Publikasjon

Tittel Faglig grunnlag for handlingsplan for hule eiker
Undertittel
Forfattere Sverdrup-Thygeson, A., Bratli , H., Brandrud, T.E. & Ødegaard, F.
År 2010
Kilde NINA Rapport 631: 78 pp. Norsk institutt for naturforskning, Oslo.
ISBN, ISSN 978-82-426-2210-5
Referat

Omfang og målsetning Denne rapporten inneholder det faglige grunnlaget for handlingsplanen for hule eiker (sommereik (Quercus robur) og vintereik (Quercus petraea)). Med hule eiker forstår vi her ei-ketrær som har en omkrets på minst 200 cm, samt eiketrær som er synlig hule og har en om-krets på minst 95 cm. Omkrets måles i brysthøyde (1.3 m over bakken). Merk at når denne rapporten trykkes er forskrift for Utvalgt naturtype hule eiker ikke vedtatt. Forskriftens definisjon er dermed ikke nødvendigvis identisk med den vi har lagt til grunn her. For enkelhets skyld brukes begrepet ’hul eik’ i denne planen både om eik med synlig hulhet og grov eik uten synlig hulhet. Utbredelse I Norge er eik utbredt i et belte langs kysten, fra svenskegrensa via Oslo og Sørlandet og mer spredt til Møre og Romsdal. Vi finner grove, hule eiker spredt både i skog og i kulturlandskap innenfor dette området. Gammel, hul eik i skog forekommer særlig på eikas ”innerflanke” på Sørlandet og i Vestfold, i områder som lå for langt unna utskipnings-havner for eiketømmer. Hul eik i kulturlandskapet finnes som frittstående, store eiker eller i hagemark og eikeholt i til-knytning til åpent jordbrukslandskap. Hule eiker finnes også langs veier, og i parker og hager i det urbane miljø. Viktige levesteder på og i hul eik, og tilhørende arter Eiketrær kan bli svært gamle, og de fleste hule eiker er mer enn 200 år. I løpet av eikas lange levetid oppstår mange viktige levesteder på og i treet, som er grunnlaget for eikas rike artsmangfold, som grov sprekkebark og ulike miljøer med død ved og vedmuld. De mange ulike mikrohabitatene i eika, og det at eika lever så lenge, gjør at en mengde for-skjellige arter lever i tilknytning til gamle, hule eiker. I følge flere kilder er eik det treslaget i Skandinavia som har flest arter knyttet til seg, og det anslås at 4-500 lav, moser og sopp har eik som eneste eller viktigste vertstre. I tillegg kommer 8-900 insektarter, som igjen er assosiert med et stort antall parasitter fra ulike artsgrupper. Totalt kan man derfor anta at minst 1500 ar-ter er forbundet med eik. Mange av disse er særlig knyttet til grove, gamle eiker. Når det gjelder rødlistearter (Rødliste 2006), vet vi at 105 rødlistete billearter er angitt å leve i tilknytning til eik i Norge, og om lag halvparten av disse er knyttet til hule eiker. Det er videre registrert hele 87 jordboende rødlistete sopparter med >15% av sine forekomster i rik eikeskog, og 11 vedboende rødlistearter av sopp er eksklusivt knyttet til eik. Av de rødlistete lavene har 5 arter store, gamle eiker som sitt eneste levested i Norge. Status for hul eik Det er vanskelig å estimere hvor mange hule eiker vi har i Norge. Lokalt finnes det mange ste-der god kunnskap om gamle, hule trær, både i forvaltningen, i frivillige organisasjoner og blant spesielt interesserte privatpersoner. Det finnes også flere sentrale datakilder som kan brukes til å sammenstille slik kunnskap, men mye av informasjonen er vanskelig tilgjengelig, eller har for lav presisjon. Landskogtakseringens data er ikke egnet til å si noe om omfanget av grov eik, da fenomenet er for sjeldent til at det fanges opp med tilstrekkelig presisjon. I Naturbase er gamle og hule eiker registrert i forbindelse med den kommunale kartleggingen av naturtyper. Et utsøk viser at 550 poster i Naturbase ganske sikkert har grove eller hule eiker som tilfredsstiller den foreslåtte forskriftens krav, mens ytterligere drøyt 1000 poster har et betydelig potensial, men mangler beskrivelse av diameter eller synlig hulhet. I 2010 er det igang-satt en kartlegging og kvalitetssikring av en del av disse lokalitetene som vil sørge for oppda-tert informasjon i Naturbase. Den nasjonale databasen over Miljøregistrering i Skog (MiS) inneholder flere tusen trær av uli-ke treslag i livsmiljøet som kalles ”Hule lauvtrær”. Takstinstitusjonen som har stått bak en stor del av MiS-kartleggingen i eikeregionen, har i tillegg til hule lauvtrær over 30 cm bhd også ink-ludert ikke-hule, grove edellauvtrær i dette livsmiljøet. Man kan derfor forvente at de punktfes-tede trærne i den nasjonale MiS-basen omfatter de fleste eiketrær innenfor MiS-registrert skog som forskriften for hul eik skal omfatte. Dessverre er informasjon om treslag, diameter og evt. hulhet, ikke inkludert i den nasjonale basen. Det er derfor per i dag ikke mulig å bruke den na-sjonale MiS-basen til å si hvor mange eller hvilke trær som er innenfor Forskriftens krav. Gjennom ARKO-prosjektet har NINA og samarbeidspartner Institutt for Skog og Landskap ar-beidet mye med kartlegging og overvåking av hule eiker og deres artsmangfold de siste årene. Et forslag til overvåkingsdesign for hule eiker testes ut i 2010. Om det er vanskelig å anslå omfanget av hul eik i Norge, er det enda vanskeligere å estimere endringer. I Sverige, som har langt bedre data på grove og hule trær, anslås tilbakegangen av grove kjempetrær til mellom 0,5 og 1% i året. Siden ”leveringstiden” på en ny, hul eik er mange hundre år, og det stadig rapporteres om enkeltsaker der gamle, hule eiker blir fjernet, er det grunnlag for å anta at hule eiker er på retur også i Norge, spesielt i kulturlandskapet. Det er et sterkt behov for en overvåking av tilstand, avgang og nyrekruttering av grove/hule eiker. Påvirkningsfaktorer Man kan skille mellom to faktorer som påvirker hule eiker og artsmangfoldet knyttet til dem, nemlig reduksjon i antall (kvantitet) og forringelse av miljøet i og rundt de hule eikene (kvalitet). Fjerning/hogst Til den første kategorien hører fjerning/hogst av gamle eiker, i forbindelse med endret areal-bruk, veibygging, effektivisering av landbruksareal, sikkerhetshensyn i parker etc. Dette er den mest åpenbare trusselen mot de hule eikene. Fragmentering/flaskehalser Pga. eikenes lange livsløp og at de viktige habitatene for det biologiske mangfoldet oppstår først seint i livsløpet, er det helt avgjørende at forvaltningen av hule eiker har et langsiktig perspektiv. Det er ikke bare fjerning av dagens hule eiker som er problematisk, men også and-re yngre eiker som på sikt skulle utvikle hulheter og overta for dagens hultrær må ivaretas. Dersom artene som er avhengige av disse spesielle livsmiljøene skal ha mulighet for å opp-rettholde levedyktige populasjoner på sikt, er det helt vesentlig at vi klarer å tenke langsiktig og bygge opp stabile eikemiljøer der trær i ulike aldre finnes innen rimelige avstander. Gjengroing En rekke faktorer påvirker kvaliteten i eikemiljøene. En av de viktigste er gjengroing rundt eiker som har utviklet seg i et åpnet, solrikt miljø. Mange hule eiker har vokst opp i et mer lysåpent kulturmiljø, og utviklet store, vide kroner som krever god tilgang på plass, lys og vann. Når dis-se trærne skygges ut av busker og trær vil treets vitalitet påvirkes negativt. I skog har introduk-sjon og spredning av gran vært med på å endre miljøet rundt eikene, selv om tilplanting med gran ikke lenger skal gjennomføres i edellauvskog. Også mange av de rødlistete artene knyttet til frittstående gammel eik mistrives når det vokser igjen rundt treet. Mekaniske skader Feil skjøtsel av hule eiketrær og mekaniske skader forårsaket av graving etc. nær hule eiker kan også forkorte livsløpet. Også hjortevilt kan gjøre stor skade på eikeskog, ved at elg og hjort beiter ungskog av eik meget hardt. Forurensing/klimaendringer Luftforurensing kan påvirke hule eiker og deres innvånere på flere måter. Delvis kan foruren-sing påvirke jordas kjemiske egenskaper, og derigjennom eikas vekst og helse. Det er også velkjent at luftforurensing utøver en direkte, negativ påvirkning av lavfloraen på gamle trær – mange lavarter er sårbare og forsvinner når trærnes miljø er forurenset, mens mer foruren-singstolerante generalister overtar. Effekter av klimaendringer er høyst usikre. Det har vært foreslått at de samlede effektene av faktorer som forurensing og klimaendringer, alene eller sammen med parasittiske sopp, er årsakene til redusert vitalitet hos eik.
Oppdragsgiver Fylkesmannen i Vestfold.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no