Publikasjon

Tittel Mulige konsekvenser av rovdyrsikre gjerder for friluftsliv og hjortevilt
Undertittel
Forfattere Lindhjem, H., Solberg, E.J., Linnell, J.D.C. & Skogen, K.
År 2010
Kilde NINA Rapport 611: 29 pp. Norsk institutt for naturforskning, Oslo.
ISBN, ISSN 978-82-426-2188-7
Referat

Rovdyrsikre gjerder er etter norsk standard strømførende gjerder, enten som strekkgjerder eller utbedrete sauenettinggjerder, med en høyde på mellom 120-130 cm med hovedhensikt å holde rovdyr ute fra beiteområder i ut- og innmark. Til tross for økende bruk av rovdyrsikre gjerder i Norge, har konsekvensene av gjerdene, både i forhold til intensjonen og eventuelle utilsiktede konsekvenser ikke blitt grundig evaluert eller utredet. Særlig utilsiktede konsekvenser for hjortevilt og friluftsinteresser har vært etterlyst som et viktig kunnskapshull. Denne rapporten er ment å gi foreløpige ideer og innspill til diskusjonen om utilsiktede konsekvenser av rovdyrsikre gjerder for friluftsliv og hjortevilt. Vår vurdering av nasjonal og internasjonal litteratur og erfaringsgrunnlag tyder på at de negative konsekvensene av rovdyrgjerder særlig avhenger av størrelsen på innhegningene og plassering i forhold til utmark, innmark eller gårdsnær utmark og hvordan området brukes i forbindelse med friluftslivsutøvelse. I områder hvor folk er vant til at gjerder er mye brukt, så som i gårdsnære områder, er det grunn til å tro at forsterking av eksisterende sauegjerder eller moderat etablering av nye gjerder vil ha få negative effekter på frilufts- og naturverdier. Nyetablering av store innhegninger, med tilhørende planering og etablering av veier langs gjerdetrase i utmark, derimot, kan ses på som et relativt stort naturinngrep med potensielt betydelige negative konsekvenser for friluftsliv og bredere naturverdier og en begrensning av allemannsretten. Slik gjerdebruk kan skape store konflikter mellom ulike brukergrupper, noe som har vært observert i Hedmark. Flere små innhegninger i utmark kan likevel utgjøre en større samlet belastning for friluftsliv enn færre store, selv om de små innhegningene lettere kan plasseres på en måte som unngår direkte konflikter i forhold til jaktterreng og ferdselsårer. Gjerder kan også ha små positive konsekvenser i forhold til at gjerdetraseene kan brukes til ferdsel (som for eksempel sykling). Imidlertid er det grunn til å tro at større og/eller mange innhegninger i utmark må betraktes å ha relativt store negative konsekvenser for friluftsliv og bredere naturverdier. Det vil gjelde selv om en etablerer avbøtende tiltak som gjerdekliv og grinder for å lette ferdselen. Gjerdene kan også ha utilsiktede konsekvenser for hjortedyr som elg, hjort og rådyr. Alle hjortedyrartene er i stand til å hoppe over rovdyrgjerdene, i hvert fall i voksen alder. Likevel har noen få skader vært observert. Sannsynligheten for at et hjortedyr skal skades eller dø ved forsering av gjerdet vil øke med gjerdelengden. I dette perspektivet vil det være en fordel med få store innhegninger framfor mange små. Rovdyrsikre gjerder kan også bidra positivt til overlevelsen hos hjortevilt. I likhet med husdyr er hjortevilt utsatt for predasjon fra de store rovdyra. Hvis rovviltgjerdene fungerer etter hensikten, vil innhegnet hjortevilt kunne erfare lavere predasjonstrykk enn annet hjortevilt. Imidlertid, er det uklart hva nettoeffekten på bestandstilveksten vil være av de ulike faktorene vurdert samlet. Vår gjennomgang av litteratur og erfaringsmateriale viser at det er svært lite dokumentert, empirisk kunnskap om både de økologiske effektene av rovdyrsikre gjerder og effekter på friluftsliv, ferdsel og naturverdier og bredere samfunnsinteresser. Det er derfor stor grad av usikkerhet knyttet til vurderingen av utilsiktede konsekvenser og umulig å trekke klare konklusjoner. Det er behov for langt mer data og forskning før en går videre med utstrakt bruk av rovdyrsikre gjerder, særlig i utmark. Gjerdeprosjektene som allerede er i gang bør kunne inngå i en slik forskningstilnærming. Eventuelle nye gjerdeprosjekter kan utformes som del av en adaptiv forvaltningstilnærming, der en systematisk kan høste erfaringer i forhold til de områdene en i dag har for liten kunnskap.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no