Publikasjon

Tittel Historiske tamreintall i Norge fra 1800-tallet fram til i dag
Undertittel
Forfattere Tømmervik, H. & Riseth , J.Å.
År 2011
Kilde NINA Rapport 672: 35 pp. Norsk institutt for naturforskning, Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426 2256-3
Referat

På oppdrag for Direktoratet for naturforvaltning har vi sammenstilt tilgjengelige data for tamreintall i Norge tilbake til 1800-tallet. Datakvaliteten når det gjelder alle reinbeitedistrikter er god tilbake til 1980. I perioden 1945-1965 er det god datakvalitet for distriktene nord for Nord- Trøndelag, mens for perioden 1966-1979 er kvaliteten god for distriktene i Finnmark. For reinbeitedistriktene i Sør-Norge er reintallene fragmentariske, men vi har lyktes med å få fram data på distriktsnivå for 1939, 1950, 1959 og 1969/70. For tamreinslagene har vi data for 1950, 1959/60 og 1969/70. På kommunenivå ble det foretatt reintellinger i forbindelse med jordbrukstellingene i perioden 1907, 1917, 1929 og 1939. Men dette opphørte etter krigen, så vi har beregnet tallene på kommunenivået ut fra reintallene for de ulike reinbeitedistrikt som har områder innenfor de enkelte kommuner. På fylkesnivå har vi relativt gode tall tilbake til 1835 for fylkene fra og med Nord-Trøndelag og nordover, mens det for resterende fylker i Sør- Norge er gode tall fra og med 1907. Gjennomgangen av de historiske tamreintallene for Finnmark viser betydelig variasjon med en nedadgående tendens gjennom første halvdel av forrige århundre til et minimum omkring andre verdenskrig og en stigende trend siden, dog med visse fluktuasjoner. Dagens reintall (2010) i Finnmark har nådd det samme nivået som reintallet rundt 1990. Reintettheten er følgelig svært høy i flere distrikter. Når det gjelder referansetidspunkt så ser det ut til at hele perioden 1835 til og med 1950 kan brukes som referansetidspunkt med et gjennomsnitt for hele perioden som en fornuftig referanseverdi for de fleste områder unntatt av indre Troms hvor en fikk stor tetthet og slitasje etter at svensk reindrift økte reintallet her etter grensestengningen mot Finland i 1952. Forskning har påvist at virkningene av høyt beitetrykk er forskjellige mellom lavbeiteområder (vinter- og høst) og sommerbeiteområder. I tillegg er det påvist forskjellige effekter mellom sommerbeiteområder med rik vegetasjon, kalkrike områder og i fattig vegetasjon lokalisert på sure bergarter. I lavbeiteområdene er det høye beitetrykket en av flere faktorer som har bidratt til vegetasjonsendringer. En viktig endring synes å være varig, nemlig overgang fra lavmark til mark dekket av moser og planter (deriblant skrubbær, Cornus suecica) som ikke favoriseres av reinen. Endringene fremmer også etablering av busker, kratt og trær, noe som fører til gjengroing og heving av skoggrensen. I sommerbeiteområdene har høyt beitetrykk en motsatt virkning gjennom å holde skoggrensen nede, samt at vierkratt og annen rik vegetasjon blir holdt nede. I tillegg favoriseres en del beiteresistente arter som lyng og finnskjegg (Nardus stricta) i områder med høyt beitetrykk. I dolomittområder og kalkrike områder har det vist seg at det høye beitetrykket er vesentlig for å opprettholde en rekke sjeldne fjellplanter. I Troms, Nordland og Nord-Trøndelag har beitetrykket fra norske samers reindrift variert en del over tid, men har likevel vært gjennomgående moderat. Dette har sammenheng med at denne reindrifta i hovedsak er kystvendt og dermed klart vinterbeitebegrenset. Beitebelegget fra svenske samers sommerbeiting i de samme fylkene har vært vesentlig høyere og har hatt og har samme effekt som høyt beitetrykk på sommerbeitene i Finnmark. Den kontinentalt orienterte reindrifta i Sør-Trøndelag og Hedmark har et moderat beitetrykk. Manglende tilgang til ubrukte lavressurser like utenfor dagens reindriftsområder begrenser mulighetene til å øke beitetrykket vesentlig. Tamreinlagene i Jotunheimen driver en velordnet reindrift med et moderat beitetrykk. Fram til 1960-tallet hadde tamreindriftene i sentrale Sør- Norge om lag det dobbelte omfanget av dagens, i og med at tidligere tamreinområder nå forvaltes som villrein med et vesentlig lavere beitetrykk.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no