Publikasjon

Tittel Faglig grunnlag for handlingsplan for eremitt Osmoderma eremita
Undertittel
Forfattere Sverdrup-Thygeson, A., Hanssen, O. & Ødegaard, F.
År 2010
Kilde NINA Rapport 632: 44 pp. Norsk institutt for naturforskning, Oslo.
ISBN, ISSN 978-82-426-2211-2
Referat

Eremitten Osmoderma eremita er en stor (20 - 40 mm) og kraftig bygd brunsvart bille i familien Skarabider. Den lever i gamle hule lauvtrær, der larven spiser råtten ved inne i hulrommet. Ar-ten ansees å være på kraftig tilbakegang over hele sitt utbredelsesområde. Eremittens biologi og økologi Eremittens størrelse kombinert med dens mørkt kastanjebrune, glinsende farge er karakteris-tisk. Den kan minne om neshornbillen (Oryctes nasicornis), men eremitten skilles fra denne på flatere kroppsfasong med dekkvinger som i midten er noe konkave og kraftig rynkete. Larvene til eremitten har et utseende som er typisk for skarabidelarver; tykke og litt krumme med 3 par relativt korte, men velutviklete bein. Larven kan bli mer enn 60 mm lang. Eremitten lever i hule trær fylt med vedmuld; en blanding av råtten ved, sopphyfer og rester av organisk materiale fra fuglereder, vepsebol etc. Larven livnærer seg av den råtne, myknede veden i overgangen mellom trestammen og vedmolda, og larveutviklingen tar vanligvis 3-4 år i Skandinavia. Den voksne billen klekker i juli/august, og lever bare 2-4 uker. De voksne indivi-dene holder seg for det meste inne i de hule trærne, men kan observeres krypende på utsiden av stammen i varmt vær. Eremitten flyr sjelden. Den synes å foretrekke soleksponerte hultrær med store mengder vedmuld. Slike trær har som oftest også stor diameter, og forekommer primært i kulturlandskapet. Det er enklere å finne spor etter eremitten i form av larvemøkk eller i form av fragmenter etter voksne dyr, enn å finne levende dyr. Eremittens ekskrementer ligner små pellets, opp til 8 mm lange og opp til 3 mm i diameter. De har en svakt oval form i tverrsnitt, og endene er skarpt avskårne. Utbredelse og bestandsutvikling Inndelingen av Osmoderma-artskomplekset i Europa er noe omdiskutert, men DNA-studier vi-ser at det finnes to hovedgrupper (klader): O. eremita, som er utbredt i Vest-Europa inkludert Sverige og Norge, og O. barnabita, som inkluderer taxa i Sentral- og Øst-Europa. Dersom man betrakter hele komplekset under ett, er det funn av Osmoderma i 33 land i Europa, inkludert eldre funn. Sverige huser 30-50 % av den kjente populasjonen i Europa, konsentrert til landets sydøstre deler. Også i Tsjekkia, Slovakia, østre deler av Tyskland samt Nord-Italia finnes rela-tivt mange forekomster. Eremitten vurderes å være på kraftig tilbakegang over hele sitt utbredelsesområde. Arten er avhengig av et habitat som stadig blir mindre vanlig. Populasjonene er små og isolerte i de fleste landene, og tilfeldige variasjoner i overlevelse gjør at man må forvente at arten fortsetter å gå tilbake i nærmeste framtid, selv uten en fortsatt habitatreduksjon. I Norge var eremitten antatt utdødd da den i 2008 ble gjenoppdaget i Tønsberg, Vestfold. Dette var første funn av levende eksemplarer i Norge på mer enn 100 år. Videre undersøkelser av denne populasjonen, blant annet med bruk av feromonfeller og et spesialkamera som gjør det mulig å se inne i de hule trærne (feierkamera), er gjort både i 2009 og 2010. Fra eldre litteratur er eremitten oppgitt fra Drammen og Asker. Det er ved flere anledninger funnet møkk og rester av voksen eremitt på Rauøy i Fredrikstad kommune i Østfold, men søk med feromonfeller sensommer 2010 var negativt. Sannsynligvis er denne populasjonen ut-dødd. Også flere andre lokaliteter rundt Oslofjorden med potensial for populasjoner av eremitt har blitt undersøkt i de siste to årene, både med feromonfeller og visuelt/manuelt søk, men uten ytterligere funn av arten. Det er mao. per i dag kun én kjent lokalitet i Norge der vi vet at eremitten forekommer. Tatt i betraktning den store kartleggingsinnsatsen kombinert med at vi i Norge har få områder med mange, soleksponerte, grove hultrær med vedmuld, vurderes det som lite sannsynlig at arten er vesentlig oversett i Norge. En realistisk føre-var-basert vurdering av bestandssituasjo-nen i Norge vil således være at det kun finnes én bestand. Bestandsstørrelsen på lokaliteten i Tønsberg er vurdert til mindre enn 50 reproduserende individer, og populasjonen er stabil eller svakt nedadgående. Arten er derfor rødlistet i Norsk rødliste for arter 2010 som CR under B, C og D-kriteriet. Dette innebærer at eremitten vurderes å ha 50% sannsynlighet for å dø ut i løpet av tre generasjoner eller 10 år. Årsaker til tilbakegang Eremittens tilbakegang på stor skala skyldes først og fremst endret arealbruk, som fører til hogst/fjerning av gamle trær. I kulturlandskapet og i urbane miljø vil effektivisering og utbyg-ging føre til at gamle trær både som solitærtrær og i åkerholmer, alléer, grønne lunger fjernes, og dermed forsvinner også levestedene til eremitten. Fragmentering av leveområdene har ført til at populasjoner ble isolert. Kombinasjonen av sta-dig færre hule trær og at arten har begrenset spredningsevne gjør at dersom arten først har forsvunnet fra en lokalitet, vil andre individer være for langt unna til at de kan etablere seg i lo-kaliteten på nytt. Gjengroing rundt hule trær med eremitt kan også være en negativ påvirkningsfaktor. Dette vur-deres å være en av de største trusselfaktorene for eremitten i Sverige. Gjengroing rundt gamle, hule trær virker negativt på to måter: For det første forkortes treets livslengde, og for det andre blir mikroklimaet i utskyggede trær for kaldt for eremitten, iallfall her i Skandinavia. Ulovlig innsamling av individer kan også representere en betydelig negativ påvirkning siden eremitten har lave populasjonstettheter per tre og sannsynligvis svært få individer totalt i Nor-ge. Iverksatte tiltak Det er allerede iverksatt flere tiltak for å sikre eremitt-populasjonen i Norge. På Tønsberg gam-le kirkegård er det gjennomført flere tiltak i samarbeid med kirkevergen, som er ansvarlig for skjøtsel av kirkegården. Det opprinnelige funntreet er delvis tettet i 2008, for å hindre utrasing av muld og ulovlig innsamling. Våren 2009 ble det gjennomført en beskjæring for å gjøre trær-ne mer stormsterke, og for å slippe til mer lys. Løvkratt mot jernbanelinjen er også blitt fjernet. Det er også startet opp en overvåking av populasjonen på kirkegården. I tillegg til overvåkingen av den kjente populasjonen på kirkegården, er det i 2009 og 2010 gjennomført søk på andre, potensielle lokaliteter, uten at nye populasjoner er funnet. Videre tiltak Videre tiltak på dagens kjente lokalitet vil først og fremst være å sikre et lengst mulig liv for de trærne der eremitten finnes per i dag, gjennom riktig stell og skjøtsel. I forbindelse med arbeid på kirkegården er det viktig å unngå inngrep som kan skade vertstrærne. Samtidig må man sørge for at det utvikles flest mulig nye hule trær i umiddelbar nærhet av funntrærne, evt. sup-plere med tiltak som å fylle på vedmuld og plassere ut kunstige hultrær. Vertstrærne bør være fristilt og soleksponert. Det bør lages en helhetlig forvaltningsplan for lokaliteten, i samarbeid mellom kirkeverge, Fylkesmannen og fagkompetanse innen trepleie og entomologi. Eremittpopulasjonen bør overvåkes årlig for å følge utviklingen. Visuelt søk på varme sommer-kvelder i svermingsperioden, kombinert med spesialkamera for å se inne i hulrommene, er eg-nede og skånsomme metoder. En sikring og økning av populasjonsstørrelsen på den kjente lokaliteten er trolig ikke nok for å sikre overlevelse på lang sikt i Norge. Det anbefales derfor at det utarbeides en strategi for etablering av eremitt på nye lokaliteter. En slik strategi bør både inneholde tilrettelegging for naturlig spredning, og en utredning av mulighetene for flytting av individer til nye lokaliteter. Det er fortsatt behov for kartlegging av hule trær med tanke på å lete etter flere forekomster av eremitt i Norge. Informasjon om arten og dens levesteder rettet mot grunneiere, forvaltning og publikum har allerede blitt fokusert, men videre arbeid er nødvendig. Forskningsbehov Det et behov for mer kunnskap om blant annet populasjonsstørrelser, habitatkrav og spred-ningsevne for eremitten under norske forhold. Styrking av populasjonen ved hjelp av kunstige ”hultrær” og flytting av larver er et interessant tema både fra en forvaltningsmessig og en forskningsmessig side. Forskning som fokuserer på overlevelse av eremittens norske popula-sjon vil ha prioritet. Tids- og kostnadsplan, datalagring Alle observasjoner av eremitt legges inn i Artsdatabankens webløsninger. Siden arten er fredet og innsamling forbudt, må observasjoner dokumenteres med foto. At arten er foreslått som Prioritert Art i hht. Naturmangfoldloven, kan på sikt gi ytterligere føringer for hvordan informa-sjon skal formidles, for eksempel gjennom egne oppslag for Prioriterte Arter i Naturbase. Hand-lingsplanen inneholder også et budsjett som beskriver kostnader ved foreslåtte tiltak.
Oppdragsgiver Fylkesmannen i Vestfold.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no