Publikasjon

Tittel Immobilisering og merking av elg på Vega, 1992-2010
Undertittel Konsekvenser for dyrevelferd, kondisjon, reproduksjon og overlevelse
Forfattere Solberg, E.J., Heim, M., Rolandsen, C.M., Sæther , B.-S. & Arnemo , J.M.
År 2011
Kilde NINA Rapport 658: 30 pp. Norsk institutt for naturforskning, Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2240-2
Referat

For å kunne forstå dynamikken i bestander av jaktbare viltarter er det ofte nødvendig å merke et visst antall dyr for å innhente informasjon om individuell overlevelse, reproduksjon, kondisjon og atferd. Både merkeprosessen og at dyret i etterkant må bære et fysisk merke (eks. radiosender) kan imidlertid være stressende for dyret, og vil kunne ha kortsiktige og/eller langsiktige konsekvenser for dyrets velferd. I Vega kommune i Nordland har NINA gjennomført medikamentell immobilisering og merking av elg nesten hvert år siden 1992, med det resultat at de aller fleste individene (>95 %) har vært radiomerket fra 8 måneders alder. I den forbindelse har dyrene også blitt målt og veid, og i etterkant har vi registrert reproduksjon, overlevelse, vektutvikling, spredning, habitatbruk og annen atferd. I denne rapporten gir vi en kort historisk oversikt over denne merkeaktiviteten. Samtidig undersøker vi i hvilken grad vår håndtering har medført synlige kortsiktige eller langsiktige negative effekter på elgens overlevelse, reproduksjon og vektutvikling, og således kan tenkes å ha konsekvenser for elgens velferd. Vega kommune består av øyene Vega, Igerøya og Ylvingen, i tillegg til en rekke mindre øyer, holmer og skjær som stort sett er ubefolkede, og som ikke har fast bestand av elg. På Vega og Igerøya (som henger sammen) innvandret 3 elger i 1985 og dannet grunnlaget for dagens bestand. Senere har også elgen spredt seg til Ylvingen, og totalt er det i dag omkring 50-60 elg i hele kommunen. I løpet av perioden 1992-2010 gjennomførte vi 362 immobiliseringer av elg i Vega kommune, fordelt på 216 forskjellige individer. Disse har gått med radiohalsbånd i totalt 579 elgår (i gjennomsnitt 2,68 år pr. individ). I studieperioden er det kun èn elg som har omkommet som følge av merkeprosessen, en okse som druknet. Tilsvarende har vi få indikasjoner på at radiohalsbåndet volder direkte problemer for elgen. En mer systematisk undersøkelse av mulig pels- og hudslitasje av elg under remerking, avdekket pelsslitasje hos ett individ, men ingen hudslitasje (gnagsår). Dette er også erfaringen fra tidligere remerkinger og fra elg skutt i jakta. Data på vektutvikling og rekrutteringsrater understøtter vårt generelle inntrykk at elgen stresses forholdsmessig lite av merkeaktiviteten og av å måtte bære radiohalsbånd. Sammenlignet med andre bestander i Norge, har elgbestanden på Vega svært høye vekter og tvillingrater (et mål på kalveproduksjonen), og ingen nedgang kan spores i rekrutteringsrater eller kalvevekter i løpet av studieperioden. Tilsvarende er de naturlige dødelighetsratene i elgbestanden på Vega lave sammenlignet med andre bestander i Skandinavia, og viser ingen positiv trend i løpet av perioden. Vi fant heller ingen sammenheng mellom elgens slaktevekt for en gitt alder og kjønn, og antallet ganger dyret var immobilisert (0-8 ganger pr. individ) eller antall år dyret hadde hatt påmontert radiohalsbånd (0-13 år). Alt i alt mener vi resultatene over viser at immobilisering og merking av elg i verste fall kun har små kort- og langtidseffekter på elgens velferd på Vega. Det betyr ikke at elgen er ubørt av vår aktivitet, men at frekvensen og styrken av disse stresselementene er godt innenfor bredden av hva elgen er tilpasset å takle. Vi har derfor ingen betenkeligheter med å benytte datamaterialet innsamlet på Vega til vitenskaplige undersøkelser, og mener at aktiviteten også er innenfor sunne rammer i et dyrevelferdsperspektiv. Avslutningsvis diskuterer vi videre merkeaktivitet på Vega (2010-2013) og muligheten for å bruke metoder som ikke krever radiomerking av elg. Vår vurdering er at alternative metoder ikke vil kunne bidra med de nødvendige demografiske dataene og dessuten vil være langt mer arbeids- og kostnadskrevende. Vi konkluderer derfor med at prosjektet kun er gjennomførbart dersom vi kan radiomerke elgen på Vega.
Oppdragsgiver Forsøksdyrutvalget (FDU).

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no