Publikasjon

Tittel Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Rapport for perioden 2008-2010
Undertittel
Forfattere Jensen, A.J., Berg, M., Bremset, G., Eide , O., Finstad, B., Hvidsten, N.A., Jensås, J.G., Johnsen, B.O. & Lund , E.
År 2011
Kilde NINA Rapport 659: 77 pp. Norsk institutt for naturforskning, Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2241-9
Referat

Formålet med denne undersøkelsen er å overvåke utviklingen av bestandene av laks og sjøør-ret i Auravassdraget. Resultatene danner grunnlag for å evaluere tiltak som gjennomføres som kompensasjon for negative effekter av kraftutbygginger som berører vassdragets nedslagsfelt. Denne rapporten gir primært resultater fra de siste tre års undersøkelser (2008-2010), men inkluderer også resultater fra tidligere år der det har vært hensiktsmessig. Vassdraget har vært gjenstand for tre store kraftutbygginger. Utbyggingene ble fullført i 1953 (Aura), 1962 (Takrenna) og 1975 (Grytten). Vann ble ført bort fra vassdraget i alle tre tilfellene. Dette har medført en samlet reduksjon i middelvannføringen i Eira ved utløpet av Eikesdals-vatnet på 58 prosent. Reguleringene førte til at fisket etter laks og sjøørret gikk kraftig tilbake. For å kompensere for dette, har regulanten pålegg om årlig å sette ut 50000 laksesmolt og 2500 sjøørretsmolt i vassdraget. Av dette blir 6000 laksesmolt og 2000 sjøørretsmolt merket med nummererte Carlin-merker. Undersøkelsene i 2008-2010 bestod av følgende hovedelementer: 1) Kontroll av kvalitet på utsatt smolt og optimalisering av utsettingsrutiner, 2) Oppfølging av forsøk med Carlin-merking av anleggsprodusert smolt, samt rapportering av gjenfangster av tidligere merket fisk, 3) Inn-samling og analyse av skjellprøver av voksen laks og sjøørret i vassdraget, 4) Fangst av ut-vandrende smolt i felle, og beregning av villsmoltproduksjonen i Eira, 5) Kvantitativt elfiske et-ter ungfisk på 15 utvalgte lokaliteter i vassdraget, 6) Registrering av gytefisk i Eira og Aura, og 7) Telling av gytegroper i Eira. Ut fra sjøvannstoleransetestene har laksesmolten hatt en god sjøvannstoleranse hvert år siden produksjonsregimene for smolt ble endret våren 1995. For 2010 viste igjen laksen en god sjø-vannstoleranse. Sjøørreten har i alle år hatt en dårligere sjøvannstoleranse enn laksen, og også for 2010 gjenspeilet dette seg i resultatene fra testingene. Utsettingsforsøkene viste et høyere stressnivå hos fisk prøvetatt i hvilemerd, men sammenlignet med en direkte utsetting var stressnivåene lavere enn tidligere observert. Siden 1992 er det bare fire utsettinger (2001, 2002, 2006 og 2008) som har gitt høyere gjen-fangster av Carlin-merket laks enn 0,2 %. Best overlevelse ble registrert etter utsettingene i 2002, med 0,8 %. Forøvrig er det registrert 0,4 % gjenfangst fra utsettingene i 2001 og 2008, og 0,5 % i 2006. Dette er betydelig lavere enn på 1960- og 1970-tallet, da gjenfangsten de fles-te år var 1-2 %, og enkeltforsøk ga opptil 8,9 % gjenfangst. Merkeforsøk med sjøørret startet i 1995, men de fleste årene har det vært få gjenfangster. Det beste resultatet er fra utsettingene i 2007, med 3,8 %. Øvrige gjenfangster har ligget på 0,6 % eller lavere. Dette stemmer overens med resultatene fra saltvannstestene, som viste best kvali-tet på ørretsmolten fra 2007. Av de 40 000 laksungene som ble satt ut i Eikesdalsvatnet i årene 2004-2007 har vi estimert at 1,2 - 3,5 % vandret ut i sjøen. De tre siste årene har smolten fra anlegget i økende grad blitt sluppet gjennom fella uten berøring, og få fisk ble derfor kontrollert for kjevebeinsklipping. Mer-kemetoden for å evaluere tilslaget for laksungene som settes ut i Eikesdalsvatnet er derfor fra høsten 2010 endret fra klipping til PIT-merking. Det vil bli montert ei antenne i smoltfella våren 2011 som kan registrere merket fisk automatisk uten å berøre fisken. I årene 2008-2010 ble det estimert en produksjon på henholdsvis 16593, 12866 og 14811 vill-smolt av laks i vassdraget. Alle disse tallene er blant de laveste som er registrert siden slike beregninger tok til i 2001. Estimatene har tidligere variert mellom 14192 og 20675, med unntak av 2007, da antallet var 30476 laksesmolt. Mediantidspunktet for utvandring har oftest ligget mellom 12. og 20. mai. I årene 2008-2010 ble det årlig levert inn 270-624 skjellprøver av laks og 91-190 prøver av sjøørret. Andelen oppdrettslaks i prøvene varierte mellom 3,9 og 6,3 %. Når en ser bort fra rømt fisk, så bestod laksefangsten av 47-65 % fisk som var satt ut fra Statkrafts settefiskan-legg. Resten var villfisk. Data fra utsettingene av anleggsprodusert laksesmolt i årene 2001-2009 tyder på at det i gjen-nomsnitt må minst 2,7 utsatt smolt til for å erstatte en villsmolt. Forholdstallet har variert mel-lom 1,2 og 4,8. Disse tallene baserer seg på gjenfangster av smålaks i elva året etter utsetting. Forholdstallene er trolig noe lave, både fordi antall smolt som vandret ut fra Eira trolig var lave-re enn estimatet ved merketidspunktet og fordi villaksen gjerne oppholder seg noe lenger tid i sjøen enn utsatt laks. Det har vært stor variasjon i overlevelse i sjøen hos de enkelte årsklasser av villaks. En stor del av denne variasjonen skyldes varierende forhold for laksen i havet, men vi har påvist en positiv sammenheng mellom vannføringen i Eira i mai og årsklassestyrke. Høy vannføring un-der smoltutvandringen synes å øke overlevelsen i tidlig sjøfase. I perioden 2007-2010 har mengden registrert gytelaks variert mellom 121 (høsten 2007) og 449 (høsten 2008), mens antall registrerte kjønnsmodne sjøørreter har variert mellom 310 (høsten 2008) og 817 (høsten 2009). Fra og med våren 2009 har det vært registrert gytegroper i Eira etter samme metode som i tidligere tider (1953-1995). Det ble registrert vesentlig færre laksegroper i 2010 enn i 2009 (henholdsvis 160 og 118 groper), noe som gjenspeiler forskjel-lene i mengden gytelaks høstene 2009 og 2008. Imidlertid er det registrert et betydelig lavere antall gytegroper enn mengden gytefisk skulle tilsi. Dette kan være en indikasjon på at gyte-groptelling er en mindre egnet metode enn gytefisktelling i Eira. Med forbehold om de usikkerheter som er knyttet til fisketellinger, var de estimerte beskat-ningsratene i årene 2007-2010 gjennomgående høye for alle størrelsesgrupper av laks. Be-skatningen var jevnt over høyest for storlaks (67-76 %), og noe lavere for smålaks (53-70 %) og mellomlaks (60-75 %). Tettheten av ungfisk synes å ha avtatt noe siden slutten av 1980-tallet. Det gjelder både laks- og ørretunger, men spesielt for ørret. Imidlertid ble det registrert en økning i tettheten av laks-unger i Eira i 2008-2010 sammenliknet med de sju foregående årene.
Oppdragsgiver Statkraft Energi AS.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no