Publikasjon

Tittel Ferskvannsøkologiske undersøkelser i Tokkeåi og Bandakdeltaet
Undertittel Resultater fra undersøkelsene i 2010 og videre fremdrift
Forfattere Kraabøl, M., Johnsen, S.I. & Dokk, J.G.
År 2011
Kilde NINA Rapport 721: 25 pp. Norsk institutt for naturforskning, Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2308-9
Referat

Bakgrunn: Tillatelse til regulering av Tokke-Vinjevassdraget ble gitt i 1957 og utbyggingen skjedde trinnvis utover 1960-tallet. Vassdraget kan i sin helhet karakteriseres som komplekst og gjennomregulert til kraftproduksjon. I utgangspunktet var konsesjonene tidsbegrenset frem til 2017, men Olje- og Energidepartementet (OED) omgjorde konsesjonene til tidsubegrenset i 2002 med mulighet for revisjon av vilkår etter 50 år. Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) åpnet Tokke-Vinjevassdraget for revisjon av konsesjonsvilkårene i 2007 etter krav fra Tokke og Vinje kommuner. Revisjonsprosessen skal gi mulighet til å revurdere miljømessige forhold knyttet til reguleringsinngrepene, og innføre nye vilkår for utbedring av miljøskader.” De fleste storørretvassdrag i Norge er regulert til kraftformål, og denne typen inngrep er regnet som den mest alvorlige trusselen for storørret i Norge. Bevaring av storørretstammen er for-ventet å få høy prioritering i vilkårsrevisjonen. Prosjektet ”Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Tokkeåi og Bandakdeltaet” tar sikte på å kartlegge forholdene for storørret i Tokkeåi og elve-deltaet i Bandak, samt vurdere mulige tiltak som grunnlag for nye konsesjonsvilkår for Lio kraftverk og tilhørende magasiner. Dette inkluderer å vurdere minstevannføring og avbøtende tiltak i Tokkeåi for å bidra til en levedyktig bestand av storørret. I tillegg er det naturlig å inklu-dere manøvreringen av Bandak i vurderingene. Resultater: Undersøkelsene i 2010 bestod av 1) Innsamling av ørret til ulike prøvetakinger, 2) Analyser av vekst og tilvekst hos utvalgte ørreter, 3) Analyser av diettvalg hos ørret og 4) Tel-ling av gytegroper i Tokkeåi. Totalt ble det samlet inn 239 ørreter fra deltaområdet og Bandak. Størrelsesfordelingen hos ørret fanget i deltaområdet viste meget lav forekomst av individer over 35 cm. Ørretens vekst karakteriseres som dårlig, og den oppnår en lengde på ca. 30 cm etter 9 år i deltaområdet. For denne gruppen varierte gjennomsnittlig årlig tilvekst mellom 40-48 mm de fire første årene for så å avta ned mot ca 30 mm (og lavere) de neste fem årene. Vekstmønsteret til fire storørreter med kroppslengder fra 63-70 cm fanget i 2010 viste at kroppsstørrelsen hos voksen storørret i Bandak i stor grad er en funksjon av oppnådd alder. De viste i liten grad tegn til vekstomslag som følge av et nisjeskift fra næringssøk i deltaområ-de/strandnære områder til et mer pelagisk næringssøk etter fiskearter i Bandak. Dette indikerer en gradvis overgang fra invertebrater til fisk i dietten i løpet av livsløpet. Av de 123 undersøkte magene fra ørret fanget i deltaområdet og i nordre del av Bandak ble det funnet innhold i 19 (15,4 %) av magesekkene. Ørret med mageinnhold ble fanget i august (13 stk) og i oktober (6 stk). I august utgjorde stingsild den viktigste byttedyrarten (38,1 % av konsumert volum), mens invertebrater til sammen utgjorde de resterende 69,1 % av konsumert volum. Invertebratene fordelte seg på 30,8 % overflateinsekter, 22,3 % voksne vannkalver, 7,7 % fjærmygglarver, 0,8 % steinfluelarver og 0,4 % zooplankton. I oktober var innslaget av fisk i dietten vesentlig høye-re, og utgjorde 58,4 % av konsumert volum. Artsfordelingen for byttefiskene viste dominans av niøye (25,0 %), mens stingsild og ørret utgjorde en lik andel på 16,7 % for hver av artene. In-vertebrater utgjorde en noe mindre andel med 20,8 % husbyggende vårfluelarver, 16,7 % over-flateinsekter og 4,2 % småmuslinger. Den store høstflommen i Tokkeåi i perioden 6.-16. okto-ber medførte store vanskeligheter med å kvantifisere antall gytegroper. Til sammen ble det funnet spor av 31 gytegroper fordelt på 7 gytegroper av storørret og minst 24 gytegroper fra småvokst ørret. Gytegroptellingene for 2010 bør derfor betraktes som et lavt estimat over antall gytefisk. Imidlertid viste registreringene en tydelig geografisk adskillelse mellom storørretgroper og groper etter mindre ørret. Betydningen av dette er ikke vurdert i denne sammenheng. Kommentarer: Fordelingen av de fangede ørretene i deltaområdet er antakeligvis ikke repre-sentative for ørretforekomsten. Materialet ble innsamlet med garn og storruse med matauk som formål, og representative maskevidder ble ikke brukt. Likevel indikerer størrelsesforde-lingen at det i liten grad forekommer ørret over 35-40 cm i deltaområdet, og det kan tyde på at storørretens livssyklus starter med 9-10 år i deltaområdet før den foretar et helt eller delvis ha-bitatskifte til fiskediett i Bandak. Andre rekrutteringskilder, som for eksempel strandsona i Ban-dak, bør også vurderes. Den årlige tilveksten hos storørret karakteriseres som lav, og gytemodne ørreter over 60 cm er eldre enn 15 år. En sammenlikning av vekstforløpet hos ørret opp til 40 cm fanget i deltaområdet og gytemoden storørret fanget i Bandak tyder på et noenlunde likt vekstforløp, og det antas derfor at storørret i Bandak i stor grad rekrutteres fra deltaområ-det. Mageanalysene gir gode indikasjoner på at stingsild og niøye er viktige byttefiskarter for ørret mens de lever i deltaområdet. Videre fremdrift: Prosjektet vil i 2011 fokusere på følgende undersøkelser; temperaturovervåk-ning i Tokkeåi og deltaområdet, elektrisk fiske i Tokkeåi for å estimere tetthet av ørretunger og forekomst av andre arter, elbåtfiske i deltaområdet for å kartlegge forekomsten av de doku-menterte byttefiskartene for ørret og tellinger av gytegroper i Tokkeåi.
Oppdragsgiver Statkraft Energi AS.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no