Publikasjon

Tittel Silvopastures in Central America
Undertittel PACA – Final report
Forfattere Rusch, G.M., Pezo , D., Støen , M.A., Skarpe, C. & Ibrahim , M.
År 2010
Kilde NINA Rapport 570: 50 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2147-4
Referat

Skogbeitebruk (silvopastoralisme) er en dominerende form for kjøtt- og melkeproduksjon i Mellom- Amerika. Denne landbrukspraksisen integrerer skogbruk og beite for storfe. Landskapet er formet som en mosaikk av beitemarker med innslag av spredte trær og treklynger. PACAs viktigste mål har vært å bygge opp kompetanse om forvaltningen av de ulike beiteressursene i regionen for å kunne forbedre forvaltningen og hindre at beitemarkene forringes. Prosjektet har vært bygd opp rundt 9 MSc- og 2 PhD-oppgaver. Forskere fra de tre samarbeidsorganisasjonene har deltatt som veiledere. I løpet av prosjektperioden harPACA bidratt til å bedre kunnskapen om semi-naturlige beitemarker både fra et økologisk og et sosioøkonomisk synspunkt. Trass i at disse beitemarkene utgjør mesteparten av beiteressursene i regionen, har de tidligere fått liten oppmerksomhet. Brenning er vanlig praksis i visse områder. De sosiale og sosioøkonomiske studiene viser at brenningen er avhengig av typen jordbruksaktivitet, og at det således er ulike muligheter for å redusere skadelige effekter. Studiene illustrerer også kompleksiteten i det sosioøkonomiske systemet som avgjør valg av trær og skogbrukspraksis, her illustrert med Petén som studieområde. Prosjektet har vist at det er mulig å øke lønnsomheten og omfanget av skogbeitebruken i området. De økologiske studiene omfattet flere aspekter ved systemer med trær, buskap og beitemark. Resultatene viser at semi-naturlige beitemarker er mangfoldige og generelt dominert av lokale grasarter. Forynging av trær i beitemarker er vanlig, men etablering er begrenset av beitet og andre tiltak som gjøres for å opprettholde beitekvaliteten. Produktiviteten er like høy i semi-naturlige som i kultiverte beitemarker. I begge typene er produktiviteen påvirket av både mengde og fordelingen av nedbør, men de seminaturlige beitemarkene har en mer stabil sesongproduksjon. Beiteproduksjonen er generelt lavere under trær, men ulike tretyper (løvfellende og ikke løvfellende) har ulike effekter. Buskapens arealbruk speiles av heterogeniteten i beitemarkene. Dyrene beiter mest i de åpne arealene og bruker de skyggefulle områdene under og nære trær for å hvile. I store og heterogene innhegninger velger de ut visse beitefelter og unnviker andre. Innem et beitefelt er det noen arter som prefereres, mens de fleste arter konsumeres i forhold til deres mengde. I tørkesesongen beites mer busker og annet forvedet materiale enn i regntiden.
Oppdragsgiver NORAD.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no