Publikasjon

Tittel Hjortevilt 2009
Undertittel Årsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt
Forfattere Solberg, E.J., Strand, O., Veiberg, V., Andersen, R., Heim, M., Rolandsen, C.M., Holmstrøm, F., Solem, M.I., Eriksen , R. & Astrup , R.
År 2010
Kilde NINA Rapport 584: 77 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2161-0
Referat

Denne rapporten er en framdriftsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt ved NINA, og er utarbeidet i henhold til kontrakt med oppdragsgiver, Direktoratet for naturforvaltning (DN). I rapporten viser vi utviklingen i bestandskondisjon (slaktevekt, fruktbarhet og rekrutteringsrater) og til dels bestandsstruktur og bestandstetthet for elg, hjort og villrein i de 17 overvåkingsområdene for hjortevilt i Norge. I tillegg rapporterer vi den nasjonale og regionale utviklingen i fellingsstatistikk og antall viltpåkjørsler for elg, hjort, rein og rådyr, samt sett elg- og sett hjort-registreringer fram til 2009. I årets rapport presenterer vi også en oversikt over utviklingen i beitetilbud av og beitetrykk på trær og busker som beites av elg og hjort i perioden 2005-2008, og variasjonen i rekruttering av de samme artene i perioden 1994-2008. Beitetreovervåkingen er gjennomført i samarbeid med Landsskogtakseringen ved Norsk institutt for skog og landskap. Resultatene antyder at det samlede antallet hjortevilt økte ytterligere fra 2008 til 2009. Aldri tidligere er det felt flere elg, hjort og villrein samlet sett som under høsten 2009. Økningen skyldes i all hovedsak økt avskytning av hjort, mens antallet felte elg og rein var tilnærmet uforandret. Også antallet hjortevilt drept i trafikken økte fra jaktåret 2007-08 til 2008-09. I jaktåret 2008-09 ble det påkjørt og drept 7 487 hjortevilt. En grov estimering antyder at det var omkring 450 000 hjortevilt i Norge vinteren 2008, hvorav mest hjort og rådyr (˜300 000). Den samlede bestanden av villrein var drøye 30 000 i 2009 og tilnærmet uforandret fra året før. I alle overvåkingsområdene er det nå nært samsvar mellom bestandsstørrelse og bestandsmålet, med unntak for Hardangervidda og Setesdal Ryfylke. I sistnevnte områder er bestandene fortsatt under bestandsmålet, men økende. I de samme områdene har bestandskondisjonen økt de siste 20 årene, til tross for en svak nedgang i antall kalv pr. 100 simler i 2009. I de andre områdene er rekrutteringsratene stabilt høye eller i tilbakegang. Årsaken til denne tilbakegangen er uklar, men jaktrelaterte mekanismer kan være involvert og bør undersøkes. I overvåkingsområdet på Svalbard var det på ny vekst i bestanden i 2009 etter at den kollapset i 2008. I samsvar med dette ble det registrert over gjennomsnittlig kalveproduksjon og svært lav dødelighet, målt som antall kadaver. Som et resultat av antallet dyr i bestanden fortsatt høy i overvåkingsområdet i forhold til det langsiktige gjennomsnittet. I overvåkingsregionene for hjort var slaktevektene for kalv og åringsdyr i 2009 stort sett lavere enn det langsiktige gjennomsnittet. Dette er i samsvar med en synkende trend i alle regionene siden 1990- tallet og skyldes sannsynligvis økende fødekonkurranse som følge av høy og økende bestandstetthet. I samsvar med dette finner vi også at andelen 2-årige koller som har vært drektige er redusert i overvåkingsperioden i Hordaland og i Sogn og Fjordane. I Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag er trenden mer stabil eller svakt økende som følge av høyere drektighetsrater de to siste årene. For å unngå ytterligere fall i bestandskondisjonen tror vi det er nødvendig å hindre ytterligere bestandsvekst og endog redusere tettheten i enkelte områder. Resultatene fra sett hjort antyder ingen vesentlig bestandsvekst for hjort de to siste årene, men antallet kommuner med gode sett hjort data er fortsatt for få til å kunne si noe entydig om bestandstrendene i hele landet. Elgens bestandskondisjon har vært i tilbakegang de siste 10-15 årene, spesielt på deler av Østlandet og på Sørlandet. I de to sørligste overvåkingsområdene (i Vest-Agder og Vestfold/Telemark) er det ennå ingen konsistent økning i slaktevekter, men rekrutteringsratene fra sett elg synes å øke i Agder. Lenger nord er bestandskondisjonen generelt sett høyere, men viser en synkende tendens. Spesielt i overvåkingsområdet i Oppland er kalv og åringsvektene i nedgang, men vi finner ingen tilsvarende negativ trend i rekrutteringsratene fra sett elg i Oppland fylke. I elgbestandene fra Trøndelag og nordover er bestandskondisjonen høy. I Trøndelag og Nordland var det økende rekrutteringsrater i 2009 etter en nedgang i 2008. Beitetreovervåkingen i perioden 2005-2008 viste at rogn, osp og selje/vier (ROS) beites hardere enn andre lauvtrearter (Lauv) og furu, og at det er regionale forskjeller i beitetilbud og beitetrykk. I tillegg fant vi at beitetrykket på de forskjellige artsgruppene (ROS, Lauv, furu) samvarierer mellom områder. I løpet av perioden 2005-2008 var det stort sett en økende trend i tettheten av Lauv og ROS, men ingen tilsvarende trend for furu. Også beitetrykket var relativt uforandret mellom år i perioden. Rekrutteringen av de samme treartene til tresjiktet ble definert som antall individer (stammer) med brysthøydediameter 60-80 mm pr. ha. Dette er trær der det meste av beitbar biomasse befinner seg utenfor beiterekkevidde for elg og hjort. En nedgang i tettheten av rekrutterte trær kan være en indikasjon på at beitetrykket er for høyt i et område. I løpet av perioden 1994-2008 (7.-9. takst) fant vi ingen langsiktig nedgang i rekruttering av ROS eller dunbjørk (dominerende art i gruppen Lauv), men heller en tendens til økning i enkelte regioner. For furu er trenden svakt fallende i enkelte regioner, men øker svakt i andre regioner. Samlet sett betyr dette at vi så langt ikke har noen sterke indikasjoner på sviktende rekruttering av de mest prefererte treartene som kan relateres til høyt beitetrykk. Fordi trærne først registreres som rekrutter 10-25 år etter at de var mest sårbare for beiting vil imidlertid responsen på beitetrykket de siste 10-20 årene først la seg måle i framtidige skogovervåkingsdata. Beitetreovervåkingen er inntil videre en forsøksordning i Overvåkingsprogrammet for hjortevilt, og er delvis et produkt av resultater som framkommer i et annet forskningsprosjekt (SUSTHERB). I dette prosjektet er hovedmålsetningen å lære mer om betydningen av skogforholdene for variasjonen i bestandskondisjon i hjorteviltbestandene i Norge. På lengre sikt håper vi at denne kunnskapen kan benyttes til å gjøre beiteovervåking et permanent tilbud i Overvåkingsprogrammet.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no