Publikasjon

Tittel Biologisk evaluering av tilskuddsordningen for forvaltning av kortnebb gjess i Nord-Trøndelag, våren 2010
Undertittel
Forfattere Bjerrum , M., Madsen , J., Tombre, I., Nicolaisen , P.I., Hansen , J., Ødegaard , P.I., Gundersen , O.M. & Jensen , G.H.
År 2011
Kilde NINA Rapport 662: 21 pp. Norsk institutt for naturforskning, Tromsø.
ISBN, ISSN 978-82-426-2244-0
Referat

Denne rapporten sammenfatter registreringer av arealbruk hos kortnebbgås Anser brachyrhynchus i Nord-Trøndelag våren 2010. Studiet er en videreføring av registreringene fra tidligere år, der for-målet har vært å evaluere tilskuddsordningen som er etablert for å redusere de økonomiske tapene gårdbrukerne har ved å la gjessene beite på dyrket mark. Det var totalt 106 arealer, tilsvarende 4024 dekar, med i ordningen i 2010, der 80 % var gressareal og 20 % kornareal (på tidspunktet for registrering av tetthet av ekskrementer (som uttrykk for belastningen) 10.-12. mai var 9 % av korn-arealet stubbåkre og 11 % pløyd åker). I likhet med 2009 ble fordelingen av friarealene (=arealer med tilskudd) vurdert opp mot en tidligere utviklet prioriteringsliste av friarealer basert på gjessenes habitatpreferanser. I 2010 lå ca. 2/3 av alle friarealene innenfor de øverste 10 % av prioriterings-listen. Arealenes gjennomsnittlige størrelse var noe mindre enn i 2009 (37,0 versus 43,2 dekar), men halvparten av arealene lå også i 2010 i sammenheng med hverandre og fikk dermed en gjen-nomsnittlig størrelse på 90 dekar. På friarealene med gress (n=85) var tettheten av gåse-ekskrementer 13 ganger høyere enn på sammenlignbare ikke-friarealer med gress (n=116). Gjessene foretrakk friarealer som var støtte enn 9 dekar, og friarealer mindre enn dette vil derfor gjøre liten nytte. Ut fra en vurdering av det samlede arealet som gjessene benyttet i Nord-Trøndelag, og andelen av dette som består av gressarealer, er det beregnet at 55 % av gjessene oppholdt seg på friarealer som bare utgjør 9 % av det samlede gressareal. I tillegg skal det poeng-teres at stort sett hele bestanden, som nå er estimert til 63 000 individer, oppholdt seg i Nord-Trøndelag fra slutten av april til midten av mai. På grunn av ufullstendig informasjon om intensiteten av jaging utenfor friarealene er det imidlertid ikke mulig å si i hvilken grad gjessene foretrekker fri-arealene på grunn av deres kvalitet som gåsehabitat eller på grunn av jaging på de omkringliggen-de arealer. I 2010 ble kornet sådd først i slutten av mai på grunn av en senere vår enn normalt (kaldt og fuktig). Vi har derfor ikke registrert gjess på nysådde åkre, men det samlede skade-omfanget på nysådde åkre antas å ha vært minimalt i 2010. Resultatene viser at det også i 2010 var etablert friarealer i overensstemmelse med de biologiske anbefalingene og at disse arealene fungerer ved at de ”fanger opp” gjessene. Vi konstaterer at samlet sett går praktiseringen av til-skuddsordningen fremover. Det anbefales at denne koordineringen fortsetter slik at ordningen optimaliseres og at en stadig større andel av gjessene ”fanges opp” av friarealene som miljø-tilskuddsordningen gir.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no