Publikasjon

Tittel Full City-havariet : Kortsiktige effekter av oljeforurensning på friluftsliv
Undertittel Forprosjekt
Forfattere Øian, H., Skår, M., Vistad, O.I. & Andersen, O.
År 2010
Kilde NINA Rapport 573: 89 pp. Norsk institutt for naturforskning, Lillehammer.
ISBN, ISSN 978-82-426-2150-4
Referat

Denne studien er del av miljøundersøkelsene etter Full City-forliset. Studien undersøker de kortsiktige effektene av oljeforurensning på friluftsliv, det vil si fra det tidspunktet da ulykken skjedde den 31. juli 2009 og fram til vinterens ankomst samme år. Rapporten er resultat av et forprosjekt som er del av en større studie der konsekvenser av Full City havariet på friluftsliv og reiseliv på lengre sikt skal undersøkes. I løpet av sensommeren 2010 vil det bli gjennomført en survey blant befolkningen i studieområdet som vil følge opp dette forprosjektet. Spørreunder-søkelsen vil belyse hvordan folk har tatt friluftslivsområdene i bruk igjen etter vinteren 2009/2010, om det er endring i friluftslivsbruken på dette tidspunktet i forhold til bruken før hendelsen og hva slags holdninger som avspeiles i befolkningen i forhold til oljeforurensning. For å kunne si noe om eventuelle effekter av båthavariet for friluftsliv i influensområdet har det vært nødvendig å etablere best mulig kunnskap om friluftslivet i området før forliset av Full City. Det foreligger lite tallfestet datamateriale om friluftslivsbruk i området før ulykken. Likevel har noe statistisk materiale over antall døgn i gjestehavner, antall båtplasser, antall hytter, an-tall medlemmer i friluftslivsorganisasjoner etc. bidratt til å etablere en referansesituasjon i stu-dien. Den viktigste kilden for å beskrive før-situasjonen i området og å foreta vurderinger av de kortsiktige virkningene av oljeforurensningen er likevel intervjuer med personer i området, det vil si representanter for ulike lag og foreninger, miljøforvaltningen og andre ressurspersoner. Denne rapporten redegjør for før-situasjonen både gjennom beskrivelser av viktige frilufts-livsområder og av ulike friluftslivsaktiviteter. Videre vurderes de kortsiktige effektene båtforliset hadde på de ulike friluftslivsaktivitetene. Her beskrives og drøftes også folks opplevelse av sel-ve båtforliset knyttet til aktuelle teoretiske tilnærminger for folks vurdering av risiko, forbundet med dramatiske hendelser som akutt miljøforurensing kan oppleves som. Media er en viktig informasjonskanal og formidler av perspektiver og kunnskap rundt hendelser som dette. Med et spesielt fokus på friluftslivet, har det som en del av denne rapporten blitt foretatt en analyse av hvordan lokale, regionale og nasjonale aviser i løpet av sensommeren og høsten 2009 har framstilt båthavariet. Friluftsliv i influensområdet før havariet av Full City Situasjonen før Full City havarerte, preges av at studieområdet (Kragerø, Bamble og Larvik kommuner) særlig på sommerstid har vært gjenstand for en intensiv friluftslivsmessig bruk. Kyst- og skjærgårdsstrekningene det er snakk om utgjør et nærområde for en folketett region med et meget stort antall potensielle friluftslivsutøvere. I tillegg kommer det et stort antall hyt-teeiere og andre turister som søker til området spesielt om sommeren. Det er god grunn til å anta at for de fleste ferierende er friluftsliv i form bading, soling og båtutfart helt sentrale di-mensjoner ved ferien. Slik sett er det mye som taler for at kysten som ble forurenset av olje tilnærmelsesvis utgjør et nasjonalt viktig friluftslivsområde om sommeren. Turgåing, bruk av strender og utfart i fritidsbåter, samt hytte- og campingliv, ser ut til å være de mest dominerende aktivitetene. Ut fra de mange havnene i studieområdet er det vanligvis mye friluftslivsrelatert trafikk ut i skjærgården. I tillegg er det en rekke andre aktiviteter som utøves både i kjerneområdene (Jomfruland, Krogshavn/Steinvika og Mølen-Nevlunghavn) og i studie-området for øvrig. Fuglekikking, padling, dykking, bølgesurfing, brettseiling, kiting, jakt, fiske og annen sjømathøsting er aktiviteter som riktignok har en varierende grad av tilslutning, men som bedrives ved flere lokaliteter. Selv om en del øyer og holmer er berørte av oljeforurensning, er hovedvekten av områder med mye oljepåslag i Larvik og Bamble kommuner representert gjen-nom landfaste lokaliteter. For å komme til Jomfruland er man derimot avhengig av båt. Overfar-ten dit er stor sommerstid, både gjennom ferge eller taxibåt og ved bruk av fritidsbåter Folks opplevelse av hendelsen og endring i reaksjonsmønster Forprosjektet viser at havariet av Full City hadde negativ innvirkning på utøvelse av friluftsliv i studieområdet. I særlig grad gjelder dette den første uken etter forliset ettersom mye av den friluftslivsmessige bruken i stoppet umiddelbart helt opp da ulykken ble kjent. Graden av for-urensning på ulike steder la selvsagt de sterkeste premissene for muligheten til å ta områdene i bruk igjen. Tidspunktet for påbegynt og avsluttet opprenskning spiller imidlertid også en rolle. Andre faktorer, som at noen aktiviteter er mer avhengige av spesielle lokaliteter enn andre og dermed sårbare for oljesøl, må også vektlegges. Utøvelse av friluftsliv henger dessuten nært sammen med folks tilknytning til steder, noe som innvirker på personers motivasjon for å ta områder i bruk igjen. Flere steder kan det se ut til at det har tatt lang tid før områdene ble tatt i bruk på samme måter som før. Det har trolig ikke bare sammenheng med praktiske følger av forekomster av oljeforurensningen, men også usikkerhet og de følelsesmessige reaksjoner som var knyttet til hendelsen. Informantsamtalene viser at reaksjonsmønsteret knyttet til båthavariet etter ganske kort tid endret seg fra å være preget av følelser som sinne, fortvilelse og sorg til etter hvert å bli preget av optimisme og tro på framtida. Teoretiske funderte analyser av folks risikooppfatninger av dramatiske hendelser som for eksempel akutt miljøforurensning viser at den første fasen ofte har karakter av raske, instinktive og intuitive reaksjoner, mens neste fasen får mer preg av mer logiske, begrunnete og rasjonelle overveielser (Slovic et. al 2004). I dette ligger en viktig tids-dimensjon som også er overførbar til situasjonen etter havariet av Full City. Vårt hovedinntrykk fra intervjuene er at det skjedde en generell endring i folks reaksjonsmønster fra å være preget av sorg, sinne og fortvilelse til gradvis å bli preget av optimisme og lettelse. Flere uttrykker at de umiddelbart hadde en følelse av å bli frarøvet noe svært betydningsfullt, der kystens verdi som rekreasjonsområde var et viktig element. Utviklingen i reaksjonsmønster over tid finner vi igjen på ulike hold. Mediestudien viser en ut-vikling i fokus fra dramatikk, frustrasjon og sinne de første dagene til et mer optimistisk fokus. Samtidig som fokus i media og i folks bevissthet gradvis ble endret fra dramatikk til optimisme og lettelse, begynte folk å ta friluftslivsområder i bruk igjen. Dette skjedde parallelt med fram-driften i oppryddingsaksjonen. Det faktum at folk med egne øyne så at noen tok ansvar for å ta vare på deres mest betydningsfulle rekreasjonsområder, ga folk tro på framtida. Svært mange trodde høsten 2009 at forholdene for friluftsliv i influensområdet skulle være tilnærmet lik en normalsituasjon igjen sommeren 2010. Flere informanter legger også vekt på betydningen av informasjon og visshet som etter hvert kom på plass. Spesielt de første dagene etter havariet var det uklarhet omkring proporsjonen ved ulykken. Dermed var det også stor grad av usikkerhet med hensyn til konsekvensene. I lys av de svært pessimistiske bilder som mange ser ut til å ha dannet seg de aller første timene og dagene - som ble dannet i en situasjon av engstelse og sinne og mangel på informasjon og kunnskap om omfang og konsekvenser - bidro selve opprydningsaksjonen og en viss oversikt over forurensningens art og omfang utvilsomt til at manges følelse av avmakt ble erstattet av tro på framtida. Effekter av båthavariet på ulike friluftslivsaktiviteter Vurderingene av virkningene på friluftslivet inndeles i to faser. Den første er den umiddelbare fasen. Denne viser til perioden som varte fram til folk oppfattet at de hadde en viss oversikt over omfanget av oljesølet, både når det gjelder forskjellige lokaliteter og med tanke på umid-delbare konsekvenser for utøvelse av friluftsliv. Den andre fasen gjelder det som her benevnes kortsiktige virkninger og betegner tidsrommet fram til vinteren. Tidspunktet for når det umiddel-bare fasen opphører vil i noen grad variere med hvilke aktiviteter og lokaliteter det er snakk om. Dette har igjen sammenheng med at de adferdsmessige endringene påvirkes av forskjeller i befolkningens risikovurderinger. Vi skiller mellom grader av negative konsekvenser: A = svært negativ effekt, B = negativ effekt, C= lite negativ effekt, D= ingen negativ effekt (tabell A). Bruk av fritidsbåter Vårt hovedinntrykk er at bruken av fritidsbåter i hele studieområdet skal ha blitt merkbart mind-re de første dagene etter at Full City havarerte. I hvilken grad fritidsbåttrafikken framsto som lavere enn normalt for årstiden synes å variere mellom de tre kommunene. I Kragerø skal bru-ken av fritidsbåter ha tatt seg forholdsvis raskt opp igjen, mens den i Bamble og Larvik skal ha vært mindre enn normalt resten av sesongen. Det kan synes som om kjerneområdene i Larvik kommune ble mest rammet fordi båthavnene i Nevlunghavn ble stengt for resten av sesongen. Effektene settes her til svært negative (A) for både den umiddelbare og kortsiktige fasen. Kjerneområdet i Bamble (Krogshavn og Steinvik) har ikke egne båthavner. Det skal likevel forekomme at folk legger til med småbåter der, og Full City-havariet førte til at denne muligheten ble borte for resten av sesongen. I tillegg ble vik-tige utfluktsmål i nærheten av dette kjerneområdet rammet av oljesøl, og mye tyder på at hen-delsen i seg selv gjorde at båttrafikken langs kysten og skjærgården sørvestover fra Lange-sund stoppet mer eller mindre opp de aller første døgnene. Enkelte steder ble båter stengt inne av lenser som ble lagt ut. Konsekvensene settes følgelig også her til svært negativ (A) for den umiddelbare fasen. Utover august tok båttrafikken imidlertid seg noe opp, spesielt blant fastbo-ende som er godt kjent i skjærgården fra Langesund til Kragerø. De kortsiktige virkningene for båttrafikken settes i dette tilfellet derfor til negativ (B). På Jomfruland finner det meste av båt-trafikken sted fra innsiden av øya der oljepåslagene var små. Likevel var nedgangen i båttra-fikken til Jomfruland dramatisk de to-tre første dagene. Ettersom båttrafikk langt på vei er en forutsetning for friluftslivet på Jomfruland, vurderes de virkningene i dette tilfellet til svært nega-tive (A) for den umiddelbare fasen. Ettersom båttrafikken ser ut til å ha tatt seg raskt opp igjen, settes de kortsiktige virkningene til lite negative (C) for Jomfrulands del. Turgåing Med unntak av folk som tok seg fram til de forurensede strandområder for å få en oversikt over omfanget av oljeutslippet, er det lite som tyder på at det foregikk turgåring i vanlig forstand ved strendene i kjerneområdene i den umiddelbare fasen. Muligheten til å gå turer helt nede langs stranda ble spesielt de første ukene begrenset flere steder i studieområdet, både av selve for-urensningen og av opprydningsaksjonen. Båthavariet ser ut til å ha hatt mest negative konse-kvenser for turgåing ved Mølen-Nevlunghavn og i kjerneområdet ved Langesund. For disse to kjerneområdene settes virkningene til svært negative (A) for turgåing i den umiddelbare fasen. På den ene siden ser det ut til at en god del personer relativt rakst aksepterte at det med noen tilpasninger var mulig å gå turer langs etablerte stier i områdene. På den andre side er det mye som taler for at selve turopplevelsen for mange ble forringet ettersom deler av de mest brukte stiene ligger tett inntil sterkt forurensede områder. De kortsiktige effektene på turgåing betrak-tes derfor som negative (B) i dette tilfellet. Når det gjelder Jomfruland er det i første rekke et noe mindre benyttet turområde som ble skadelidende av oljeforurensning. Effekten vurderes derfor samlet sett for denne lokaliteten som liten negativ (C), både med tanke på den umiddel-bare fasen og når det gjelder effekter fram til vintersesongen startet. Bademuligheter Bading, soling og strandopphold er blant de aller viktigste friluftslivsaktivitetene i influensområ-det om sommeren fordi den utøves av svært mange. Muligheten til bading ser ut til å ha blitt oppfattet som umulig når det gjelder den umiddelbare fasen i kjerneområdene i Bamble og Larvik. For denne fasen vurderes følgelig effektene som svært negative (A) når det gjelder Mø-len-Nevlunghavn, Krogshavn og Steinvika. De to badestedene ved Langesund forble stengt resten av badesesongen, mens det etter hvert skal ha forekommet bading ved Oddane sand. Følgelig settes de kortsiktige virkningene for Mølen-Nevlunghavn til negative (B). Virkningen av oljeforurensingen var noe mindre direkte på Jomfruland. Riktignok stoppet overfarten av som-mergjester mer eller mindre opp de aller første dagene. Som en følge av dette ble det svært få folk å se på strendene på innsiden av øye, som ellers er mye brukt. Like fullt var det i følge in- formanter enkelte som badet ved den mest brukte badestranden på Jomfruland, Tårnbrygga, allerede dagen etter forliset. Virkningene på bademulighetene i den umiddelbare fasen settes på denne bakgrunn til negative (B). De få som pleier å bade på den oljeforurensede yttersiden skal imidlertid ha avstått fra dette resten av sesongen. På denne bakgrunn settes de kortsiktige virkningene når det gjelder bademuligheter på Jomfruland til liten negativ (C). Hytter, camping og annen overnatting Båthavariet hadde ulike effekter på hytte- og campinglivet, ettersom det varierer hvor nære ol-jeforurensing hyttene og campingplassene befinner seg. I denne sammenhengen skiller Mø-len-Nevlunghavn seg særskilt ut, ettersom dette er det eneste kjerneområdet i studien der et større hytteområde og en campingplass befinner seg ved en av de aller mest forurensede loka-litetene. Virkingene i den umiddelbare fasen vurderes her som svært negative (A). Med tanke på de kortsiktige effektene er disse mindre dramatiske ettersom enkelte av de aktivitetene som gjerne knyttes til hytteliv (som for eksempel turgåing) gradvis ble muliggjort. De kortsiktige ef-fektene vurderes her som negative (B). Til tross for at det finnes forholdsvis mange hytter nære strender med oljepåslag på Jomfruland, vurderes virkningene der totalt sett som noe mindre enn ved Mølen-Nevlunghavn. Dette har sammenheng med at oljeforurensningen var avgrenset til deler av øya som er mindre sentrale når det gjelder typiske aktiviteter knyttet til hyttelivet. Følgelig vurderes effekten av oljeforurensningen på hyttelivet på Jomfruland derfor som liten negativ (C) for begge faser. Ved kjernelokaliteten i Langesund er det ingen hytter og effekten må således vurderes som ikke negativ (D). Bølgesurfing, brettseiling og kiting Bølgesurfing, brettseiling og kiting er aktiviteter som er avhengige av gode lokaliteter og derfor sårbare for oljesøl. Så snart opprenskningsaksjonen var avsluttet, skal området ved Saltstein i Larvik ha blitt tatt i bruk igjen. Saltstein ved Mølen har en unik status for surfere og motivasjo-nen for å ta dette området i bruk til tross oljeforurensing var derfor trolig spesielt høy. Like fullt vurderes i dette tilfellet effektene som svært negative (A) for både den umiddelbare og kortsik-tige fasen. Dette har sin årsak i at arbeidet med sanering i dette området varte til over midten av september, samtidig som et urenset referanseområde ble avsatt her. Det siste skal ha med-virket til at brettene ofte ble tilgriset. Det skal bare i svært begrenset grad ha forekommet brett-seiling med utgangspunkt i Krogshavn og Steinvika før Full City-havariet. Siden disse område-ne ble avstengt for lengre tid, settes umiddelbare og kortsiktige effekter likevel til liten negativ (C). Når det gjelder Jomfruland later det til at bølgesurfing, brettseiling og kiting ikke forekom under den umiddelbare fasen, men at det i løpet av september/oktober i noen grad ble gjen-opptatt. Effekten i den først nevnte fasen settes derfor til svært negative (A), mens den kortsik-tige virkningen settes til liten negativ (C). Padling Flere yndede mål for padlerne (f.eks. Bramskjæra, Såstein og Stråholmen) ble forurenset av olje. Det skal ikke ha vært padleaktivitet i studieområdet de aller første dagene etter båthavari-et. Virkningene for havpadling i akuttfasen settes til svært negativ (A) i alle kjerneområder. Med visse tilpasninger til oljeforurensningen skal havpadling i løpet av en uke eller to blitt aktuelt igjen. Vissheten om omfang og konsekvenser av forurensningen skal likevel ha lagt en klar demper på aktivitetene for mange og de kortsiktige effektene vurderes som negative (B). Det siste gjelder for padling med utgangspunkt i kjerneområdene i Larvik og Bamble. Jomfruland ble mindre berørt i denne sammenhengen ettersom padling i hovedsak foregår på innsiden av øya. I akuttfasen skal enkelte ha padlet i Jomfrulandsrenna, men rapportene går ut på at man stedvis møtte på oljefilm. Virkningene av oljeforurensning fra Full City på havpadling vurderes i akuttfasen som negativ (B). Senere i løpet av sensommeren og høsten skal padling ha blitt opplevd som forholdsvis uproblematisk med tanke på oljeforurensning. Likevel forteller padlere om at opplevelsen kunne arte seg annerledes i den forstand at man under padleturen stadig rettet oppmerksomheten mot spor av oljeforurensning, samt at ilandstigning innover i Skjær-gården enkelte steder medførte kontakt med olje. På denne bakgrunn settes virkningene for padling ved Jomfruland likevel til liten negativ (C). Sjømathøsting, fiske og jakt Fritidsfiske fra båt og fra land skal ha stoppet opp de aller første dagene etter båtforliset. Jakt på ærfugl ble i hele influensområdet avlyst høsten 2009, og i studieområdet skal det generelt ha blitt jaktet mindre på sjøfugl enn vanlig. Mattilsynet anbefalte 7.9.2009 at det ikke fis-kes/fangstes i synlig oljeforurenset område, og at fisk og sjømat som lukter/smaker olje ikke skulle spises. Dette rådet varte fram til mars 2010. I alle tre kjerneområdene ser det ut til at virkningene av oljeforurensningen var svært negativ (A) i den umiddelbare fasen. En tid hers-ket det stor usikkerhet i befolkningen om hvor vidt det var tilrådelig å spise fisk og annen sjø-mat, og det kan virke som en god del avsto fra fritidsfiske langt utover det som kan regnes som den umiddelbare fasen. Fritidsfiske fra land ble umuliggjort i de delene av kjerneområdene som ble avstengt i flere måneder. I Nevlunghavn ble havna stengt for lengre tid. Dette umuliggjorde fritidsfiske med båt som til vanlig finner sted med utgangspunkt i båthavnene der. For Mølen-Nevlunghavn settes på denne bakgrunn effekten på sjømathøsting, jakt og fiske til svært nega-tiv (A) når det gjelder den første fasen og til negativ (B) når det er snakk om kortsiktige effekter. Fritidsfiske i båt med utgangspunkt i Krogshavn/Steinvika forekommer vanligvis i liten eller ing-en grad, og jakt på sjøfugl foregår mest ute i skjærgården. Ettersom det i hovedsak bare er snakk om fiske fra land, settes effekten av oljeforurensingen negativ (B) for begge fasene. Når det gjelder Jomfruland er selve øya lite aktuell med tanke på jakt. Fiske har fra før blitt mindre attraktivt ettersom det skal være lite fisk å få i farvannene rett utenfor øya. Derimot skal det her være svært vanlig å plukke blåskjell og fange krabber. Dette ble det slutt på resten av dette året. Virkningene av oljeforurensingen settes for dette kjerneområdet derfor også her til negativ (B) for begge fasene. Dykking Båthavariet ser ut til å ha lagt sterke begrensninger på de sedvanlige mønstrene i dykkeaktivi-teten i studieområdet den første uken etter oljehavariet. Når det gjelder den umiddelbare fasen vurderes effektene følgelig som svært negative (A). Etter noen få dager ble det foretatt dykk blant medlemmene i lokale dykkerklubber. Som en tilpasning til oljeforurensningen fant imidler-tid disse i mange tilfeller sted på alternative lokaliteter. Mye brukte dykkersteder (Bramskjæra og Såstein) ble hardt rammet av oljeforurensning. De kortsiktige effektene for dykking vurderes som negativ (B) for kjerneområdene i Larvik og Bamble. Vi har i løpet av arbeidet med rappor-ten ikke blitt gjort kjent med at det foretas dykk med utgangspunkt i lokaliteter på selve Jomfru-land. Under forutsetning av at dette er riktig, vurderes effektene på dykking i dette kjerneområ-det for begge faser som ikke negativ. Fuglekikking Fuglekikking ble viktig i tiden etter båthavariet, og ornitologisk interesserte bidro med sin kom-petanse både i arbeidet med å redde skadet fugl og i å telle fugler. Den aktiviteten som ama-tørornitologer og andre fuglekikkere bedrev i tiden etter Full City-havariet var primært orientert mot konsekvensene for fuglelivet. Følgelig fikk aktiviteten et annet og negativt innhold enn den ellers ville ha hatt. I alle tre kjerneområder settes den umiddelbare effekten av oljesølet til ne-gativ (B). Fugletrekkene i løpet av høsten 2009 skal derimot ha blitt observert mer eller mindre som normalt. Ettersom fokuset på hvilke skader oljeforurensning kunne påføre fugl varte langt utover den umiddelbare fasen settes de kortsiktige virkningene til liten negativ (C) i alle kjerne-områdene. Medieanalysen Det er brukt ulike metoder for få fram ulike mediers oppslag om havariet, og om konsekvense-ne av dette. Vi har lagt hovedvekten på de tre lokale avisene Varden, Telemarksavisa (begge Skien) og Østlands-Posten (Larvik). I tillegg belyser vi ”utenfra-perspektivet” ved å studere riksmedier (NRK) og Osloaviser (særlig Aftenposten og VG). En leserundersøkelse presentert i Dagbladet på nyåret viste at Full City-saken lå på fjerdeplass i landet blant saker i 2009 som hadde gjort størst inntrykk. I NRK Telemark (ved årsskiftet) blir saken nevnt først blant tre-på-topp sakene i 2009. Det er ikke slik i nabofylkene Vestfold og Aust-Agder, der det også var ol-jesøl og oljepåslag. Vi identifiserer tre hovedfaser i måten mediene dekker saken, men det er ikke skarpe over-ganger mellom fasene. Den første fasen kaller vi ”Den akutte fasen” og den er egentlig todelt. Den starter med en ”Katastrofefase” som går over i en ”Frustrasjonsfase”. Slik vi identifi-serer hele Fase 1 i mediene så varer den ca to uker. Den starter katastrofepreget pga. den umiddelbare sjokkreaksjonen når oljen slår på land og store ord som ”katastrofe” og ”trage-die” blir brukt, kombinert med feite bokstavtyper og dramatiske bilder (ikke minst av oljetilsølt fugl). Media uttrykker sterke følelsesreaksjoner, med sorg og sinne. Men fokuset utvikler seg ganske fort til en frustrasjonsfase: Til tross for mye informasjon i avisene så melder mange at de ikke forstår prioriteringene i redningsarbeidet, lenser kommer for seint på plass, og de får ikke selv delta i arbeidsinnsatsen for å renske opp i sine nære og kjære kystområder. Avisinn-legg uttrykker frustrasjon over at friluftsområdene og ”der folk bor” må vente. Naturvernområ-der, sjøfugl og den store profesjonelle innsatsen har prioritet i ”Den akutte fasen”. Fase 2 kaller vi ”Frivillig grovrensing” og strekker seg fra midten av august til midten av september. I den-ne perioden blir frustrasjonen mer og mer avløst av optimisme. Den store innsatsen på verne-områdene blir avløst av innsats på friluftsområder, de frivillige blir sterkt engasjerte og gjør en kjempejobb. Media følger framdriften, og stor innsats fra de frivillige blir fulgt av tydelig (og avisformidlet) effekt og forbedring i strandområdene. Optimismen får tak. Fase 3 kaller vi ”Fin-rensking” og strekker seg fra midten av september og fram til arbeidet tar vinterpause. Da er det ennå synlig olje igjen, men det er en udiskutabel optimisme og det blir uttrykt glede over hvor bra det har blitt. Det blir til og med uttrykt i avisene at opprensking til så godt resultat kan virker mer positivt enn negativt på hvordan folk vil vurdere Telemarkskysten framover. Krogs-havn og Steinvika blir åpna for bruk igjen. Nå håper en at høst- og vinterstormer vil hjelpe på med enda mer finrensking. Det er en klar parallell i hva som blir fokusert og når, mellom de lokale og de nasjonale medi-ene. Det er tendenser også i de nasjonale til både å dramatisere og avdramatisere det som har skjedd og skjer i påslagsområdet, og omkring effektene av påslaget. Det gjelder for eksempel måten faglige kilder blir referert eller vinklet. Det er en særlig dramatiserende effekt i måten VG og Aftenposten bruker kart, som gir inntrykk av at oljepåslaget er svært omfattende. Dette al-vorspreget står ikke i perspektiv til medienes egen referering (som riktignok kommer seinere) av de kartleggingene som er gjort og som sier at 5 % av samlet strandlinje i Telemark fikk olje-påslag. Allerede i det vi kaller ”katastrofefasen” er både VG, Aftenposten og Dagbladet ute med de første beroligende oppslag: Dette er ingen miljøkatastrofe. Og utover i august og tidlig september: … mindre skader enn først antatt, … vellykket ryddeaksjon, … sårbare rullestein-strender, men robuste økosystem. Og i november kommer de samme oppsummeringer og po-sitive framtidsvurderinger som i Telemarksavisene: Vinterpause i opprenskningsaksjonen, og en håper på rensehjelp fra vinterstormene. Vårt hovedinntrykk er at friluftsliv fikk en forholdsvis stor plass i medias framstilling etter Full City havariet. Men selve friluftslivet var mer underforstått og sporadisk nevnt; det var tilstanden i de viktige friluftsområdene i strandsonen som fikk oppmerksomheten. I ”den akutte fasen” var dette med negativt fortegn (”tragedie”-oppslag om oljesøl, oljelukt, ikke mer bading i år, osv), men fra midten av august og utover kom oppslagene som ros om stor innsats og effektiv opp-rensking som gir gode resultater på tilsølte strender. Det er en forskjell mellom de tre fylkene med oljepåslag (Telemark, Vestfold, Aust-Agder), i hvilken oppmerksomhet oljesølet, opprenskingsarbeidet og derved friluftsområdene får i medi-ene. Og mengden oppslag avspeiler hvor omfattende skadevirkningene har vært i de ulike om-rådene. Vi kan ikke se at det er systematiske forskjeller mellom de tre ”hovedavisene” Tele-marksavisa, Varden og Østlandsposten i hvordan de vinkla temaet oljesøl og friluftsområder. Slik media har vinkla Full City-saken og særlig utviklinga gjennom høsten (både de tre største lokalavisene og Osloavisene), så er det sannsynlig at en heller har bygget en forestilling om at neste sesong blir ”som i gamle dager”, enn en forestilling om at områdene er ødelagt for lang tid. Tabell A: Grader av effekter av båthavariet på de ulike fritidsaktivitetene innenfor de tre kjerneområdene, i akuttfasen og videre de kortsiktige effektene: A = svært negativ effekt, B = negativ effekt, C= liten negativ effekt, D= ingen negativ effekt.
Oppdragsgiver Kystverket.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no