Publikasjon

Tittel Innlandsfisketurismen på Østlandet - muligheter og utfordringer
Undertittel En studie av 8 fisketurismebedrifter og kundene
Forfattere Øian, H., Dervo, B.K., Andersen, O., Tangeland, T. & Hagen , S.E.
År 2010
Kilde NINA Rapport 651: 81 pp. Norsk institutt for naturforskning, Lillehammer.
ISBN, ISSN 978-82-426-2232-7
Referat

Om forskningsprosjektet og metode Prosjektet INNOFINN er et brukerstyrt FoU-prosjekt om innlandsfisketurisme. Prosjektet har blitt gjennomført som et samarbeid mellom skogsamvirkene Mjøsen Skog BA, Glommen Skog BA, Viken Skog BA og Utmarksavdelingen for Østfold og Akershus (prosjekteiere) og FoU in-stitusjonene Norsk institutt for naturforskning, Østlandsforskning og Skogbrukets Kursinstitutt (prosjektdeltakere). Prosjektet, som startet opp i 2006 og pågår til og med 2011, har blitt finan-siert av Norges Forskningsråd, Skogtiltaksfondet og de deltakende institusjoner. INNOFINN har som hovedmål å skaffe ny kunnskap som fremmer innovasjon, entreprenørskap, utvikling og samarbeid blant fisketurismeaktører på Østlandet. Denne rapporten tar for seg et utvalg av 8 fisketurismebedrifter på Østlandet. Her blir det satt søkelys hvordan disse er organisert og drevet med tanke på forvaltning av ressursene, samar-beidsrelasjoner, kompetanse, eierforhold, produktutvikling, kundegrunnlag og markedsføring. Videre er det i disse bedriftene gjennomført en kundeundersøkelse. Hensikten med dette er å generere kunnskap om fisketuristenes fiske- og ferievaner, hvilke forventinger de har til en fis-keferie og om hvordan utbyttet de hadde av fiskeferien i de aktuelle bedriftene sto i forhold til disse forventningene. Dersom vi ser bort fra laksefiske, har turisme i tilknytning til innlandsfiske lenge vært preget av dårlig organisering og mangel på utviklede produkter. Denne situasjonen er mange steder i lan-det i ferd med å endre seg, noe denne forskningsrapporten bærer bud om. Det finnes i dag en god del forskning om utviklingen innen naturbasert turisme generelt og fis-keturisme spesielt. Som både myndigheter og involverte næringer selv har innsett, foreligger det likevel et behov for å se nærmere på ulike sider ved fisketurismen for å høyne kunnskapsni-vået generelt og kompetansen hos ulike aktører. Hensikten er i første rekke å skape bedre kommersielle produkter og utvikle innlandsfisketurismen som en av flere ben som den naturba-serte- og bygdebaserte turismen kan basere seg på framover. INNOFINN har blitt etablert for å bidra til dette. For å nå målsetningene har det blitt etablert fem delprosjekter med fokus som er forskjellige både tematisk og faglig, men som skal sette søkelys på ulike sider ved fisketurisme som virksomhet. I tillegg til en egen formidlingsdel (blant annet i form av en egen nettside; www.innofinn.no), består prosjektet av følgende delprosjekter: • ressurser • økonomi • produkt • marked • storørret Denne rapporten presenterer hovedaktivitetene knyttet til produkter og marked. De andre om-tales derfor bare kort her: Ressursdelen har som målsetning å skaffe kunnskap om hvilke fis-keressurser som har potensial i fisketurismesammenheng og hvordan ulike forvaltningstiltak kan forbedre ressursen og/eller sikre et varig attraktivt fiske. Delprosjektet som tar for seg stor-ørret skal utrede og formidle biologisk kunnskap om ressursen storørret som grunnlag for fiske-turisme. Formålet med økonomidelen er å skaffe kunnskap om lønnsomheten i fisketurisme-bedrifter og betydningen for lokalsamfunnet. Studiet av bedriftene har i første rekke funnet sted gjennom kvalitative metoder i form av inter-vjuer. Formålet har vært å se nærmere på hvilke produkter som finnes, ulike valg og løsninger når det gjelder organisering og samarbeid, markedsføring og salg, samt å få et innblikk i hvilke utfordringer fisketurismetilbyderne selv ser. Kundene har blitt nådd gjennom bruk av kvantitativ metode i form av en spørreundersøkelse. Bedriftene som kan tilby overnatting i tilknytning til tilrettelagt fiske ble forespurt om å være med i en kundeundersøkelse i sesongene for 2007 og 2008. I løpet av disse to sesongene besvarte totalt 198 kunder spørreskjemaet. Kundeundersøkelsen bygger på et todelt spørreskjema. Ved ankomst besvarte kundene et skjema der de på en skala fra 1 til 5 tok stilling til hvor enige eller uenige de var i et sett av ut-sagn om forventninger til oppholdet, både med tanke på selve fisket og oppholdet for øvrig. Ved avreise ble et nytt skjema besvart, der man blant annet skulle ta stilling til hvordan de samme dimensjonene ble opplevd. På denne måten kan vi sammenligne forventninger og hvordan det-te faktisk ble opplevd. I tillegg gir spørreskjemaene mål på en rekke andre forhold som hold-ninger til fiskeregler, forbruk i forbindelse med fiske og ferier, hvilke informasjonskanaler som brukes ved valg av fiskeferie etc. Hvor fornøyde er kundene og hva legger de størst vekt på? Kundeundersøkelsen for 2008 viser at kundene i gjennomsnitt var klart fornøyd med fiskeferien, sammenlignet med forventningene de hadde på forhånd. Resultatet for undersøkelsen som ble foretatt i 2007 er imidlertid noe mindre entydige i så måte. Årsakene til denne forskjellen mellom de to sesongene kan være flere. For det første var været gjennomgående dårligere i 2007. For det andre var utvalget av bedrifter noe annerledes i 2008. Blant annet har flere bedrifter som tilbyr overnatting i husvære med god standard, erstattet to campingplasser. Det siste behøver ikke nødvendigvis si noe om den generelle kvaliteten ved bedriftene. I like stor grad kan det vise til at forskjellige typer bedrifter trekker til seg ulike kundesegmenter med forskjellige behov, krav og forventninger til fiskeferien. Det er også grunn til å understreke at selv om kundene i 2007 ikke var entydig fornøyd, oppga et stort flertall av respondentene at de vil anbefale stedet til andre. Ikke overraskende var kundenes forhåpninger til selve fisket svært store, og mulighetene til å fange stor fisk rangerer blant de faktorene det knytter seg aller størst forventning til. Likevel er det grunn til å merke seg at naturomgivelsene, vertskapets rolle og overnattingsstandard er om-trent like viktig. En ganske åpenbar konklusjon på dette er at kundene i stor grad er opptatt av fiskeferien som en totalopplevelse der fiskeferiepakken har høy kvalitet i alle ledd. Bedriftene, produkter og marked I alt 8 bedrifter har vært studert med tanke på å kartlegge hvilke produkter som tilbys, hvordan virksomheten er organisert med hensyn til ressurser, samarbeid, eierskap osv, samt hvordan markedsføring, vertskapsrollen og planer for framtiden arter seg. Når vi ser nærmere på hvilke produkter som tilbys og måten de ”pakkes inn” på, er det en del forskjeller mellom bedriftene. På den ene siden finner vi enkeltaktører som fra tid til annen guider fiskere på time- eller dagsbasis. På den andre siden finner vi bedrifter som tilbyr helhetli-ge feriepakker for fluefiskere. Som regel skjer dette med utgangspunkt i overnatting i hytter eller gårdshus og i flere tilfeller i grunneierrettigheter når det gjelder adgang til fiskeressursen. De fleste bedriftene som er med i kundeundersøkelsen tilhører den siste kategorien. Hovedpro-duktet er overnatting i umiddelbar nærhet til fisket, som på ulike måter er tilrettelagt for turiste-ne. Her kan det både være snakk om mer eksklusive fluefiskesoner eller strekninger i vassdrag som er tilgjengelig for alle som kjøper fiskekort. Det varierer en del i hvor stor grad delprodukter som guiding, transport og matservering tilbys og omsettes. Fiskeferiepakkene markedsføres både mot det norske og utenlandske markedet, både gjennom egne internettsider og via opera-tører som DinTur og tyske Anglerreisen. Det som kjennetegner overnattingsbedriftene som er med i kundeundersøkelsen, er at de har inngått samarbeidsrelasjoner med tanke på en strategisk forvaltning og utvikling av fiskeressur-sen, samt organisering av selve turistfisket. Ikke bare forventer turistene å få stor og mye fisk, det er også viktig å hindre en utvikling der det blir for mange fiskere på de beste fiskeplassene. De fleste fisketurismebedriftene er relativt nystartede og representerer en tilleggsnæring til gårdsdrift eller lønnsarbeid. Det varierer i hvilken grad det finnes planer om videreutvikling av bedriftene med hensyn til omfang av produkter og antall gjester etc. Utfordringen for de som satser mot en betydelig økning i inntjening, ligger i første rekke i å etablere flere delprodukter i fiskeferiepakken. Ikke minst representerer matservering og fullpensjonsopplegg muligheter i denne sammenheng, men krever samtidig store investeringer, blant annet i form av godkjent kjøkken, og dessuten mye arbeidsinnsats. Fiske og fangst Bedriftene som er med i kundeundersøkelsen tilbyr i hovedsak fiske etter ørret, harr eller gjed-de. Disse artene er også blant de klart mest populære hos kundene. Slik sett kan man si at be-driftene har truffet de rette segmentene. Resultatene fra kundeundersøkelsen viser imidlertid at kundene har en mye lengre fiskesesong enn bedriftene. Ikke minst gjelder dette for gjedde, der det fiskes i alle årets måneder. Men også for harr og ørret finnes det klare muligheter i en bedre utnyttelse av de såkalte skuldersesongene. Kundene som har besvart spørreskjemaene er jevnt over positive til fangstbegrensinger som innebærer fang og slipp. Likevel er det en del som ønsker å fange og spise i det minste en fisk. Produkter og forbruk Kundeundersøkelsen viser at fiskeferiepakkene gjennomgående besto av få delprodukter. Grovt regnet hadde ca. 80 % av respondentene betalt for overnatting og noe over halvparten for fisketillatelse i de aktuelle bedriftene. Andre delprodukter som veiledning, guiding, transport og mat forekommer, som allerede nevnt, ganske sjeldent. Det ligger følgelig en klar utfordring i å lage fiskeferiepakker som inkluderer flere varetyper. Flere av tilbyderne ser det selv slik at mu-lighetene for større inntjening finnes for eksempel i produkter som matservering og gode tilbud om kursing og guiding. Når vi ser nærmere på hva kundene betalte for fiskeferiepakken, sitter vi igjen med et lavt gjen-nomsnittsbeløp for hver enkelt person. I 2008 betalte hver kunde NOK 155 pr døgn i gjennom-snitt, mens tilsvarende tall for 2007 var NOK 220. Disse tallene må sees i lys av at pakkeprisen i svært mange tilfeller ikke inkluderer mer enn overnatting og eventuelt et rimelig fiskekort. Si-den det uansett er overnatting som tar den største andelen av pakkeprisen, gir de tilfellene der større reisefølger overnatter i ett og samme husvære, store utslag på den summen hver enkelt person må ut med. Tallene er imidlertid usikre ettersom hver enkelt respondent kan ha varie-rende forståelse av ha som er inngår i fiskeferiepakken eller ikke. Materialet vi sitter igjen med etter de to årenes spørreundersøkelser viser en ikke overraskende sammenheng mellom det samlede forbruket den enkelte har knyttet til fiske gjennom et år og hva som er betalt for fiskeferien. Det er likevel ikke entydig at det er spesialiserte sportsfiskerne som bruker mest. Kunder som i større grad benytter seg av flere metoder og redskaper er rik-tignok klart overrepresentert i kategoriene med lavest forbruk på fiske samlet sett. Likevel finnes det i denne gruppen også en relativt stor andel som bruker mye penger på fiske gjennom et år, og gjennomsnittstallet er bare marginalt lavere enn spesialistenes. Derfor er det heller ikke overraskende at de som bruker flere metoder i gjennomsnitt har betalt en større sum for sin fis-keferie pr. reisefølge enn andre. Det siste må også sees i lys av at denne kategorien kunder har en tendens til å overnatte flere døgn. Denne forskjellen har trolig sammenheng med at dette er kunder for hvem fiskeferien i større grad inngår som ett av flere elementer i en lengre sommer-feriereise. Det faktum at de samme kundene gjennomgående har kjøpt flere overnattinger and- re steder i forbindelse med fiskeferien under støtte dette. De som tydeligere tilhører et sportsfis-kesegment har på sin side kanskje en mer avgrenset og målrettet fiskeferie. Tilleggsaktiviteter, reisefølge, informasjonskilder I begge års kundeundersøkelse reiste godt over 85 % i følge med andre, og et gjennomsnittlig reisefølge består av 4 personer. Om lag 40 % reiser sammen med venner, mens familiemed-lemmer i sammenligning utgjør en noe mindre andel av reisefølgene. Ved en av bedriftene har større reisefølger i noen tilfeller også bestått av medlemmer av norske og utenlandske fiske-klubber. Her kan det ligge muligheter for bedrifter som kan tilby et større antall overnattings-plasser. Bedriftsmarkedet gjør seg svært lite gjeldende i denne undersøkelsen. I kundeundersøkelsens første år var det blant de som besvarte skjemaene svært liten interesse for tilleggsaktiviteter. Året etter var interessen noe større. For det første kan det tenkes at flere kunder dette året overnattet i bedrifter som promoterte tilleggsaktiviteter. I 2008 var det dess-uten en mye større andel utenlandske turister blant respondentene. Det kan være grunn til å regne med at disse i større grad enn norske er interessert i å utforske omgivelsene. Økt omsetninger i forretninger og serveringssteder er en mulig ringvirkning av fisketurismen. Tilleggsaktiviteter som for eksempel guidede fotturer eller museumsbesøk vil være utgangs-punkt for en annen type ringvirkning i lokalsamfunnet. Det er en del som tyder på at mindre spesialiserte fiskere er den kundekategorien som representerer de største potensialene i denne sammenhengen ettersom det i disse reisefølgene finnes flere som ikke fisker. En reell økning i ringvirkninger av fisketurismen fordrer at forskjellige virksomheter, i større grad enn det som er tilfellet i dag, inngår i dynamiske nettverk med tilbydere av forskjellige typer aktiviteter. Ved siden av informasjon fra andre fiskere, er internett den klart viktigste informasjonskilden når det gjelder valg av fiskeferie. At markedsføringen for en stor del skjer gjennom bedriftenes egne hjemmesider, svarer derfor godt til den betydning internett har fått i denne sammenhengen. Omtale i media, og særlig i utenlandske spesialmagasiner for fiskere, kan se ut til å være en viktig arena for markedsføring. Suksessfaktorer På bakgrunn av det foregående kan følgende punkter oppsummere suksesskriterier som kan leses ut av dette forskningsprosjektet: • Vektlegging av kvalitet ved alle produkter i feriepakken. • Overnatting med god standard rett ved fiskeplass. • Relativt få senger i flere boenheter. • Prisen er ”riktig” i forhold til et internasjonalt marked. • Samarbeid om forvaltning og utvikling av fiskeressursene. • Etablering av nettverk med andre tilbydere av fisketurisme og tilleggsaktiviteter. • Strategiske valg av hvilke markedssegmenter man eventuelt vil satse på og hvordan de skal nås. • Vektlegging og avklaring av muligheter og begrensinger i egen vertskapsrolle.
Oppdragsgiver Mjøsen Skog BA.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no