Publikasjon

Tittel Storørret i Bandak og Tokkeåi
Undertittel Dokumentasjon, kunnskapsoppsummering og utfordringer
Forfattere Kraabøl, M.
År 2010
Kilde NINA Rapport 544: 30 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Lillehammer.
ISBN, ISSN 978-82-426- 2119-1
Referat

Storørreten i Bandak og Tokkeåi har med stor sikkerhet etablert seg som følge av naturlig inn-vandring etter istiden, og kan derfor kategoriseres som en klassisk storørretbestand med store bevaringsbiologiske interesser. Denne rapporten tar sikte på å dokumentere forekomsten, samt presentere nøkkeldata på bestandsstatus, livshistorie og historiske fangster for å løfte statusen opp til en ”sikker” forekomst. Hovedformålet med rapporten er å vurdere en rekke økologiske problemstillinger knyttet til reguleringene i Tokkeåi og Bandak. Følgende 7 hoved-problemstillinger er belyst med grunnlag i eksisterende litteratur, befaringer og møter. Senere korrespondanse med Statkraft, Bandak Fiskarlag og sportsfiskere er også lagt til grunn i denne sammenheng. 1. Oppvandring av gytemoden storørret fra Bandak til Tokkeåi: Det sterkt regulerte vann-føringsregimet i Tokkeåi antas å påvirke oppgangen av gytemoden storørret negativt. Oppgangen av gytemoden ørret kan derfor bli vesentlig forsinket i perioder med lav og konstant vannføring. Dette har sannsynligvis medført opphopning av gytefisk i deltaom-rådet om sommeren, men påfølgende økt fangbarhet hos garnfiskerne i nordre del av Bandak. 2. Optimal fordeling av gytefisk i elva: Kombinasjonen av lav og konstant vannføring og 17 stein- og betongterskler uten tilrettelegginger for forbivandring av storvokst ørret opp til 15 kg vurderes som begrensende faktorer med hensyn til optimal fordeling av gyte-fisk i elva. Befaringer ved de fleste terskler ved vannføringer på 3,7 m3s-1 og 18,7 m3s-1 ga imidlertid et klart inntrykk av at terskelkonstruksjonene med stor sannsynlighet påfø-rer vandringsproblemer for gytemoden storørret. Det anses derfor som sannsynlig at summen av disse tersklene vil kunne medføre en mindre optimal fordeling av gytefisk. 3. Synkronisering av vannføring opp mot gyteforløp for å forhindre stranding av gyte-groper og rogn: Det synes å være begrenset omfang av stranding av gytegroper ved lav restvannføring uten vanntilførsel fra Lio kraftverk. Dette gjelder i første rekke gyte-groper som legges i terskelbassengene. Vannstanden holdes godt i disse bassengene, og forhindrer sannsynligvis tørrlegging. Det er imidlertid grunn til å tro at stillestående vann i bassengene ved lave vannføringer kan gi dårlig oksygentilførsel til rogna, og det-te kan medføre dødelighet. Det er imidlertid knyttet stor grad av usikkerhet til dette, og undersøkelser bør gjennomføres. Gytegroper som legges i elveavsnitt mellom terskel-bassenger er i noe større grad utsatt for tørrlegging under lavvannføringer, men det an-tas at den flate elveprofilen bidrar til å gjøre dette problemet av relativt begrenset om-fang. 4. Returvandringsmuligheter for utgytt fisk: Returpassasje over de tallrike tersklene i Tok-keåi kan by på problemer dersom vannføringen er lav. Den utgytte ørreten blir da stengt inne i terskelbassengene gjennom vinteren. Dette kan medføre økt dødelighet som følge av utmagring og sykdom, og i særlig grad hos de største ørretene. Tersklene er gjerne noen titalls meter brede, og ved lav vannføring fordeles vannføringen noen-lunde likt over hele terskelen, og det er grunn til å anta at vannsøylen over selve krona kan bli for lav i forhold til fiskepassasje. 5. Minstevannføringsregime i forhold til oppvekstforhold for ung ørret: Ungfisk i Tokkeåi har sannsynligvis blitt utsatt for betydelig dødelighet i forbindelse med driftsutfall i Lio kraftverk i ekstreme tørkeperioder. Tersklene synes imidlertid å redusere stranding av ungfisk under dagens manglende minstevannføringsregime. Tersklene representerer således et vellykket, dog utilsiktet, tiltak for å verne om denne delen av ørretens livshis- torie. Men i et mer helhetlig perspektiv synes det nødvendig å evaluere tersklene nær-mere. 6. Tersklenes betydning for fiskevandringer: Den samlede betydningen av 17 terskler på vandringsmønsteret hos voksen gytefisk kan ha betydelig omfang. Dette avhenger av i hvilken grad grenseverdiene for vannmengde er overskredet, det vil si hvor stor del av vandringsperioden det er akseptable eller uakseptable forhold for passasje av terskle-ne. Dersom grenseverdiene er kjønns- eller størrelsesspesifikke, kan de samlede effek-tene påføre seleksjonskrefter på gytebestandene som følge av ulik gytesuksess mel-lom forskjellige fraksjoner av gytebestandene, samt en forskjøvet operasjonell kjønns-ratio på gyteplassene. Disse forholdene kan derfor ha en vesentlig betydning for utvik-lingen av gytebestandene i Tokkeåi over tid, og bør derfor undersøkes grundig. 7. Utvandring av ungfisk/smolt fra Tokkeåi til Bandak: Tersklene vurderes som mindre problematiske for utvandring av ungfisk/smolt fra Tokkeåi til Bandak. Dette begrunnes med at fisken er langt mindre, og at forholdet mellom fiskestørrelse og vannmengde over tersklene er mer gunstig. Dessuten har telemetristudier av elveørret på 18-36 cm vist at terskler kan passeres av ørret i denne størrelsen. Forholdene bør imidlertid un-dersøkes nærmere med vandringsstudier rettet mot ungfisk/smolt som vandrer ut av elva. Nærmere undersøkelser omkring niøyas livshistorie og leveområder, samt betyd-ning som byttefisk for ørret i deltaet og nedre deler av Tokkeåi bør også undersøkes
Oppdragsgiver Statkraft Energi AS.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no