Publikasjon

Tittel Natur i endring. Terrestrisk naturovervåking i 2009
Undertittel Markvegetasjon, smågnagere og fugl
Forfattere Framstad, E. (ed.)
År 2010
Kilde NINA Rapport 580: 101 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Oslo.
ISBN, ISSN 978-82-426-2157-3
Referat

Resultatene fra Program for terrestrisk naturovervåking (TOV) viser endringer i overvåkingsområdene som kan knyttes til endringer i bl.a. klimaet og forurensningsbelastninger, samt til naturlige variasjoner. Endringer i artssammensetningen for markvegetasjonen i flere av bjørkeskogsområdene viser framgang for næringskrevende (nitrogenelskende) arter. I flere sørlige områder i både granskog og bjørkeskog har store moser vist framgang som er konsistent med et mildere klima og lengre vekstsesong. Hos epifytter på trær tyder framgang for mer varmekjære arter og tilbakegang for kuldetolerante arter også på en sammenheng med mildere klima. I en del av de sørlige overvåkingsområdene tyder en viss framgang for nitrogenelskende arter også på noe økt tilgang på nitrogen. Hekkesesongen for svarthvit fluesnapper startet litt tidligere i sørlige sammenlignet med nordlige områder i 2009, men hekkestart var senere enn gjennomsnittet i forhold til den aktuelle mai-temperaturen. For bestandsnivå og produksjon hos fugl og smågnagere er det ikke funnet indikasjoner på negative effekter av forurensninger. Overvåkingsområdene gjennomgår endringer i utmarksbruk, og markvegetasjonen i noen områder viser spor av beiting av sau eller tamrein. Det er ingen indikasjon på effekter av overbeskatning av lirype. Det er heller ikke observert noen fremmede arter i overvåkingsområdene. Det er observert noen få truete og sårbare arter, i hovedsak fuglearter. Observerte endringer hos smågnagere har ikke vært helt som forventet i alle områder. Studier av etasjemose i sju overvåkingsområder i granskog tyder på kraftig økt dekning siden 1990 i alle lavereliggende områder i Sør-Norge, men mindre i fjellnære områder som Gutulia og i nord (Granneset). Etasjemose har økt i tetthet ved økning i antall skudd og størrelsen på skuddene. Økningen for etasjemose og flere andre store mosearter skyldes trolig gunstigere klima for mosevekst, knyttet til lengre vekstsesong og tilstrekkelig fuktighet. En annen faktor kan være reduserte bestandstopper for smågnagere og dermed redusert forstyrrelse av mosenes vekst. Mens store moser har hatt framgang i overvåkingsområdene, har små moser hatt tilbakegang (jf under), noe som trolig skyldes at de blir overvokst av de store mosene. Markvegetasjonen har siden oppstart i 1988 blitt overvåket i 11 områder i granskog (10 i regi av Norsk institutt for skog og landskap, 1 i regi av Universitetet i Oslo) og i 6 områder i bjørkeskog (i regi av NINA). Markvegetasjonen i disse områdene har blitt registrert hvert 5. år ved vegetasjonsøkologiske ruteanalyser (noen av granskogsflatene nå bare hvert 8. år). Det var ikke ordinære undersøkelser av markvegetasjonen i bjørkeskogsområdene i 2009, kun i granskog i Gutulia. Her er antall arter redusert fra 124 i 1989 til 110 i 2009, med til dels sterk tilbakegang i mengde for mange karplanter og moser. Årsak til endringene for karplanter er usikre. De kan ikke knyttes til forurensninger, men endringer i arealbruk, tresjikt og beitepåvirkning kan ha medvirket. Levermoser og små bladmoser har vist tilbakegang over flere år, trolig som følge av flere faktorer (klima, smågnagere, konkurranse med store moser). Totalt er artsmangfoldet i granskogsflatene i Gutulia betydelig redusert. I de 17 områdene med overvåking av markvegetasjonen har de noe mer basekrevende artene gaukesyre og fugletelg vist tilbakegang i sørlige områder fram til 1998, noe som er konsistent med en forsinket respons på langvarig jordforsuring og utarming av jorda. For fugletelg har tilbakegangen fortsatt i flere sørlige granskogsområder også etter 1998, mens gaukesyre har hatt framgang i flere områder. Graset smyle har hatt framgang i flere av de sørlige områdene, noe som kan knyttes til en gjødslingseffekt ved nitrogentilførsel i nedbøren. Framgang for smyle i fjellbjørkeskog kan også knyttes til lokal påvirkning fra bjørkemålerangrep. I de fleste av områdene, unntatt helt i nord, har etasjemose hatt klar framgang sammen med andre større moser, noe som kan knyttes til lengre og mildere høster de siste 20 årene. Det var ikke ordinære undersøkelser av epifytter i TOV-områdene i 2009 For kongeørn viser tidsseriene (1990/93-2009) ingen entydige tegn til redusert reproduksjon i de sørligste områdene. For kongeørn registrerte vi svært lav produksjon for 5 av 6 områder (Børgefjell 0,1, Åmotsdalen 0, Møsvatn 0, Gutulia 0,2, Solhomfjell 0,2 unger pr territorium), men middels produksjon for Lund (0,6 unger pr territorium). For jaktfalk var det i 2009 til dels sterkt redusert produksjon av unger fra året før i alle tre områdene (Børgefjell 0,3, Åmotsdalen 0, Møsvatn 0,5 unger pr territorium). I 2009 var det godt tilslag for svarthvit fluesnapper i fuglekassene i Åmotsdalen og Lund, mens det var nokså få par som brukte kassene i Solhomfjell og særlig i Gutulia. De parene som hekket, hadde nokså god produksjon, unntatt i Gutulia der 2 av 3 reir ble forlatt før ungene var flygedyktige. Det har ikke vært systematiske forskjeller mellom nordlige og sørlig områder de siste 10 årene. Takseringene av spurvefugler de siste 19 årene viser ingen forskjeller i bestandsvariasjoner mellom de to sørlige og mest forurensede områdene og de fem områdene lengre nord. Antall observasjoner av regulært forekommende spurvefuglarter var i 2009 lavere enn i foregående år for de fleste områdene, unntatt for Møsvatn og Åmotsdalen der det var en liten oppgang fra 2008. For artene med mest typisk invasjonsartet opptreden registrerte vi lave bestander for gråsisik, bjørkefink og grønnsisik. Det ble registrert lite frø på bjørk i alle områdene unntatt Lund og Solhomfjell, men mye målerlarver i Åmotsdalen og vekst i Børgefjell. Vi har ingen klar årsak til de lave bestandsobservasjonene for spurvefugl i 2009. Et arealrepresentativt nettverk med ca 500 takseringsruter for bestandsovervåking av terrestriske hekkefugler er planlagt for landet. Hittil er det etablert slike rutenett i Midt-Norge, Øst- Norge, Sørlandet, Vestlandet og deler av Nordland og Troms, der hhv 85, 89, 55, 36 og 40 statistisk representative takseringsruter er valgt ut. For 2009 er det hittil rapportert takseringer for hhv 63, 64, 44, 34 og 49 av disse rutene. Det er registrert 175 identifiserte arter og ca 27 700 ’par’ fugler knyttet til 242 av disse rutene. Dette gir i snitt ca 114 par pr rute. Løvsanger er gjennomgående mest vanlige art (19% av observasjonene), men ellers varierer de mest dominante artene noe mellom regionene. Tellingene så langt indikerer at ca 60 arter er så vanlige at vi vil kunne få holdbar informasjon om deres bestandsendringer på landsbasis innenfor en 10- årsperiode. Rundt 30 arter av spurvefugl, seks vadefuglarter, samt flaggspett, ringdue og gjøk er tilstrekkelig vanlige til å få holdbare resultater på regionalt nivå. Mildere klima og lengre hekkesesong/vekstsesong i fjellet forventes å gi økte fuglebestander i disse områdene. En bestandsindeks basert på data fra 1000 faste tellepunkt i overvåkingsområdene i fjellet (Møsvatn, Gutulia, Åmotsdalen, Børgefjell, Dividalen) viser økning i bestanden av arter knyttet til skogshabitater, mens arter som foretrekker åpne naturtyper, ser ut til å ha en mer stabil bestandsutvikling (men begge har en viss nedgang siste 4-5 år). Siden økningen for skogsartene ikke har skjedd ved en fortrengning av arter som hekker åpent, tolker vi de langsiktige endringene mer som en direkte klimaeffekt (eks. tidligere vår, lengre vekstsesong) enn som en effekt av endringer i habitat. Også reproduksjonstidspunkt hos svarthvit fluesnapper viser en klar sammenheng med mai-temperaturen. Viktigste mål med smågnager- og rypetakseringene er å få en oversikt over deres bestandsutvikling som grunnlag for å tolke endringer i andre observasjoner, bl.a. ungeproduksjonen for kongeørn og jaktfalk. Fangstene av smågnagere høsten 2009 viste forholdsvis lave bestander i de fleste TOV-områdene, men med indikasjon på oppgang i flere av dem (Lund 5,5, Solhomfjell 1,7, Møsvatn 5,5, Gutulia 0, Åmotsdalen 2, Børgefjell 0,25, Dividalen 0,34 fangster per 100 felledøgn). Sammenlignet med tidligere års takseringer av lirype gikk bestandene og ungeproduksjonen marginalt opp i Dividalen, Børgefjell og Åmotsdalen (hhv 17,6, 9,8 og 23,4 fugl pr km2), var stabilt på svært lavt nivå i Gutulia (0,8 fugl pr km2) og gikk nokså sterkt tilbake i Møsvatn og Lund (hhv 7,9 og 21 fugl pr km2). Jaktstatistikken for Solhomfjell tyder på fortsatt god bestand av orrfugl, med litt økning fra foregående år. Våre data om forekomst av smågnagere og hønsefugl høsten 2009 tyder på begrenset produksjon for kongeørn og jaktfalk i 2010 for de fleste av TOV-områdene, trass i indikasjon på økning for smågnagere i flere områder.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no