Publikasjon

Tittel Overvåking av elvemusling i Norge. Årsrapport 2010: Ereviksbekken og Svinesbekken, Rogaland
Undertittel
Forfattere Larsen, B.M.
År 2011
Kilde NINA Rapport 691: 35 pp. Norsk institutt for naturforskning, Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2276-1
Referat

Ereviksbekken og Svinesbekken, som er to av vassdragene i overvåkingsprogrammet for elvemusling, ble i 2010 undersøkt på nytt. Det var små og avtagende bestander av elvemusling i begge bekkene. Bestandenes levedyktighet har avtatt i løpet av de siste 10-15 årene, og det er nå nødvendig med tiltak for å opprettholde bestandene. Ereviksbekken har en liten bestand av elvemusling mellom Ereviksvatnet og utløpet i sjøen. Dette utgjør en strekning på ca 650 meter. Det var en gjennomsnittlig tetthet på 1,2 musling pr. m² i 2003, men bare 0,4 musling pr. m² i 2010. Det var ca 3200 elvemusling i Ereviksbekken i 2003, men dette var redusert til ca 825 individ i 2010. Dette er en nedgang på nær 75 % på de siste sju årene. Ned-gangen i bestanden har gått ut over alle størrelser av muslinger, og har berørt hele bekken. Det er antatt at det har oppstått akutt dødelighet av muslinger på grunn av liten vannføring og inntørking av bekkeløpet i mai 2008. I tillegg er rekrutteringen kraftig redusert siden midten av 1990-tallet. An-delen unge muslinger avtar og bestanden av muslinger blir stadig eldre. Tilstanden for elve-muslingen i Ereviksbekken er derfor bekymringsfull. Svinesbekken har en liten bestand av elvemusling i øvre del av anadrom strekning. Dette utgjør en strekning på maksimalt ca 100 meter. Det var en gjennomsnittlig tetthet på 7,4 musling pr. m² på de to delfeltene som hadde musling i 2010. Det var om lag 4100 elvemusling i Svinesbekken i 2003, men av disse var 50-65 % nedgravd i substratet. Til sammenligning var bare 10 % av muslingene nedgravd i 2010, og bestanden ble beregnet til ca 3200 individ. Totalt sett var det derfor en be-standsnedgang på mer enn 20 % i løpet av de siste sju årene. Den viktigste årsaken til denne over-dødeligheten skyldtes innfrysing av et stort antall muslinger i januar/februar 2010 på grunn av en langvarig kuldeperiode. I tillegg er rekrutteringen betydelig redusert siden midten av 1990-tallet. An-delen unge muslinger avtar og bestanden av muslinger blir stadig eldre. Tilstanden for elve-muslingen i Svinesbekken er derfor usikker på lang sikt. Hvilke faktorer kan tenkes å påvirke rekrutteringen og overlevelsen til elvemusling i Ereviksbekken og Svinesbekken? Ørret dominerer i begge bekkene, og er eneste vertsart som muslinglarvene kan utvikle seg normalt på. I Ereviksbekken var tettheten av ørret meget god, og mangel på vertsfisk er ikke begrensende for rekrutteringen. Ereviksvatnet er derimot et eutroft vann, og spesielt nitratver-diene var for høye i Ereviksbekken. Det betyr at Ereviksbekken har for høyt næringsinnhold og til-føres samtidig mye finpartikulært materiale som fyller igjen hulrommene i substratet slik at leveom-rådet til de unge muslingene som lever nedgravd blir forringet. I Svinesbekken derimot var tettheten av ørret meget lav, og det kan være nødvendig å prioritere skjøtselstiltak for å øke bestanden av ørret. Den menneskeskapte tilførselen av næringsstoff og organisk materiale til Svinesbekken er minimal. Bekken er imidlertid sterkt påvirket av humus, og dette gjør også at bekken er svakt forsuret. Årsaken til det høye humusinnholdet er ikke undersøkt nærmere, og det er derfor usikkert om det er mulig å begrense avrenningen ved tiltak (for eksempel lukking av grøfter). I handlingsplanen for elvemusling er målet for arbeidet med forvaltning av elvemusling i et langsiktig perspektiv at den skal finnes i livskraftige populasjoner i hele Norge. Alle nåværende naturlige po-pulasjoner skal opprettholdes eller forbedres. En bestand av elvemusling som opprettholder naturlig rekruttering i Ereviksbekken og Svinesbekken vil være det synlige beviset på god vannkvalitet og god økologisk status.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no