Publikasjon

Tittel Overlevelse, spredning og vandring i sjøen for simulert rømt lakseparr og smolt fra et landbasert settefiskanlegg
Undertittel
Forfattere Uglem, I., Økland, F. & Rikardsen, Audun H.
År 2011
Kilde NINA Rapport 705: 22 pp. Norsk institutt for naturforskning, Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2292-1
Referat

Hensikten med prosjektet var å undersøke overlevelse og spredning for parr og smolt av opp-drettslaks (Salmo salar L.) fra et landbasert settefiskanlegg (SalMar Settefisk AS, avd. Folla-foss) etter simulert rømning om høsten. Dette ble gjort ved å merke parr og smolt med akustis-ke merker for å kartlegge umiddelbar romlig og temporær spredning etter rømning, samt for å undersøke om, og eventuelt når, simulert rømt fisk vandrer opp i lokale elver. Resultatene ty-der på at om lag en tredjedel av utsatt parr døde kort tid etter utsetting, mens dødelighet hos smolt trolig var betydelig lavere (8,5 %). Overlevende parr oppholdt seg i området utenfor set-tefiskanlegget i 2-3 dager, mens en høy andel av smolten forlot området allerede etter en dag. Parren forlot området ved settefiskanlegget hovedsakelig i østlig retning og langs land, mens over halvparten av smolten vandret utover i fjorden. Bevegelsesmønsteret til parr og smolt var ikke vesentlig forskjellig etter at de forlot området ved settefiskanlegget, med unntak av at flere smolt enn parr ble detektert i munningen i en av de fem elvene i området (Tangstadelva). An-tallet merket fisk registrert i fjorden utenfor området ved settefiskanlegget gikk ned over tid. De to første ukene ble om lag halvparten av fisken registrert andre steder i fjorden enn i området ved settefiskanlegget, mens det i uke 5 kun ble registrert 4 fisk på disse lokalitetene. Til tross for manglende loggerdekning ble 35 % og 49 % av henholdsvis ikke-stasjonære parr og smolt detektert for siste gang i Skarnsundet som munner ut i Trondheimsfjorden, noe som kan tyde på at en relativt høy andel av den merkede fisken vandret ut av Beitstadfjorden i løpet av de første 3-4 ukene etter utsetting. Det var ingen forskjell i forflytningshastighet mellom parr og smolt som forlot området ved settefiskanlegget. Hastighet og bevegelsesmønster generelt kan indikere at smolten i dette studiet vandret langsommere og oppholdt seg lengre tid i fjorden enn det som er vanlig i tilsvarende studier for rømt vårsmolt av oppdrettslaks. Med unntak av to smolt i Tangstadelva, ble hverken parr eller smolt observert i munningsområdene eller oppe i Moldelva, Steinkjerelva eller Figgja. Det ble heller ikke registrert fisk oppe i elva ved sette-fiskanlegget (Follafoss). Høsten 2010 var uvanlig kald med tidlig islegging i elvene. Ytterligere studier under mer normale forhold, samt også på våren/forsommeren, vil bidra til en sikrere evaluering av om rømt parr eller smolt vandrer opp i lokale elver. Resultatene tyder på at gjen-fangst etter rømning bør skje så raskt som mulig og at redskap for gjenfangst bør plasseres spredt utenfor settefiskanlegget, både et stykke ute i sjøen og nært land.
Oppdragsgiver Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond, SalMar AS.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no