Publikasjon

Tittel Effekter av klimaendringer for havstrand
Undertittel
Forfattere Follestad, A., Evju, M. & Ødegaard, F.
År 2011
Kilde NINA Rapport 667: 74 pp. Norsk institutt for naturforskning, Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2251-8
Referat

Forventete klimaendringer, i første omgang økt havnivå, men også mildere vintre, økt nedbør og lengre vekstsesong, forventes å kunne gi betydelige effekter i enkelte havstrandtyper i Norge. Havstrand er et samlebegrep for naturområder som med sin nærhet til sjø er sterkt påvirket av salt. Havstrand omfatter således en rekke naturtyper som fjæresonesjøer med undervannsenger av tareskog og ålegress, brakkvannsdeltaer, driftvoller, strandberg, strender med varierende substrat, strandenger og strandsumper så vel som sanddynemark. Flere naturtyper på havstrand er særlig viktige som leveområder for spesielle plante- og insektsamfunn, samt viktige hekke- og rasteplasser for fugl. Det er følgelig et stort artsmangfold knyttet til disse naturtypene, og de inneholder også mange rødlistete arter. Effekten av ulike typer klimaendringer (endringer i nedbørsmengde, temperatur, vindforhold og havnivå) er vanskelig å forutse. Dette er delvis fordi mange effekter peker i forskjellige retninger slik at de både kan forsterke eller oppheve hverandre. I tillegg vil klimaeffektene samvirke med andre påvirkningsfaktorer. Havstrender er naturlig dynamiske systemer, og lokale forhold, som substrat, topografi, strømforhold og eksposisjon, vil i stor grad avgjøre hvilken effekt økning i havnivå vil ha for utbredelse og endring i utbredelse av naturtyper. Dette gjør det vanskelig å gi en generell vurdering av effekter av havnivåendringer på naturtyper. Imidlertid er det klart at effekter av havnivåendringer vil være avhengig av utformingen og tilstanden for arealene i bakkant av havstranden i dag; der arealet er utbygd, vil arealet med naturlig dynamikk bli redusert, særlig for sandstrender og sanddyner, strandenger, samt brakkvannsdeltaer. Havstrender er dessuten utsatt for en rekke påvirkningsfaktorer, som kan redusere arealet og endre naturtypenes tilstand, som jordbruk, tekniske inngrep, ferdsel og slitasje, forurensing og fremmede arter. Effekter av klimaendringer på arter og naturtyper vil samvirke med slike påvirkningsfaktorer. Å redusere negative effekter av andre faktorer, vil kunne øke tilpasningsevnen til arter og naturtyper i forhold til klimaendringer. Mange av de sjeldne, rødlistete karplantene på havstrand er sørlige varmekjære arter, som kan forventes å øke i utbredelse med økte temperaturer og lengre vekstsesong. Det er rimelig å anta at de største negative endringene i forekomster og bestandsstørrelser gitt et varmere klima vil være for de arktiske strandplantene. For invertebrater vil effektene av klimaendringer i stor grad bestemmes av status og tilstand for naturtypene etter endring. Det forventes at arter knyttet til åpne og dels vegetasjonsfrie områder i de bakre delene av strandsystemer vil gå tilbake. Særlig utsatt er faunaen knyttet til sanddynekomplekser. Arter som begunstiges av milde vintre og økt vekstsesong forventes å øke forutsatt at leveområdene ikke endres. For fugler vil klimaendringer medføre endringer i flere arters utbredelse og forekomst. Viktige hekkeplasser og beiteplasser for sjøfugl og andre vannfugler kan bli uegnet en gang i framtida som følge av en økning i havnivået. Dette kan medføre behov for endringer i flere verneplaner, for å sikre at andre egnede lokaliteter er tilgjengelige. Tilsvarende kan skje for hårfellings- og kasteplasser i yngletida for steinkobbe og havert, som ofte er på avsidesliggende områder langt fra land. Mange land har iverksatt skadeforebyggende tiltak i form av kystbeskyttelse, både for å beskytte bestemte lokaliteter, naturtyper eller viktige samfunnsstrukturer. Kystbeskyttelsestiltak kan svekke naturlig dynamiske prosesser og ødelegge for naturens evne til på lang sikt å tilpasse seg virkninger av klimaendringene. Det anbefales at det relativt raskt utarbeides strategier for å kunne møte de utfordringer bl.a. kystbeskyttelse vil føre med seg på naturtyper og arter en ønsker å bevare. Det kan være nødvendig å vurdere endringer i lover og forskrifter for å ha kontroll med inngrep som kan være vanskelige å reversere i framtiden. Rapporten anbefaler videre utredninger knyttet til effekter og tiltak for havstrand basert på nye prognoser for bl.a. havnivåstigning, opp til 2 meter m, deriblant kartframstilling, når en mer detaljert høydemodell for Norge foreligger. Dette kan innebære tilrettelegging av nye leveområder lengre inne på stranda, for eksempel som oppfølging av handlingsplaner. Rapporten anbefaler også at en vurderer hvorvidt eksisterende overvåkingsprogrammer kan tilpasses overvåking av endringer på havstrand, eller om det er behov for ny overvåking. Nye programmer kan evt. kombineres med overvåking av endringer i våre Ramsarområder, der Norge i dag bare i liten grad følger opp sine forpliktelser gjennom Ramsarkonvensjonen til å gjennomføre regelmessige kontroller av status for disse områdene.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no