Publikasjon

Tittel Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget
Undertittel Årsrapport 2009
Forfattere Jensen, A.J., Bjølstad , O.K., Bremset, G., Eide , O., Finstad, B., Hvidsten, N.A., Jensås, J.G., Johnsen, B.O. & Lund , E.
År 2010
Kilde NINA Rapport 574: 65 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2151-1
Referat

Formålet med denne undersøkelsen er å overvåke utviklingen av bestandene av laks og sjøørret i Auravassdraget. Resultatene skal danne grunnlag for å evaluere tiltak som gjennomføres som kompensasjon for negative effekter av kraftutbygginger som berører vassdragets nedslagsfelt. Denne rapporten gir primært resultater fra undersøkelsene i 2009, men inkluderer også noen resultater fra tidligere år der det har syntes hensiktsmessig. Vassdraget har vært gjenstand for tre store kraftutbygginger. Utbyggingene ble fullført i 1953 (Aura), 1962 (Takrenna) og 1975 (Grytten). Vann ble ført bort fra vassdraget i alle tre tilfellene. Dette har medført en samlet reduksjon i middelvannføringen i Eira ved utløpet av Eikesdals-vatnet på 58 prosent. Reguleringene førte til at fisket etter laks og sjøørret gikk kraftig tilbake. For å kompensere for dette, har Statkraft Energi AS pålegg om årlig å sette ut 50 000 lakse-smolt og 2 500 sjøørretsmolt i vassdraget. Av dette blir 6 000 laksesmolt og 2 000 sjøørret-smolt Carlin-merket. Undersøkelsene i 2009 bestod av følgende hovedelementer: 1) Kontroll av kvalitet på utsatt smolt og optimalisering av utsettingsrutiner, 2) Oppfølging av forsøk med Carlin-merking av anleggsprodusert smolt, samt rapportering av gjenfangster av tidligere merket fisk, 3) Innsam-ling og analyse av skjellprøver av voksen laks og sjøørret i vassdraget, 4) Fangst av utvand-rende smolt i felle, og beregning av villsmoltproduksjonen i Eira, 5) Kvantitativt elfiske etter ungfisk på 15 utvalgte lokaliteter i vassdraget, 6) Registrering av gytefisk i Eira og Aura, og 7) Telling av gytegroper i Eira. Ut fra sjøvannstestene har laksesmolten hatt god sjøvannstoleranse hvert år siden lysregimet ble endret våren 1995. I 2009 var det feil ved salinitetsmåleren, og testene ble kjørt ved for høy salinitet. Imidlertid ble det i forbindelse med prosjektet SalPop tatt noen sjøvannstester, og de viste at sjøvannstoleransen ikke var tilfredsstillende for enkelte individer. Ørreten har i alle år vist en dårligere sjøvannstoleranse enn laksen, men den var god i 2006 og meget god i 2007. I 2008 var den dårlig, men noe bedre igjen i 2009. Utsettingsforsøkene har vist at laksesmolt satt ut i hvilemær har forholdsvis lavt stressnivå, og lavere enn ved direkte utsetting i elva fra bil. Med unntak av tre år har merkingene av laksesmolt med Carlin-merker siden 1992 gitt svært få gjenfangster (0 – 0,3 %). Best overlevelse ble registrert etter utsettingene i 2002, med 0,8 %. Forøvrig er det registrert 0,4 % gjenfangst fra utsettingene i 2001 og 0,5 % fra dem i 2006. Merkeforsøk med sjøørret startet i 1995, men de fleste årene har det vært få gjenfangster. Det beste resultatet er fra utsettingene i 2007, med 3,7 %. Øvrige gjenfangster har ligget på 0,6 % eller lavere. Dette stemmer overens med resultatene fra saltvannstestene, som viste best kvali-tet på ørretsmolten fra 2007. Av de 40 000 laksungene som ble satt ut i Eikesdalsvatnet i årene 2004-2007 har vi estimert at 1,2 - 3,5 % vandret ut i sjøen. De to siste årene har smolten fra anlegget i økende grad blitt sluppet gjennom fella uten å håndtere dem, og få fisk ble derfor kontrollert for kjevebeinsklip-ping i 2009. Merkemetoden for å evaluere tilslaget for laksungene som settes ut i Eikesdals-vatnet bør derfor endres. Et svært godt alternativ er å merke fisken som settes ut i Eikesdals-vatnet med PIT-merker, og å montere ei antenne i smoltfella som kan registrere merket fisk automatisk uten å berøre fisken. I 2009 ble det estimert en produksjon på 12 866 villsmolt av laks i vassdraget. Dette er det la-veste tallet siden oppstart i 2001. Estimatet har tidligere variert mellom 14 192 og 20 675, med unntak av 2007, da antallet var 30 476 laksesmolt. Mediantidspunktet for utvandring i 2009 var 18. mai, og dette er nært opp til tidligere resultater. Det ble levert inn 270 skjellprøver av laks og 159 prøver av sjøørret i 2009. Blant prøvene var det 6,3 % oppdrettslaks. Når en ser bort fra rømt fisk, så bestod laksefangsten av 47 % fisk som var satt ut fra Statkrafts settefiskanlegg og 53 % villfisk. Data fra utsettingene av anleggsprodusert laksesmolt i årene 2001-2008 tyder på at det i gjen-nomsnitt må 2,4 utsatt smolt til for å erstatte en villsmolt. Forholdstallet har variert mellom 1,2 og 4,0. Disse tallene baserer seg på gjenfangster av smålaks i elva året etter utsetting. For-holdstallene er trolig noe lave, både fordi antall smolt som vandret ut fra Eira trolig var lavere enn estimatet ved merketidspunktet og fordi villaksen gjerne oppholder seg noe lengre tid i sjøen enn utsatt laks. Det har vært stor variasjon i overlevelse i sjøen hos de enkelte årsklasser av villlaks. En stor del av denne variasjonen skyldes varierende forhold for laksen i havet, men vi har påvist en positiv sammenheng mellom vannføringen i Eira i mai og årsklassestyrke. Høy vannføring un-der smoltutvandringen synes å øke overlevelsen i tidlig sjøfase. Det har blitt utført gytefisktellinger i vassdraget de tre siste årene. Det ble registrert betydelig færre gytelaks i Eira høsten 2009 enn høsten 2008 (nedgang fra 449 til 171 observasjoner). Mengden gytelaks var likevel en del større enn høsten 2007 (112-121 observasjoner). I 2009 og 2010 ble det registrert gytegroper i Eira etter samme metode som i tidligere tider (1953-1995). Det ble registrert vesentlig færre gytegroper fra laks i 2010 enn i 2009 (henholds-vis 160 og 118 groper). Nedgangen i mengden gytegroper var i overensstemmelse med obser-vert nedgang i mengde gytelaks de foregående høstene, selv om nedgangen i mengden gyte-laks i henhold til gytefisktellingene var betydelig større. Tettheten av ungfisk synes å ha avtatt noe siden slutten av 1980-tallet. Det gjelder både laks- og ørretunger. Imidlertid ble det registrert en økning i tettheten av laksunger i Eira i 2008 sam-menliknet med de foregående årene, men noe nedgang igjen i 2009.
Oppdragsgiver Statkraft Energi AS.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no