Publikasjon

Tittel Fiskebiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner til Svorka kraftverk høsten 2009
Undertittel
Forfattere Solem, Ø., Hesthagen, T., Lüscher , S. & Saksgård, R.
År 2010
Kilde NINA Rapport 597: 46 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2174-0
Referat

Rapporten omhandler resultatene fra de fiskebiologiske undersøkelsene i regulerte magasiner til Svorka Kraftverk høsten 2009. Dette omfatter Bævervatn, Krokvatn, Solåsvatn, Geitøyvatn, Andersvatn, Langvatn og Måvatn, som alle ligger i Surnadal kommune. Konsesjonen til Svor-ka-reguleringen ble gitt i 1959. Langvatn og Måvatn reguleres gjennom året jevnlig mellom HRV og LRV. For de andre magasinene har nedtappingen som regel startet sent på høsten. Utover våren blir de tappet ned mot LRV, for deretter å fylles opp utover våren og sommeren. For perioden 2005-2009 har det for enkelte magasin noen år også vært en nedtapping utover sommeren. Det er aure i alle magasinene. I tillegg finnes det røye i Krokvatn, Solåsvatn, Gei-tøyvatn og Langvatn. Alle magasiner, med unntak av Andersvatn, har bestander av ørekyt. Trepigget stingsild finnes i Bævervatn, Andersvatn, Langvatn og Måvatn. Hensikten med denne undersøkelsen var å utføre en tilstandsvurdering av de ferskvannsøko-logiske forholdene i de syv reguleringsmagasinene til Svorka Kraftverk, kartlegge naturlig re-kruttering av aure, gi en tilråding om eventuelle kompensasjonstiltak for fisk og skaffe en over-sikt over bestandsstatus for ørekyt. Undersøkelsen av de aktuelle magasinene omfattet prøvefiske med nordiske bunngarn som ble satt på tre standard dyp (0-3, 3-6 og 6-12 m), og Jensen-serier (inkludert ett 16 mm garn) som ble satt enkeltvis fra land. I alle magasiner ble det også fisket med flytegarn. Rekruttering av aure i tilløpsbekker til de syv magasinene ble også undersøkt ved elfiske og beskrivelse av gyte- og oppvekstarealer. Aurebestandene i Bævervatn og Andersvatn vurderes som relativt tette. Krokvatn, Solåsvatn, Langvatn og Geitøyvatn har middels tette bestander. Bestanden av aure i Måvatn vurderes som tynn til middels tett. Kondisjonsfaktoren hos aure varierte noe mellom magasiner og leng-degrupper (0,93 -1,28), men var jevnt over god. I alle aurebestander, med unntak av An-dersvatn, ble det registrert en vekstreduksjon når fisken ble 5 til 6 år gammel. Det ble også i alle aurebestander registrert en vekstreduksjon etter første leveår, men dette er vanlig i de fles-te aurebestander. Røyebestandene i Krokvatn, Solåsvatn og Geitøyvatn vurderes som så tette at vi anbefaler de beskattes hardere med småmaskede garn for å bedre kvaliteten av aurebestandene. Røyebe-standen i Langvatn vurderes som middels tett. Kondisjonsfaktoren hos røye var for alle maga-siner lav for de minste lengdegruppene (0,74-0,97), mens de største lengdegruppene i Krok-vatn og Langvatn var i god kondisjon (1,06-1,13). I Solåsvatn og Geitøyvatn var kondisjonsfak-toren lav for alle lengdegrupper. Røyebestandene i alle magasinene hadde en vekstreduksjon etter første leveår. I dietten hos aure dominerte fisk og overflateinsekter. Zooplankton utgjorde lite av mageinnhol-det i alle magasiner, bortsett fra Bævervatn hvor denne næringsgruppen utgjorde 47,3 %. In-sektlarver var også en viktig næringsdyrgruppe hos aure i Geitøyvatn, Krokvatn og Solåsvatn mens de i magasiner uten røye nesten ikke var representert i dietten hos aure. Hos røye dominerte zooplankton i dietten; hovedsakelig Daphnia longispina og Bythotrephes longimanus. I Langvatn utnyttet røya også andre næringsdyr som fisk og mygglarver, som til sammen utgjorde i overkant av 50 % av mageinnholdet i dette vatnet. Elfisket i tilløpsbekker viste at auren har god naturlig rekruttering i Bævervatn, Krokvatn og An-dersvatn. I Solåsvatn viste el-fisket at det forekom noe naturlig rekruttering, men at bekkene trolig hadde et begrenset areal med gyte- og oppveksthabitat, samt stor bestand av ørekyt. Til-løpsbekkene til Geitøyvatn er små og lite egnet som gyte- og oppvekstområde for aure. I dette magasinet er derfor den naturlige rekrutteringen begrenset, men innvandring av aure fra Krok-vatn og Solåsvatn opprettholder aurebestanden. Effektkjøring i kraftverk, stor bestand av øre-kyt og mindre egnete gyte- og oppvekstarealer i Svorka og i kanalen mellom Langvatn og Må-vatn, begrenser den naturlige rekrutteringen hos aure til disse magasinene. Det anbefales ikke å sette ut aure i noen av magasinene, pga. store bestander av røye og øre-kyt. For å bedre forholdene for aurebestandene i magasinene anbefales utfisking ved hjelp av ruser, garn og eventuelt not. Røyebestanden i Langvatn er unntaket og den vurderes ikke som så stor at en reduksjon er nødvendig. Men bestanden av ørekyt anbefales kraftig redusert også her. Aurebestandene i Bævervatn og Andersvatn vurderes som så tette at det anbefales et hardere fiske.. Det anbefales at dette fisket rettes mot de minste lengdegruppene for å skåne den største auren som kan fungere som fiskespiser på ørekyt og småvokste artsfrender.
Oppdragsgiver Statkraft Energi AS, Svorka Energi AS.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no