Publikasjon

Tittel Småblanken i Namsenvassdraget - faglig grunnlag for handlingsplan
Undertittel
Forfattere Thorstad, E.B., Berg , O.K., Hesthagen, T., Hindar, K., Norum , I.C.J., Sandlund, O.T. & Saksgård, L.
År 2011
Kilde NINA Rapport 660: 33 pp. Norsk institutt for naturforskning, Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2242-6
Referat

Denne rapporten om småblanken i Namsenvassdraget gir en oppsummering av nåværende kunnskap om denne spesielle laksestammen. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag som et faglig grunnlag for en handlingsplan for småblank. Kunnskapsoppsummeringen er basert på tidligere publisert litteratur, samt noe upublisert materiale fra de siste to årene med overvåking av bestanden. Småblank, også kalt namsblank, finnes kun i Namsenvassdraget. Den er den eneste bestanden av ferskvannsstasjonær laks i Europa som lever hele livet i elva og ikke har vandringer til innsjøer. Laksebestander som lever hele livet i ferskvann kalles relikte lakse-bestander fordi de betraktes som isolerte rester av tidligere bestander av sjøvandrende laks. Småblanken ble trolig isolert fra vanlig, sjøvandrende laks i Namsen for 9 500 år si-den, under landhevingen etter siste istid. Småblanken finnes i Øvre Namsen fra Nedre Fiskumfoss til Namskroken (ca 90 km) og i sideelver på denne strekningen opp til de første fossene av noen størrelse (totalt ca 140 km elvestrekninger inkludert hovedelva og sideelver). Etter bygging av fisketrapper finnes småblank og sjøvandrende laks sammen mellom Nedre Fiskumfoss og Aunfoss. Det er ikke kjent om småblank og sjøvandrende laks gyter sammen eller opprettholder atskilte bestander på denne strekningen. Småblank er registrert ved overvåkingsfiske i 14 sideel-ver og -bekker til Namsen, men kan finnes i flere. Som navnet antyder, er småblanken småvokst. Vanlig kroppsstørrelse hos voksen fisk er 15-20 cm. Største lengde og vekt som er registrert er henholdsvis 29,5 cm og 229 g. Van-ligvis blir de opp til seks år gamle. Kjønnsmodningen kan skje allerede fra to-årsalder (hanner) eller tre-årsalder (hunner) ved lengde på henholdsvis 12 (hanner) og 15 cm (hun-ner). Småblanken forekommer vanligvis i elvemiljø, og ikke i innsjøer. De finnes i ulike lokalite-ter med ulike strømforhold, men bruker i størst grad områder med grovt substrat med en høy tilgjengelighet av hulrom. De forekommer i lave antall i stillestående områder av elva, som ovenfor terskler og dammer. I terskelbasseng med stillestående vann er det tette fo-rekomster av ørret. Stillestående terskelbasseng ser dermed ut til å være en type leveom-råde som i betydelig grad favoriserer ørret framfor småblank. Tettheten av småblank i overvåkingsfangstene i hovedelva Namsen er generelt lave i forhold til tettheten av ørret. Bestanden av småblank synes å være større i sideelvene Mellingselva, Tunnsjøelva og Frøyningselva enn i hovedelva Namsen. Mellingselva er kanskje den beste lokaliteten for småblank. Genetisk sett er småblanken en helt unik laksebestand både i norsk og internasjonal må-lestokk. Småblanken er genetisk svært forskjellig fra sjøvandrende laks både i Namsen og andre vassdrag. Småblanken består av minst tre genetisk ulike bestander, kanskje flere. Den genetiske forskjellen mellom de ulike småblankbestandene er stor sammenlignet med det som er vanlig mellom sjøvandrende bestander i nærliggende vassdrag. Småblanken har betydelig lavere genetisk variasjon enn sjøvandrende laks, noe som gjør den mer sår-bar for miljøendringer enn sjøvandrende laksebestander. Den effektive bestandsstørrelsen ligger i dag over det som anbefales i forbindelse med kortsiktige bevaringstiltak, men un-der det som anbefales for langsiktig bevaring av en isolert bestand. Hver av bestandene av småblank er derfor sårbare på lang sikt, særlig overfor bestandsreduksjoner og intro-duksjoner. På grunn av terskel- og dambygging er strykområdene på småblankens leveområder i ho-vedelva Namsen halvert ved at de er omgjort til stillestående terskelbasseng. Samtidig har redusert vannføring og vannhastighet på grunn av kraftregulering sannsynligvis ført til en sedimentering og reduksjon av områder med grovt substrat og høy tilgjengelighet av hul-rom. Det er grunn til å tro at reduksjonen av velegnede leveområder har medført en bety-delig reduksjon av den totale småblankbestanden.
Oppdragsgiver Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no