Publikasjon

Tittel Etablering av overvåkingsfelter for markvegetasjon i Endalen, Svalbard 2009
Undertittel
Forfattere Aarrestad, P.A., Bakkestuen, V., Hassel , K., Stabbetorp, O.E. & Wilmann, B.
År 2010
Kilde NINA Rapport 579: 28 pp + Vedlegg. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2156-6
Referat

Markvegetasjonen på Svalbard forventes å bli påvirket av klimaendringer, samtidig som tilførsel av miljøgifter, sur nedbør og langtransportert nitrogen kan øke som et resultat av økt nedbør og økt avsmelting av snø og is. Som et ledd i den pågående overvåking av miljøet på Svalbard ble det etablert en stasjon for overvåking av markvegetasjon i Endalen i 2009. Målsettingen er å avdekke mulige effekter av klimaendringer, sur nedbør, eutrofiering og annen luftforurensing på bakkenær vegetasjon. Endalen ligger i mellomarktisk region i et relativt varmekjært område på Svalbard nær Longyearbyen med løsmasser fra sedimentære bergarter som sandstein, siltstein og leirskifer. Etableringen av stasjonen følger tilsvarende metodikk som for vegetasjonsøkologisk overvåking i Program for terrestrisk naturovervåking (TOV) på fastlandet, der arters forekomst og mengde overvåkes i permanent oppmerkede analyseruter i de viktigste floristiske og økologiske gradienter innen overvåkingsområdet. Økologiske parametere som kan forklare artssammensetning og endring i vegetasjon måles samtidig. Analysene gjentas med jevne mellomrom hvert femte år. I Endalen ble det valgt å overvåke vegetasjon i en gradient fra reinroserabb, via kantlynghei til grassnøleie, med vekt på overgangssoner mellom de tre habitatene. Ti analysefelter à 5 m x 10 m ble subjektivt lagt ut i den sørøsteksponerte dalsiden, to felter i hvert habitat og to felter i hver overgangssone. I hvert felt ble det lagt ut 5 analyseruter à 0,5 m x 0,5 m med tilfeldig plassering av rutene. I hver analyserute ble det bl.a. registrert prosent dekning av total vegetasjonsdekke, feltsjikt, bunnsjikt, strø, stein og åpen jord, død kantlyng og avstand til nærmeste kantlyngbestand. Vegetasjonen i rutene ble analysert ved hjelp av 0,5 m x 0,5 m aluminiumsrammer inndelt i 16 småruter. I hver av smårutene ble forekomst og fravær av alle karplanter, moser og lav registrert. I tillegg ble dekning av hver art innen analyseruta angitt i prosent. Alle analyseruter og småruter ble fotografert med digitalt kamera. Det ble samlet inn jordprøver for målinger av jordfuktighet, jordtetthet og for kjemisk analyse av jordparametere rett utenfor analyserutene i tilsvarende vegetasjon som inne i ruta. Jordfysikalske parametere er analysert, men prøver til kjemisk analyse ligger lagret. En temperaturlogger ble satt ned i øvre jordlag utenfor hver analyserute for kontinuerlig måling hver tredje time. Loggerne må tømmes for data en gang i året. Antall kryptogamer i analyserutene, særlig bladmoser, er betydelig høyere enn antall karplanter, og diversiteten er størst i det mest våte grassnøleiet. Ordinasjonsanalyser viser en gradient i vegetasjonen fra relativt tørre, vindeksponerte reinroserabber med grovt mineralrikt substrat, via arter som er mer tilpasset et humusrikt jordsmonn i mer beskyttet kantlynghei til fuktigere, moserike grassnøleier. Trolig er vegetasjonen også påvirket av en gradient i mikroklima fra rabb til snøleie. De femti analyserutene av vegetasjonens artssammensetning vil sammen med målinger av jordtemperatur og kjemiske analyser av jordsmonnet gi et godt grunnlag for å avdekke eventuelle fremtidige vegetasjonsendringer knyttet til klimaendring og forurensing. Det bør vurderes å utvide overvåkingsprogrammet til også å omfatte mer kjølige vegetasjonselementer i overgangen mellom mellomarktisk og høyarktisk region.
Oppdragsgiver Norsk Polarinstitutt.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no