Publikasjon

Tittel Nordaust-Svalbard og Søraust-Svalbard naturreservater
Undertittel Kunnskapsstatus for flora og vegetasjon
Forfattere Evju, M., Blumentrath , S. & Hagen, D.
År 2010
Kilde NINA Rapport 554: 63 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2130-6
Referat

Sysselmannen på Svalbard skal lage forvaltningsplaner for de store verneområdene på Svalbard, inkludert Nordaust-Svalbard og Søraust-Svalbard naturreservater. I forbindelse med oppstarten av dette, har Sysselmannen behov for en oversikt over eksisterende kunnskap om flora og vegetasjon fra områdene. I denne rapporten sammenstilles eksisterende kunnskap om arter og vegetasjon fra naturreservatene. Botanikere fra en rekke land har besøkt området ved flere anledninger de siste 150 årene. Kunnskap foreligger som belegg i norske herbarier og som artslister i en rekke rapporter publisert i etterkant av ekspedisjoner. Det er utført flest registreringer av karplanter og færre av moser og lav. Artsfunn og vegetasjon knyttes til lokaliteter innenfor geografiske områder i hvert naturreservat. Mange artsfunn er svært dårlig stedfestet. Funnene er grovt angitt til en lokalitet eller til et større geografisk område. Lokalitetene er stedfestet og digitalisert så godt det lar seg gjøre. Oversiktskart viser plasseringen av lokalitetene, og ved hjelp av symboler har vi forsøkt å synliggjøre usikkerheten i stedfestingen. Hver lokalitet er knyttet til en artsliste som er tilgjengelig i en Microsoft Access-database. I Nordaust-Svalbard naturreservat er det registrert 102 karplanter. Det er til sammen registrert arter fra 248 lokaliteter i naturreservatet. Det best inventerte området er Murchisonfjorden, med 61 lokaliteter. Her finnes det noen frodige, artsrike lokaliteter, som f.eks. Floraberget. Ett vegetasjonskart fra et mindre område finnes, fra Laponiahalvøya i Brennevinsfjorden. I Søraust-Svalbard naturreservat er det registrert 103 karplanter. På Edgeøya er det registrert artsforekomster fra 95 lokaliteter, mens på Barentsøya er det data fra 29 lokaliteter. For Edgeøya finnes et landskapsøkologisk kart med grove inndelinger i plantesamfunn. Et mer detaljert vegetasjonskart er laget over Rosenbergdalen. Fra den nordlige delen av Barentsøya finnes det relativt detaljerte beskrivelser av vegetasjonstyper, med to vegetasjonskart fra mindre geografiske områder. Det finnes vegetasjonskart for Svalbard på en noe grovere skala, som også omfatter de to reservatene, inkludert ett satellittbasert kart. Dette er nyttige verktøy for å peke ut lokaliteter av interesse for framtidig feltinnsats eller for å antyde områder med høy biomasse og potensielt rike områder. Men disse er kartene har ikke tilstrekkelig oppløsning til å brukes ved forvaltning av enkeltlokaliteter. Artslistene sier noe generelt om vegetasjonen innenfor en lokalitet. Men fordi stedfestingen av lokalitetene har en usikkerhet i seg, og fordi vegetasjonen er heterogen på en liten skala, kan ikke artslistene si oss noe om vegetasjonens sårbarhet for lokale påvirkningsfaktorer som ferdsel innen enkeltlokaliteter. Det er generelt et kunnskapsbehov om forekomst og utbredelse av arter i de to reservatene. Spesielt gjelder dette for rødlistearter og høyarktiske arter der Norge har et spesielt ansvar. Kunnskapsbasert forvaltning knyttet til effekter av ferdsel setter krav til kunnskap om sårbarhet og sjeldne arter innenfor enkeltlokaliteter. Det bør vurderes å inkludere lokaliteter på østsida i pågående overvåking av ferdselsslitasje og generell vegetasjonsovervåking.
Oppdragsgiver Sysselmannen på Svalbard.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no