Publikasjon

Tittel Ferdsel i villreinens leveområder
Undertittel
Forfattere Strand, O., Gundersen, V., Panzacchi, M., Andersen, O., Falldorf , T., Andersen, R., Van Moorter , B., Jordhøy, P. & Fangel, K.
År 2010
Kilde NINA Rapport 551: 101 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2127-6
Referat

Store utfordringer i villreinforvaltningen Hovedmålet med denne rapporten er å gi innspill om villrein og ferdsel til det pågående arbei-det med regionale arealplaner for de nasjonale villreinområdene som omfatter i alt 10 fjellom-råder i Sør-Norge. I rapporten hentes eksempler fra Setesdal–Ryfylkeheiane, Hardangervidda og Rondane Nord. Det finnes en hel del kunnskap som kan brukes inn i disse planene. Det er blant annet mer enn nok kunnskap til å kunne si at utbygging av infrastruktur i randsonene og inne i villreinområdene, og ferdsel og trafikk som følge av dette, har medført betydelige end-ringer i villreinens atferd og arealbruk. Mange studier har dokumentert villreinens responser på forstyrrelser, både på fysiologisk nivå, som kortvarige atferdsendringer og som regionale effek-ter der forstyrrelser eller tekniske inngrep påvirker reinens arealbruk. Viktige forskningsmål fremover vil være å få bedre dokumentasjon på hvilken funksjonell betydning ferdselen har på villreinens biologi og bestandsdynamikk. Større presisjon og fleksibilitet i forvaltningen Rapporten må leses inn i en kontekst der det er mange ulike endringsprosesser som pågår tilknytta bruk–vern-problematikk, og at vi nå ser konturene av en forvaltning som i større grad er målstyrt og etterprøvbar enn det den tidligere regelstyrte forvaltningen var i stand til å være. På samme måte som verneområdene i større grad beveger seg fra en ”vernefase” til en ”drifts-fase”, vil også villreinens områder ha større krav til mer fleksible forvaltningsløsninger. Følgelig kreves mer presis kunnskap om bruk, ferdsel og effekter av denne. Dette gjelder eksempelvis ferdsel og framtidig ferdselomfang i forhold til politiske signaler om økt næringsmessig bruk av verneområdene, jfr. Fjellteksten. I forhold til utviklingstrekkene for villreinens leveområder, vil dette by på betydelige utfordringer. Forvaltningen vil for eksempel etterspørre mer spesifikk og situasjonsbetinget kunnskap som vil utfylle mye av den generelle forskningen som allerede er gjennomført knyttet til respons, barrierer og arealunnvikelse. Derfor trengs det mer kunnskap om folks bruk av villreinområdene. Til nå har denne type kunnskap vært mangelfull og de nylig oppstarta FoU- prosjektene i Snøhetta og Rondane ble nettopp satt i gang for å øke presi-sjons- og kunnskapsnivået med henhold til ferdsel og bruk av disse villreinområdene. Kunnskap om ferdsel Forstyrrelsesstudier har stort sett betrakta den menneskelige aktiviteten som en konstant stør-relse, og en har i liten grad hatt muligheter til å nyansere ferdselsintensiteten i tid og rom eller mellom ulike brukergrupper. Uten en beskrivelse av den dynamiske bruken av infrastrukturen, har det vist seg vanskelig å produsere presis kunnskap om tersklene for effekter av ferdsel på villrein. Slik kunnskap er helt nødvendig for å diskutere seg frem til forvaltningsmessige mål for akseptabel bruk og påvirkning. I rapporten vises det til hvordan vi ser for oss at ferdselens dy-namiske egenskaper kan beskrives ved hjelp av en kombinasjon av ulike metoder. Data fra Rondane 2009 viser at folk i stor grad benytter seg av eksisterende infrastruktur, og det meste av ferdselen er konsentrert til noen viktige utfartsområder og langs hovedstinettet. Med ut-gangspunkt i to metoder ble det identifisert at omlag 90 % (henholdsvis 88 % og 91,5 %) av de besøkende til Rondane hovedsakelig ferdes langs hovedstinettet, og ferdselen er da hovedsa-kelig knyttet til arealer med stor grad av tilrettelegging. Dette forklarer at indikatorer fra eksiste-rende infrastruktur har stor relevans i analyser av villreinens atferd og arealbruk. Vi viser ek-sempler på dette fra Hardangervidda og Setesdal–Ryfylkeheiane. Resultatene fra Rondane viser i tillegg at ferdselen er svært dynamisk over tid, og viktige variable er årstider, høy–lavsesong barmark, helg–hverdag, dag–natt, jakt–ikke jakt, samt faktorer som vær- og førefor-hold. Dette kompliseres ytterligere ved at disse faktorene har ulik betydning på ulike steder. De besøkende til Rondane har generelt et ønske om god komfort og stor grad av tilrettelegging. Kunnskap om ferdsel Forstyrrelsesstudier har stort sett betrakta den menneskelige aktiviteten som en konstant stør-relse, og en har i liten grad hatt muligheter til å nyansere ferdselsintensiteten i tid og rom eller mellom ulike brukergrupper. Uten en beskrivelse av den dynamiske bruken av infrastrukturen, har det vist seg vanskelig å produsere presis kunnskap om tersklene for effekter av ferdsel på villrein. Slik kunnskap er helt nødvendig for å diskutere seg frem til forvaltningsmessige mål for akseptabel bruk og påvirkning. I rapporten vises det til hvordan vi ser for oss at ferdselens dy-namiske egenskaper kan beskrives ved hjelp av en kombinasjon av ulike metoder. Data fra Rondane 2009 viser at folk i stor grad benytter seg av eksisterende infrastruktur, og det meste av ferdselen er konsentrert til noen viktige utfartsområder og langs hovedstinettet. Med ut-gangspunkt i to metoder ble det identifisert at omlag 90 % (henholdsvis 88 % og 91,5 %) av de besøkende til Rondane hovedsakelig ferdes langs hovedstinettet, og ferdselen er da hovedsa-kelig knyttet til arealer med stor grad av tilrettelegging. Dette forklarer at indikatorer fra eksiste-rende infrastruktur har stor relevans i analyser av villreinens atferd og arealbruk. Vi viser ek-sempler på dette fra Hardangervidda og Setesdal–Ryfylkeheiane. Resultatene fra Rondane viser i tillegg at ferdselen er svært dynamisk over tid, og viktige variable er årstider, høy–lavsesong barmark, helg–hverdag, dag–natt, jakt–ikke jakt, samt faktorer som vær- og førefor-hold. Dette kompliseres ytterligere ved at disse faktorene har ulik betydning på ulike steder. De besøkende til Rondane har generelt et ønske om god komfort og stor grad av tilrettelegging. Responser på lineære barrierer Menneskelig ferdsel langs faste løyper og stier kan potensielt oppfattes som en lineær struktur og barriere. Vi viser et eksempel fra Rv45 og Bjørnevatn-området i Setesdal Austhei, som er en tydelig barriere med veg, hyttefelt og kraftutbygging, og hvor vi har tilgang til et betydelig datasett fra radiomerka dyr. Resultatene herfra samsvarer med andre forskningsresultater som viser at slike strukturer kan fungere som barrierer og at de derfor kan være til større eller mind-re hinder for dyras normale arealbruk. Ved hjelp av GPS-data, dels høyintensive data, har vi dokumentert reinens atferd i forbindelse med kryssing av Rv45 i Setesdal Austhei. Resultatene herfra dokumenterer dyras atferd i forbindelse med kryssingen og gir et stort presisjonsnivå og detaljert kunnskap til bruk i en forvaltningssammenheng. Samtlige av de radiomerka simlene kryssa Rv45 og aksen over Bjørnevatn to ganger hvert år, slik at vi i alt har registrert 45 passe-ringer av dette området. Et særtrekk ved krysningene er at de er synkrone i tid og at de skjer i løpet av en kort tidsperiode om våren og nordover igjen over et lengre tidsrom om høsten. Vi ser også at hovedtyngden av krysningene i dalføret foregår i tre–fire konsentrerte områder. Krysningene gjennomføres ofte nattestid eller ved dårlige værforhold og med nølende atferd mot dalføret, etterfulgt av rask krysning og mer stabil retning og hastighet etter at krysningen er gjennomført. Funksjonelt er dyretrekket over Rv45 knyttet til reinens veksling mellom geogra-fisk atskilte vinterbeiter, kalvingsområder og sommerbeiter. Påvirkningen av trekkorridoren ved Bjørnevatn og muligheten for at denne skal mistes som følge av menneskelig aktivitet, er et godt eksempel på det vi kan kalle funksjonelle effekter. Temporære effekter av forstyrrelser Resultatene fra analysene i Rondane er i samsvar med en forventa respons på forstyrrelser. Vi fant endringer i dyras arealbruk og atferd som indikerer at de reagerer på økning av ferdselen om sommeren, samtidig som at vi ser atferds- og arealbruksendringer som kan knyttes til endringer i forstyrrelsene under jakta. Høysesongen er kort og intensiv i Rondane, fra slutten av juli og til ca. 10 august, etterfulgt av en periode med lavere ferdselsintensitet frem til villreinjakta starter den 20. august. Vi ser at dyra i gjennomsnitt hadde større avstand til stinettet og at de samtidig brukte relativt små områder, som igjen ser ut til å være knyttet til variasjon i ferdselsintensitet. Tilsvarende resultater er funnet fra langt mer omfattende data og tidserier fra Hardangervidda, selv om man her i mindre grad er i stand til å fastslå om dette skyldes naturlig beitebruk eller om det er en respons på ferdsel. I materialet fra Hardangervidda viser analysene at det er mulig å modellere reinens arealbruk ved hjelp av kartfesta informasjon om beiter, kvalitet på vinterbeiter, snødybde, topografi, høgde over havet og solinnstråling. Analysene viste også at både avstand til veg, hytter og løypenett hadde en betydelig effekt i modellene, og at avstand til det merka stinettet hadde størst effekt i modellen for sommersesongen. Regionale effekter av ferdsel For å teste de regionale responsene på forstyrrelser viser vi eksempel fra et omfattende data-sett som er samlet inn på Hardangervidda. Habitatmodellene som er grunnlaget for analysen bygger på to hovedforutsetninger; for det første at vi kan estimere forskjellene på brukt og po-tensielt tilgjengelig habitat, dernest at vi har tilgang til data som kan forklare denne forskjellen. Analysen tar utgangspunkt i en modell for tilgjengelig habitat og GPS-data som ble samla inn i årene 2001 tom 2005. En rekke faktorer viste seg å ha en viss prediktiv evne i modellen fra Hardangervidda; variabler som høgde over havet, topografi, helning på terrenget, solinnstråling og vegetasjonstype ga alle signifikante bidrag til modellene. Analysene viste betydelige effekter av ulike variabler (avstand til veg, hytter og løypenett) som er knyttet til ferdsel. Sommerstid viser analysene at løypenettet har store effekter på reinens arealbruk, og store områder med potensielt habitat brukes mindre enn man skulle forvente. Når det gjelder modellene for vinte-ren ser vi at det i hovedsak er i østlige deler av vidda at de estimerte habitatverdiene endres mest når vi fjerner effektene av veg og hytter. For å illustrere effekten av det vi kan kalle ”for-styrrelseskomponentene” i modellene har vi laga fire ulike kart der vi har vist henholdsvis sommermodellen og vintermodellen for Hardangervidda med og uten effektene av avstand til løypenett, veg og hytter (sommer) og avstand til veg og hytter (vinter). Forvaltningsmål og oppfølging i fokusområder Vi har i rapporten forsøkt å vise eksempler på forholdet mellom ferdsel og villrein. Dette er for en stor del generell kunnskap som gir viktige bidrag til å forstå hvordan reinen responderer på ferdsel av ulik karakter, med ulik intensitet og på ulike skalanivåer. Men denne type dokumen-tasjon har begrenset verdi hvis man ikke er i stand til å konkretisere denne generelle kunnska-pen i forvaltningsplaner og etterprøvbare forvaltningsmål. En mulig framgangsmåte i det pågå-ende arbeidet med regionale arealplaner for villreinområdene, er å ta utgangspunkt i det vi har kalt for fokusområder. Dette er områder hvor en gjennom ulike prosesser, utredninger og forskning har vist at det er spesielle konflikter mellom mennesker og villrein. Barrierevirkninger og diskusjonen rundt funksjonelle effekter ved Rv45 og Bjørnevatn-området i Setesdal Austhei er et godt eksempel på et slikt fokusområde. Vi har på basis av egne data og tidligere forsk-ning, innspill som har framkommet gjennom lokale prosesser og med basis i resultater fra en dialogprosess i Snøhettaområdet, satt opp en tabell over aktuelle fokusområder i flere villrein-områder. En fornuftig strategi vil være å beskrive hovedproblemet i fokusområdene, sette opp mål for framtidig utvikling og lage en plan for videre datafangst for å teste måloppfyllelsen i fo-kusområdene. Planlegging og forvaltning vil da sette fokus på kjernen i problematikken, ikke alltid bare mellom villrein og ferdsel, men også til arealer med konflikter mellom ulike brukerin-teresser.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no