Publikasjon

Tittel Status for bestandene av laks og sjøaure i Nærøydalselva, Sogn og Fjordane
Undertittel Samlerapport fra fiskebiologiske undersøkelser i perioden 2006-2008
Forfattere Bremset, G., Sættem , L.M. & Johnsen, B.O.
År 2010
Kilde NINA Rapport 475: 105 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2045-3
Referat

I 2006 ble det satt i gang et fiskebiologisk undersøkelsesprogram i Nærøydalselva som har som hensikt å kartlegge status for bestandene av laks og sjøaure, samt gi en faglig tilrådning om aktuelle tiltak som kan øke den naturlige produksjonen av laks og sjøaure i vassdraget. Nærøydalselva munner ut i Nærøyfjorden som munner ut i Aurlandsfjorden som er en del av Sognefjorden. Elva har en samlet lakseførende strekning på 11,2 km og har en storvokst lak-sestamme. Elva har svært varierende vannføring og reagerer raskt på nedbør. Vassdraget er regulert ved at en høytliggende del av nedbørfeltet til Jordalselvi er overført til Vikja. Som en følge av dette er vannføringen i Nærøydalselva redusert med om lag 11 % ved utløpet i sjøen. Miljømyndighetene har i sin klassifisering av fiskebestander vurdert at laksebestanden i Næ-røydalselva er redusert som følge av menneskeskapte forstyrrelser, og at bestanden er hen-synskrevende på grunn av redusert ungfiskproduksjon (kategori 4a). Tilsvarende vurdering for sjøaure tilsier at bestanden er lite til moderat påvirket som følge av menneskeskapte forstyrrel-ser, samt at bestanden er hensynskrevende som følge av inngrep (kategori 5a). Det foreligger statistikk over fangsten av laks og sjøaure i Nærøydalselva for hvert år helt tilba-ke til 1877. Dette viser at det har vært betydelige fiskeinteresser i vassdraget i hele denne pe-rioden. I perioden 1979-2008 varierte laksefangsten mellom 144 kg (2002) og 1617 kg (1980). I perioden 1969-2008 er det hvert år oppgitt sjøaurefangster mellom 38 kg (1970) og 915 kg (1980). Etter 1969, da fangstene av laks og sjøaure ble oppgitt hver for seg, går det fram at laksen har vært den mest betydningsfulle arten de aller fleste årene når det gjelder vekt. Når det gjelder antall var imidlertid forholdet omvendt, og sjøaure har vært den viktigste arten i de fleste årene. I perioden 2004-2008 har fangsten av sjøaure avtatt sterkt både med hensyn til vekt og antall. En liknende bestandsutvikling er observert i andre sjøaurebestander i kommunene rundt Sog-nefjorden. Dette kan tyde på at det er en felles faktor som har påvirket bestandene i negativ retning. Det er nærliggende å tro at en slik faktor kan finnes i bestandenes leveområde i sjøen. I perioden 2000-2008 har gytebestanden av laks vært på et forholdsvis lavt nivå, med årlige gytebestander i størrelsesorden 100-200 laks. I de senere år er det årlig deponert i størrelses-orden 500 000-700 000 egg fra laks i vassdraget. I to av de tre årene i undersøkelsesperioden har det foreslåtte gytebestandsmålet (2 egg/m2) ikke blitt oppnådd i Nærøydalselva. For å opp-nå gytebestandsmålet bør årlig rogndeponering være i størrelsesorden 700 000-800 000 egg. Gytebestanden av sjøaure har i perioden 2002-2008 vært betydelig større enn gytebestanden av laks. Det har likevel vært en negativ trend i sjøaurebestandene i perioden 2002-2008. I de senere år er det årlig deponert i størrelsesorden 600 000-900 000 egg fra sjøaure i vassdraget. Det foreligger foreløpig ikke noe forslag til gytebestandsmål for sjøaure, noe som gjør dette forvaltningsverktøyet mindre aktuelt enn for laks. Elvebeskatningen av laks synes til tider å ha vært svært høy i Nærøydalselva. Beregnete be-skatningsrater tyder på uttaket av laks i perioden 2003-2007 har vært i området 36-76 %, noe som er uforholdsmessig høyt sammenliknet med andre norske vassdrag. I 2008 var imidlertid beskatningsraten vesentlig lavere (9 %), noe som trolig skyldes innføring av strengere restrik-sjoner for elvefisket (personlige kvoter og krav om utslipping av hunnlaks). Ungfiskundersøkelser i perioden 2006-2008 har vist at det er forholdsvis lave tettheter av både laksunger og aureunger i Nærøydalselva. Gjennomsnittlig tetthet av eldre laksunger (> 0+) har variert mellom 20 og 47 individer/100 m2. Dette er noe lavt sammenliknet med ungfisktetthet i naturlige laksevassdrag. Gjennomsnittlige tettheter av eldre aureunger (> 0+) har vært enda lavere, årlige variasjoner mellom 9 og 27 individer/100 m2. Reguleringseffektene på fiskebestandene består i at det fraføres vann fra sidevassdraget Jor-dalselvi, slik at midlere vannføring på mesteparten av lakseførende strekning er redusert. En effekt av fraføringen av vann er at det blir redusert vanndekt areal i gyte- og oppvekstområde-ne for laks og sjøaure. Dette vil trolig medføre redusert fiskeproduksjon, samt muligens en fa-vorisering av sjøaure. En annen effekt av fraføringen er at vanntemperaturen i vekstsesongen for laks og aure øker. Temperaturendringen vil i hovedsak være positiv for vekst og overlevelse hos ungfisk i Nærøydalselva. Om lag 83 % av det tilgjengelige gyte- og oppvekstarealet er påvirket av fraføring av vann. I tørre perioder om sommeren kan vannføringsreduksjonen være opp mot 50 %. Under slike forhold vil det være en betydelig overdødelighet grunnet redusert oppvekstareal og mangel på tilgjengelige territorier. Beregninger basert på tørrlegging av oppvekstarealer tyder på at ung-fiskproduksjonen i Nærøydalselva er redusert med i størrelsesorden 12-25 %. I mangelen av gode data før regulering er det vanskelig å beregne produksjonstapet med større sikkerhet. I forbindelse med gjennomførte og pågående veiarbeider er det i en periode behov for å over-våke ungfiskbestandene i de mest berørte vassdragsområdene. Det bør legges spesiell vekt på å avdekke eventuelle endringer i bunnsubstrat og hulromkapasitet som følge av anleggsar-beidene. Det bør vurderes restauringstiltak i områder som er direkte påvirket av veiarbeid. Ho-vedfokus bør rettes mot en rask reetablering av kantvegetasjon. Dette kan gjøres ved å tilføre egnet jordsmonn og beplantning med gråor og annen naturlig kantvegetasjon. Det foreligger ikke noe umiddelbart behov for fiskeforsterkende tiltak i form av utlegging av rogn eller utsetting av fisk. Det anbefales likevel at det etableres et overvåkingsprogram som har som formål å kunne avdekke negative bestandsutviklinger. Overvåkingsprogrammet bør ha spesiell fokus på eventuelle negative langtidseffekter av veiarbeidene langs vassdraget. Et sentralt element i overvåkningen er at årlige gytefisktellinger videreføres. Det må også vurde-res å videreføre ungfiskundersøkelser i de områdene som er sterkest påvirket av veiarbeidene.
Oppdragsgiver Statkraft Energi AS.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no