Publikasjon

Tittel Fiskebiologiske undersøkelser i Altaelva 2009
Undertittel
Forfattere Ugedal, O., Næsje, T.F., Thorstad, E.B., Saksgård, L., Jensen , J.L.A., Chittenden , C., Cowley , P. & Rikardsen, A.
År 2010
Kilde NINA Rapport 585: 58 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2162-7
Referat

Altaelva er ei av Norges beste elver for sportsfiske etter laks. Stortinget vedtok i 1978 å utbygge og regulere elva for kraftproduksjon. Byggingen av kraftverksdammen ble igangsatt i 1983, og Alta kraftverk ble satt i drift i 1987. Omfattende fiskebiologiske undersøkelser er gjennomført i vassdraget siden 1981. Formålet har vært å dokumentere eventuelle endringer i laksebestanden, finne årsaker til eventuelle endringer og å foreslå mulige kompensasjonstiltak. Undersøkelsene har også hatt som formål å danne et faglig grunnlag for å tilrå et endelig manøvreringsreglement for Alta kraftverk. Undersøkelsene i 2009 var en videreføring av tidligere års undersøkelser. Feltarbeid og datainnsamling var i hovedsak uforandret fra foregående år, og besto av følgende deler: 1) undersøkelser av bestanden av laksunger, 2) undersøkelse av laksungenes fysiologiske kondisjon, 3) registrering av fangster, fangstinnsats og skjellanalyser av voksen laks, 4) telling av gytegroper og gytelaks, og 5) undersøkelser av tettheten av presmolt om våren. I 2009 ble det i tillegg gjennomført en undersøkelse for å estimere antall gytelaks i Sautso. Innsamling av laksunger ble foretatt på ti stasjoner spredt langs hele elva. Tettheten av presmolt ble undersøkt på tre større områder i Sautso på senvinteren. I forbindelse med det ordinære sportsfisket ble spørreskjema sendt ut til alle fiskerne som fikk tildelt fiskekort for å kunne beregne fangst per innsats og enkeltfiskeres motivasjon til å fiske før og etter kraftutbyggingen. Det ble også samlet inn og analysert skjellprøver av fisk fanget i sportsfisket. I tillegg ble fangstene av laks undersøkt ved hjelp av fangstoppgaver innrapportert til Alta Laksefiskeri Interessentskap. Antallet gytegroper ble undersøkt i hele elva ved tellinger fra helikopter. Videre ble antall gytelaks i Sautso registrert og estimert ved en kombinasjon av visuell observasjon (drivtelling ved hjelp av snorkling) og merking av fisk. Tetthet og aldersfordeling av laksunger I 2009 ble korrigert ungfisktetthet på de to hovedstasjonene i Sautso, Tørmenen og Svartfossen beregnet til henholdsvis 130 og 40 laksunger per 100 m2 (årsyngel ikke inkludert). Dette var høyere tetthet enn i 2008 for stasjonen i Tørmenen, men lavere for stasjonen i Svartfossen. For de andre hovedstasjonene i elva (Gabo, Mikkeli, Gargia, Sorrisniva) var korrigert ungfisktetthet lavere i 2009 enn i 2008 med unntak av stasjonen i Gabo. På de to hovedstasjonene i Sautso var utviklingen i ungfisktetthet ikke-lineær i løpet av perioden 1981 - 2009. På disse stasjonene avtok ungfisktettheten først, til et minimum rundt første halvdel av nittitallet, for deretter å øke igjen. På de fire andre hovedstasjonene (Sorrisniva, Gargia, Mikkeli og Gabo) var det en signifikant lineær økning av ungfisktetthet i undersøkelsesperioden sett under ett, og økningen var mest markant på stasjonen i Gargia. Den negative utviklingen i tetthet av laksunger i Sautso i årene etter kraftutbyggingen antas å skyldes forhold relatert til drift og/eller bygging av Alta kraftverk. I 2001 var det en markert økning i ungfisktetthet på de to hovedstasjonene i Sautso. Denne økningen kan blant annet sannsynligvis knyttes til økt rekruttering som følge av fang og slipp fiske av voksen laks i sonen. Siden 2001 har ungfisktettheten vært sammenliknbar med situasjonen på starten av 1980-tallet, eller bedre for stasjonen ved Tørmenen. Tettheten av laksunger på stasjonen ved Svartfossen har også de siste to årene vært sammenliknbar med situasjonen på starten av 1980-tallet. Det er imidlertid viktig å bemerke at overlevelsen til eldre laksunger fortsatt synes dårligere i Sautso enn i øvrige deler av elva. Fysiologisk kondisjon hos laksunger Energiinnholdet til eldre laksunger (to-åringer) fra Tørmenen, i Sautso, var vinteren 2009 i likhet med vinteren 2008 lavere enn i perioden 2003 - 2007. Energimessig sett synes altså de to siste vintrene å ha vært av de minst gunstigste for laksunger på denne stasjonen de senere årene, med energinivåer som tidligere har vist seg å medføre energiavhengig dødelighet hos laksunger i Altaelva. Tettheter av presmolt På elfiskbare områder i Sautso ble tettheten av presmolt laks (fisk = 12 cm) i midten av april 2009 beregnet til 4,3 individ per 100 m2. Dette er om lag samme tetthet som i 2008. Tettheten av presmolt i Tørmenen i Sautso de siste tre årene synes å være en god del lavere enn hva den var i 2005 og 2006. Fangst av voksen laks I 2009 ble det rapportert fangst av 2449 laks med totalvekt 13 245 kg, hvorav 1445 var smålaks (grilse, < 4 kg) og 1004 storlaks (= 4 kg). Antallsmessig var 2009 et under middels år med hensyn på fangst av storlaks. Fangsten av smålaks var litt over middels i antall og vekt hvis vi sammenlikner med hele perioden 1974 - 2009, men den tredje laveste på 2000-tallet. Vektmessig var totalfangsten i 2009 under middels og den laveste på 2000- tallet. Gjennomsnittsvekt for storlaks var 10,3 kg og for smålaks 2,0 kg. For storlaks var gjennomsnittsvekta innenfor det som har vært vanlig de senere årene, mens smålaksen var noe mindre i 2009 enn den har vært de senere årene. Fiskerne rapporterte at de fisket 11,8 timer i gjennomsnitt per kortdøgn i 2009, og fangsten var gjennomsnittlig 0,12 laks per time og 1,4 laks per kortdøgn. I 2009 ble det analysert skjellprøver fra 244 laks. I dette materialet kunne sjøalderen bestemmes for 229 villaks. Av disse var 49 % én-sjø-vinter laks, 10 % to-sjø-vinter laks, 34 % tre-sjø-vinter laks og 4 % fire-sjø-vinter laks, mens 4 % av laksen hadde høyere sjøalder enn fire år. Alle de åtte fiskene med høyere sjøalder enn fire år hadde gytt tidligere. Andelen rømt oppdrettslaks i sportsfiskefangstene var 0,8 % (2 av 242 undersøkte laks). I stamfisket om høsten ble funnet én oppdrettslaks blant de 21 laksene som ble undersøkt. Andelen smålaks i fangstene fra Altaelva har økt betydelig i perioden 1974 - 2009. Fram til 1988 var årlig fangst av storlaks antallsmessig større enn fangsten av smålaks. Fra og med 1988 har derimot fangstene av smålaks vært antallsmessig større enn fangstene av storlaks hvert eneste år, med unntak av 2007 og 2008. Den økte andelen smålaks i skyldes mest sannsynlig andre forhold enn kraftreguleringen. Praktisering av fang og slipp fiske ved at laksen settes ut i i elva etter at de er fanget, har hatt et økende omfang siden 1995. I 2009 ble 271 storlaks og 163 smålaks sluppet ut etter fangst, noe som utgjorde 27 % av storlaksen og 11 % av smålaksen som ble fanget denne sesongen. Det relative omfanget av fang og slipp fisket har vært størst i Sautso, men er også av betydning i Sandia, Vina og Jøra. Kun en liten andel av fangsten har blitt satt ut i Raipas. I Sautso har det vært en negativ utvikling i fangstene av laks etter kraftutbyggingen. Fangsten av storlaks i Sautso gikk signifikant tilbake i perioden 1980 - 2009, mens i de andre sonene var det ingen signifikante endringer i fangsten av storlaks. Før utbyggingen (1980 - 1986) ble gjennomsnittlig 16 % av storlaksfangstene i Altaelva fanget i Sautso, mens etter utbyggingen (1991 - 2009) sank denne andelen til 6 %. Andelen var imidlertid noe høyere i 2002, 2004, 2005 og 2006 enn på siste halvdel av 1990-tallet. Når det gjelder smålaks, var det ingen signifikant endring i fangstene i Sautso i perioden 1980 - 2009. Dette er imidlertid den eneste sonen hvor fangstene av smålaks ikke har økt betydelig, slik at i forhold til de andre sonene har det vært en relativ nedgang i smålaksfangstene i Sautso. Telling av gytegroper Antall gytegroper registrert i Altaelva i 2009 var 2951. Dette er et lavere antall groper enn i de fire foregående år. Sandia, Vina og Jøra var både absolutt og relativt sett de viktigste sonene for laksegyting høsten 2009, noe de har vært i hele perioden 1999 - 2009. I Sautso ble det registrert 226 gytegroper i 2009. Dette er et lavere antall groper enn i de tre foregående år, men på samme nivå som i perioden 2003 - 2005. Telling og estimering av gytelaks i Sautso Ved daglige drivtellinger av gytebestanden i Sautso i perioden 10. - 15. oktober ble det registrert mellom 103 og 152 laks. Smålaks utgjorde hovedmengden (mellom 70 og 80 %) av den registrerte laksen alle dagene. Antallet smålaks som ble registrert under tellingene i 2009 var noe høyere enn i de to foregående årene, mens antallet storlaks var det lavest som er registrert siden tellingene ble gjenopptatt i 2002. Resultatene fra både gytefisktellinger og gytegroptellinger viser at gytebestanden i Sautso var betydelig større i 2002 - 2009 sammenlignet med i 1996 - 1997. Basert på merking av gytelaks og registrering av andelen merket fisk under drivtellingene høsten 2009 var gytebestanden i Sautso 485 smålaks og 130 storlaks. Antallet gytende hunnfisk ble anslått å være 86 storlaks og 29 smålaks. I gjennomsnitt synes hver laksehunn å ha gravd to gytegroper i Sautso. Beregninger av eggdeponering tyder på at antallet rogn som ble gytt i Sausto ligger innenfor gytebestandsmålet for Altaelva. Antall rogn som ble lagt var imidlertid såpass lavt at et vesentlig høyere uttak av hunnlaks ville kunne ført til at Sautso ikke ble fullrekruttert av yngel.
Oppdragsgiver Statkraft Energi AS.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no