Publikasjon

Tittel Metodiske utfordringer i undersøkelsene av ungfisk av laks og ørret i effektkontrollen i kalkede vassdrag
Undertittel
Forfattere Larsen, B.M., Sandlund, O.T., Gabrielsen , S.E., Saksgård, L. & Saksgård, R.
År 2010
Kilde NINA Rapport 644: 37 pp. Norsk institutt for naturforskning, Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2224-2
Referat

Fiske med elektrisk fiskeapparat (elfiske) er det viktigste verktøyet vi har for datainnsamling i studier av elvelevende fisk. Til sammen 22 lakseførende vassdrag er i dag inkludert i effekt-kontrollen i kalkede vassdrag, og i overvåkingsprogrammet har ungfiskundersøkelser av laks og ørret i alle år vært en sentral del. Effektkontrollen tok langsomt form i løpet av 1990-tallet, og i flere elver var det allerede etablert stasjoner og stasjonsnett i forbindelse med annen over-våking som det var naturlig å videreføre i forbindelse med effektkontrollen av kalking. Det etablerte stasjonsnettet er justert over tid, og vi anbefaler at dette stasjonsnettet viderefø-res. Vi har imidlertid lagt inn muligheten for å justere opp arealet på stasjoner med lite laks-unger og supplere med stasjoner (midlertidig eller som en varig utvidelse) der dette er nødven-dig (for eksempel Ogna). Elfisket skal gjennomføres av erfarne elfiskere. Det er et absolutt krav at det alltid er to perso-ner som jobber sammen (både av metodiske og sikkerhetsmessige årsaker): Fisker som bærer elfiske-apparatet og bøttebærer/assistent. Begge benytter håv. Valg av innstillinger på elfiske-apparatet vil alltid være en avveining mellom å maksimere fang-barheten og å minimere skaden på fisken. Vanlig praksis er imidlertid lav spenning (350-700 V) og høy frekvens (70 Hz). I vann med lav ledningsevne kan høy spenning være nødvendig. Det er anbefalt å benytte liten anodering for fiske i kalkede vassdrag. Arealet av stasjonene skal normalt være 100-150 m2. Hver stasjon avfiskes i utgangspunktet tre ganger, og det bør gå minimum en halv time fra man begynner å fiske arealet på en stasjon til man starter en ny overfisking av det samme arealet. Fisken artsbestemmes og lengdemåles til nærmeste millimeter etter hver omgang. Fisken skal settes ut igjen etter at stasjonen er av-fisket. Skjema for elfiske (utarbeidet av NINA) skal fylles ut i felt for hver stasjon som elfiskes. I beregningene av fisketetthet skal det skilles mellom årsyngel (0+) og eldre ungfisk (= 1+), ba-sert på lengdefordelingen, men verifisert ved aldersbestemmelse av et mindre utvalg fisk fra alle aldersgrupper. Fisketettheten skal oppgis som antall individ pr. 100 m2 elveareal. Stasjoner der det fanges mindre enn 6 laksyngel eller mindre enn 7 eldre laksunger ved første overfis-king skal bare fiskes en omgang. På stasjoner der fangsten etter første omgang er 6-10 laks-yngel eller 7-12 eldre laksunger skal arealet økes for å øke sannsynligheten for å fange minst 20 individ av en av kategoriene i løpet av tre fiskeomganger. Undersøkelsene skal hovedsakelig gjennomføres i august og september måned da 0+ er kommet opp i fangbar størrelse. Fisket gjennomføres ved passende vanntemperatur (eksem-pelvis 10-15 grader) og på lav/moderat vannføring. Det er å foretrekke at fisket ikke gjennom-føres på vanntemperatur høyere enn 15 °C. Men krav til god og stabil vannføring overstyrer kravet om lav vanntemperatur. Elfiske skal under ingen omstendighet utføres på lavere tempe-raturer enn 5 grader. Vanntemperatur og ledningsevne skal måles på alle stasjoner i felt. Det er svært viktig at kvaliteten på dataene som samles inn ved elfisket er best mulig, og i minst mulig grad bryter de metodiske forutsetningene. Dataene skal gi grunnlag for å gjennom-føre gode beregninger av fangbarhet og tetthet på den enkelte stasjon og i vassdraget som helhet.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no