Publikasjon

Tittel Nasjonal overvåking av edelkreps
Undertittel Presentasjon av overvåkingsdata og bestandsstatus
Forfattere Johnsen, S.I.
År 2010
Kilde NINA Rapport 492: 94 pp + vedlegg. Norsk institutt for naturforskning, Lillehammer.
ISBN, ISSN 978-82-426- 2064-4
Referat

DN utarbeidet i 1998 en nasjonal plan for overvåking av biologisk mangfold og ønsket at det skulle settes i gang et nasjonalt overvåkingsprogram for edelkreps. Overvåkingsprogrammet ble startet opp i 2001. Programmets overordnede mål er å overvåke tilstanden til et utvalg av de viktigste norske edelkrepsbestandene slik at større endringer i bestandsstatus kan avdekkes. Bestandene/lokalitetene som overvåkes utgjør et representativt utvalg med hensyn på påvirkninger fra ulike miljøfaktorer, geografisk plassering og beskatningstrykk. Overvåkingen baserer seg på et fast nett av prøvefiskestasjoner der det innhentes relative estimater på bestandstetthet ved bruk av teiner og dykking (K/TN=ant. kreps per teinenatt; K/TD= ant. kreps fanget per time dykk). Denne rapporten presenterer overordnede overvåkingsdata frem til og med 2010. Eldre data fra overvåkingslokaliteter (før 2001) er også presentert der disse finnes. Da overvåkingsprogrammet ble igangsatt, var det særlig interesse knyttet til overvåking av de vassdragene der krepsebestandene ble forsøkt reetablert etter at de ble utryddet eller redusert av krepsepest eller forsuring. Glomma- og Haldenvassdraget ble imidlertid på ny rammet av krepsepest (henholdsvis 2002-2003 og 2005), og edelkrepsebestanden i 7 av overvåkingslokalitetene ble igjen utryddet. I Haldenvassdraget nedstrøms Ørje har det etablert seg en bestand av krepsepestbærende signalkreps, og edelkrepsbestandene på denne strekningen er tapt (kan ikke reetableres). Bestanden av edelkreps i Buåa (Eidskog kommune, Hedmark) ble innlemmet i overvåkingsprogrammet fra og med 2009. Denne bestanden ble rammet av krepsepest sommeren 2010, og dermed er edelkrepsbestanden i totalt 8 overvåkingslokaliteter slått ut som følge av krepsepest. Den reetablerte edelkrepsbestanden i Rødnessjøen (i Haldenvassdraget oppstrøms Ørje sluser) utvikler seg bra, og i deler av innsjøen kan bestanden karakteriseres som god. Edelkrepsbestandene i forsuringsutsatte/påvirkede lokaliteter har utviklet seg i ulik grad, særlig på grunn av ulik kalkingshistorikk. I lokaliteter (Søndre Øyungen, Rokosjøen og Setten) hvor kalkingen (direkte eller i nedbørsfeltet) har fortsatt frem til i dag, har bestandene utviklet seg positivt, og de relative tetthetene (kreps per teinenatt og kreps per dykketime) har økt. Det er imidlertid behov for at kalkingen fortsetter (trolig også økes) i fremtiden. I Digeren (Hedmark) opphørte kalkingen i 1998, og bestands- og vannkjemiutvikling tilsier at denne bestanden vil dø ut hvis ikke kalkingen gjenopptas. I Harasjøen, som har vært en av Norges beste edelkrepslokaliteter, har avkastning og fangst per teinenatt gått ned de siste årene. Vannkjemien (pH og Ca) synes å ha blitt dårligere sammenlignet med midten av 1990-tallet, og kan være en av grunnene til reduksjonen i edelkrepsfangstene. For å bedre forholdene for edelkreps bør også Harasjøen vurderes å kalkes. I Lyseren, synes pH og kalsiumkonsentrasjoner i vannprøver tatt fra utløpselva å være gode for kreps. Vannprøver tatt i innløpselver, særlig i det østre bassenget har imidlertid vist langt lavere pH og kalsiumnivåer og dette kan være en medvirkende årsak til at krepsebestanden har gått tilbake de senere årene (Ø. Toverud pers. med). I Lyseren og de andre forsuringsutsatte lokalitetene, bør det utformes et mer finmasket stasjonsnett for vannprøvetaking. Identifisering av problemområder og tidsperioder for surstøt vil kunne bidra til en mer målrettet kalkingsstrategi. Kalking i disse lokalitetene bør målrettes mot kreps, f.eks ved utlegging av kalkstein i strandsonen. I noen av de regulerte innsjøene (Næra og Sperillen) synes det som at det er problemer med rekrutteringen. En mulig forklaring på dette kan være at skjulmulighetene under laveste regulerte vannstand (LRV) er begrenset, og at det er stor dødelighet på kreps (særlig småkreps) som følge av predasjon fra fisk og kannibalisme. I Steinsfjorden, som i 1990 sto for ca 30 % av den totale avkastningen i Norge, har avkastningen gått ned. Grunnen til dette er redusert innsats (redusert fisketid) og økt utbredelse av vasspest som har ført til at store deler av innsjøens areal er lite egnet for kreps. Resultatene fra overvåkingsprogrammet og tilbakemeldinger fra krepsefiskere tyder på at det største totale uttaket av edelkreps i Norge i dag skjer i Einafjorden (Oppland).
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no