Publikasjon

Tittel Villreinen i Forollhogna
Undertittel Status og leveområde
Forfattere Jordhøy, P., Sørensen , R., Berge , T.A., Borgos , T., Guldvik , K., Meli , J.J. & Strand, O.
År 2010
Kilde NINA Rapport 528a: 64 pp + vedlegg. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2103-0
Referat

I forbindelse med ny regional plan for Forollhogna er det behov for oppdatert beskrivelse og kartlegging av reinens områdebruk i dette villreinområdet. Et sett av kvalitative og kvantitative data fra lange tidsrom skal sammen kunne gi et bilde av leveområdet og tilhørende villreinbestand i Forollhogna. Stedfestede flokkobservasjoner fra ulike deler av området har vært tillagt stor vekt. Dette er gjort for å styrke grunnlaget for visualisering/kartframstilling og forståelse av reinen sitt funksjonspotensiale (livsgrunnlag) i området. Fjelloppsynsmennene i Forollhogna har oppsummert sin erfaringskunnskap om reinen sin områdebruk over lengre tidsperioder. Det er ellers hentet data fra kommunevise viltkart og en rekke skriftlige arbeid fra tidligere. Gjennom møter med grunneiere og lokalkjente har en fått overført mye av lokalkunnskapen om villreinens arealbruk til kart. Totalt har vi hatt tilgang til 3081 stedfestede flokkobservasjoner som er registrert i perioden 1949-2010. Hovedtyngden av slike innsamlede data er fra perioden 1982-2009. I Forollhogna har reinen en gunstig fordeling av årstidsbeiter og hele leveområdet er dessuten frodig og produktivt, siden det ligger innen geologisk rike områder. Ut fra store fangstanlegg i grenseområdene mot Knutshø, er det grunn til å tro at det tidligere har vært stor utveksling av dyr mellom disse to områdene. I tillegg til villreinens allsidige områdebruk, som er resultat av at reinen har et ”vandrende” levevis, vil også endringer i bestandstettheten og annen naturskapt påvirkning ha stor betydning for arealbruken. Reinen har for eksempel behov for større areal for å finne nok mat i perioder med stor bestandstetthet. Tidligere har ulike tilnærminger til en ytre avgrensing av villreinen sine leveområder vært benyttet. Tellende areal er eksempel på en slik avgrensning. Etter forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever skal villreinnemnda godkjenne alt snaufjell som tellende areal. Videre kan villreinnemnda også godkjenne skogsområder som jevnlig er benyttet. Den ytre biologiske grensa med tilhørende funksjonsområder i denne rapporten er inntegnet på grunnlag av informasjon fra: • Stedfestede tellingsdata • Stedfestede tilfeldige flokkobservasjoner • Kommunale viltkart • Erfaringskunnskap fra området • Fangstminner • Beitekart Denne grensa er det vi på nåværende kunnskapsgrunnlag kan skissere. Under arbeidet med rapporten har vi fått tilgang til så vel kvalitative- som kvantitative data av et betydelig omfang. Kontinuerlig overvåkning av bestand og arealbruk, samt erfaringskunnskap generert gjennom fjelloppsynet har også vært en betydelig styrke. En har derfor hatt et relativt godt grunnlag for å drøfte og skissere reinens ulike årstidsbeiter. Trekkmønster og forflytning i Forollhogna er langt mindre markert enn det vi ser i mange andre villreinområder. Dette er dels et resultat av rolig fjellandskap (topografiske forhold), avvekslende og rikt beite til alle årstider og korte avstander innen leveområdet som sådan. Vi ser over tid at det derfor er mye, spredte og tilfeldige trekk over det meste av fjellandskapet i Forollhogna. Trekkene vi har beskrevet må i stor grad oppfattes som bredfronttrekk. Innen villreinområdet ser en ofte at det er en blanding av ulike årstidsbeiter. Dette er betinget av naturgitte forhold som topografi, berggrunn og nedbør. Kalvingsområdet har en sentral/sørvestlig lokalisering i området. Barmarks- og helårsbeite er i hovedsak konsentrert til områdene sørvest for aksen Synnerdalen – Forollsjøen – Dalsbygda (helårsbeitene strekker seg noe lengre nord- og østover fra denne aksen). Områdene som hovedsakelig kun har vært i bruk om vinteren, er først og fremst konsentrert til den nordøstlige delen av Forollhogna. I sørvest finnes også et vinterbeiteområde rundt Sverjesjøhøgda. Den ytre biologiske grensen for villreinens leveområde i Forollhogna er vurdert samsvarende med skoggrensen, grovt sett. Alt tellende villreinareal ligger innenfor grensen. Det er også eksempel på at reinen i perioder kan ha opphold i grensesonen og til og med utenfor denne. Dette er helst bukkeflokker som trekker langt ned i beitegradienten om våren på søk etter groe og proteinrikt beite. Mot sørvest og Kviknedalføret går grensen helt ut mot dalen. Dette er topografisk betinget fordi det her er bratte lier og kort vei til fjellplatået. I nord og sørøst er det derimot en mer glidende og langstrakt overgangssone opp mot fjellet, med en rekke daler som skjærer seg inn i området og splitter det noe opp. Det er utarbeidet arealbrukskart hvor alle resultater i form av funksjonsområder og fangstminner er kartfestet (vedlegg 4). De samme dataene (utenom fangstminner) er digitalt tilgjengelig via Direktoratet for naturforvaltning sin naturbase, og innsynsløsningen villreinklienten (http://dnweb12.dirnat.no/wmsdn/villrein.asp).
Oppdragsgiver Villreinutvalget i Forollhogna.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no