Publikasjon

Tittel Collision risk in white-tailed eagles
Undertittel Modelling collision risk using vantage point observations in Smøla wind-power plant
Forfattere May, R., Hoel , P.L., Langston , R., Dahl, E.L., Bevanger, K., Reitan, O., Nygård, T., Pedersen, H.C., Røskaft , E. & Stokke , B.G.
År 2010
Kilde NINA Rapport 639: 25 pp. Norsk institutt for naturforskning, Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2219-8
Referat

Store rovfugler, som havørn, er kjent for å være sårbare for kollisjoner med turbiner i vindkraftverk. Deres dødelighet er benyttet i modeller for kollisjonsrisiko i forbindelse med planleggingen av ny vindkraftutbygging. Den såkalte "Band-modellen" beregner kollisjonsrisiko basert på antall fugler som flyr gjennom rotorsonen og sannsynligheten for at de blir rammet av de passerende rotorbladene. I beregning av den forventede kollisjonsdødeligheten inngår en korreksjonsfaktor for unnvikelsesatferd. Det overordnede målet for denne studien var å bruke fluktdata og registrert dødelighet til beregne korreksjonsfaktoren for havørn. Smøla vindkraftverk består av 68 turbiner, over et område på ca 18 km2. Siden høsten 2006 har en søkt etter kollisjonsdrepte fugler ukentlig. Analysene var basert på observasjonsdata fra 12 observasjonspunkter samlet våren 2008, hvorav seks ble plassert inne i vindkraftverket. Resultatene ble bekreftet ved hjelp observasjonsdata fra 10 observasjonspunkter innenfor vindkraftverket fra mai 2009. I alt fem havørner kolliderte med vindturbinene i observasjonsperioden mellom midten av mars og slutten av mai 2008. I mai 2009 ble kun en havørn funnet død. Basert på observasjonsdataene ble korreksjonsfaktoren for havørn (dvs. "unnvikelsesraten") som brukes i Band kollisjonsrisikomodellering beregnet til å være 97,8 og 97,9 % for henholdsvis 11 og 16 RPM. Disse verdiene antar at vindmøllene opererer kontinuerlig med de respektive RPM. Korreksjonsfaktoren justert for den faktiske vindhastighetsfordelingen på Smøla WPA var 94,5 %. Vi har også avledet usikkerhetsnivåer i modelleringen, som resulterte i en gjennomsnittskorreksjonsfaktor av 92,5 % ± 9,7 SD. Lavere verdien skyldes at vindmøllene gikk i tomgang eller ble stoppet på grunn av lav eller høy vind i deler av perioden. Dette vil redusere den totale perioden av interesse, og lavere forventet antall flukt gjennom rotordisken. Selv om denne modelleringen tok hensyn til variasjon i vind- og fuglenes hastighet, dagslys og fluktaktivitet, finnes det flere mulige feilkilder, som for eksempel observatørbias. Disse har blitt vurdert. Den beregnede korreksjonsfaktoren var litt lavere for et uavhengig datasett fra observasjonspunkt fra mai 2009. Den relativ lave korreksjonsfaktor inklusive usikkerhetsnivåer, sammenlignet med de fleste andre rovfuglarter, sannsynligvis skyldes høye nivåer av fluktaktivitet og fluktspill, som påvist i Smøla vindkraftverk, hvor tallrike kollisjoner har skjedd.
Oppdragsgiver SSE Renewables.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no