Publikasjon

Tittel Offshore vindenergianlegg - sjøfugl, havørn, hubro og vadere
Undertittel En screening av potensielle konfliktområder
Forfattere Christensen-Dalsgaard, S., Lorentsen, S.-H., Dahl, E.L., Follestad, A., Hanssen, F. & Systad, G.H.
År 2010
Kilde NINA Rapport 557: 100 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2154-2
Referat

Målet for foreliggende studie var å utarbeide en beslutningsrelevant, storskala screening av områder som kan være aktuelle for etablering av offshore vindenergianlegg med lavest mulig konfliktrisiko i forhold til forekomster av sjøfugl, vadere, havørn og hubro. Området som skulle vurderes var fra indre kystlinje og ut til norsk økonomisk sone fra svenskegrensen i sør (Nordsjøen/Skagerrak) til nordspissen av Andøya i nord (Norskehavet). Vindenergianlegg er et relativt nytt element i europeiske havområder, og det er foreløpig gjennomført få etterundersøkelser for å studere kort- og langsiktige miljøeffekter av offshore vindenergianlegg. I Norge er det kun utført etterundersøkelser for å avdekke miljøkonsekvenser av vindenergianlegg på Smøla, mens det i andre land er gjort for flere vindenergianlegg. Det er særlig fire forhold som blir trukket fram i forbindelse med vindmøllers virkning på fugl: 1) dødelighet som følger av kollisjoner med vindmøller (tårn og vinger); 2) unnvikelse pga forstyrrelser fra installasjoner i drift; 3) habitattap og -endring, gjennom habitatforringelse og fragmentering og 4) barriereeffekter, som kan øke fluktdistansen og øke fuglenes energibehov. I denne rapporten har vi valgt å benytte en metode som er utviklet for å vurdere sjøfuglers sårbarhet for offshore vindenergianlegg i tyske farvann. Denne går ut på at man beregner en sensitivitetsindeks som baserer seg på 9 faktorer som er relevante for sjøfuglers sårbarhet i forhold til slike anlegg: fuglenes manøvreringsdyktighet, flygehøyde, andel av tid flygende, nattlig flygeaktivitet, fuglenes antatte sårbarhet for forstyrrelser fra fly- og helikoptertrafikk (ifm anleggsvirksomhet), fleksibilitet i habitatbruk, biogeografisk bestandsstørrelse, voksenoverlevelse og Europeisk rødlistestatus. Ut i fra disse vurderingene kommer man fram til en artsspesifikk sårbarhetsindeks. Denne kan summeres for alle artene som finnes i området til forskjellige tider av året, og vil sammen med et mål for tetthet eller relativ andel av de aktuelle artene gi en overordnet sårbarhetsindeks for sjøfugl relatert til vindenergianlegg (WSI). Datagrunnlaget for sjøfugl i vinterhalvåret og i hekketiden har vært av tilstrekkelig omfang til å kunne benytte denne metoden. Til andre tider av året (trekk/myting), og for havørn og hubro har vi valgt å belyse konfliktene ved hjelp av kart over viktige funksjonsområder. Resultatene er presentert i kart, hvor sårbarheten er gitt for 10x10 km ruter. Resultatene av studiet viste en tydelig forskjell i sårbarhet mellom områder og de forskjellige sesongene. Det er særleg de store hekkekoloniene i Vesterålen, på Røst og på Runde som får høy sårbarhet basert på de sjøfuglene det ble beregnet WSI-verdier for. I Vesterålen er det havsule og til dels lundekoloniene som gir en høy sårbarhet, mens det for Røst er alkefugler, for Runde havsule og måkefugler. Lengre sør er det måker og terner som gir den høye sårbarheten, spesielt på kysten av Vest-Agder og mellom Jæren og Karmøy. Resultatene for hekkesesongen er som man kunne forvente. Andre studier har pekt på disse områdene som verdifulle områder. Det er noe sammenfall mellom viktige lokaliteter sommer og vinter, som f.eks. ved Jæren og Vesterålen, men vinterstid har i tillegg områdene Lista, Nordøyene og Gossen (Møre og Romsdal), Smøla, Froan, Ørlandet, Frosta, Vikna og Vega høy sårbarhet. For havørn var det især øyene Smøla, Hitra og Frøya samt området fra Bodø og nord til og med Steigen kommune som pekte seg ut som svært viktig, mens det for hubro var Helgelandskysten samt områdene rundt Karmøy i Rogaland som pekte seg ut som viktige. For vadere og gjess ble det fokusert på viktige raste- og myteplasser. Generelt er fordelingen av raste- og myteplasser for gjess og ærfugl fordelt over hele utredningsområdet, med de viktigste og største områdene fra kysten av midt-Norge og nordover. For vadefugler finnes en rekke viktige rasteplasser fordelt over hele utredningsområdet, men med konsentrasjoner av lokaliteter langs kysten av Møre og Romsdal og Rogaland, særlig langs kysten av Jæren. I studiet er vurderingene av områders sårbarhet for utbygging i forhold til tilstedeværelse av fugl gjort på et overordnet nivå. Ved en utbygging av flere vindenergianlegg i nærheten av hverandre, eller større vindenergianlegg, er det imidlertid naturlig å forvente helt andre og sterkere responser fra både enkeltindivider og bestander av sjøfugl enn det som er dokumentert til nå for offshore vindenergianlegg nær kysten. Med utbygging av flere vindenergianlegg, både offshore og på kysten, vil det derfor være viktig å ha fokus på den samlede eller kumulative miljøeffekten av disse, og ikke bare vurdere hvert enkelt vindenergianlegg isolert. Det må understrekes at disse analysene er av generell karakter og bare egnet til en storskala vurdering av områder. Ved vurderinger av spesifikke områder for utbygging av vindenergianlegg, er det i tillegg nødvendig med lokale undersøkelser for å fastslå lokale forekomster av fugl og viktige funksjonsområder. Grunnlaget for indeksen bør i tillegg vurderes og revideres kontinuerlig, slik at den nyeste kunnskapen om effekter av vindkraft kan inkorporeres i seinere analyser.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no