Publikasjon

Tittel Bruk av scenariogrupper ved utarbeidelse av regionalplan for Rondane-området
Undertittel en evalueringsrapport
Forfattere Wold, L. C. & Vistad, O.I.
År 2010
Kilde NINA Rapport 641: 53 pp. Norsk institutt for naturforskning, Lilllehammer.
ISBN, ISSN 978-82-426-2221-1
Referat

Fylkeskommunene for de berørte villreinkommunene fikk i 2007 oppdrag fra Miljøverndepartementet om å utarbeide fylkesdelplaner for villreinområdene. Hovedformålet med planene var å integrere ivaretakelse av leveområdene med tilrettelegging for næringsutvikling og levedyktige lokalsamfunn. I Rondane består arbeidet i å revidere eksisterende plan, og den nye regionalplanen skal være ferdigstilt forsommeren 2011. Deler av planarbeidet i Rondane har foregått med kommunale arbeidsgrupper som har jobbet frem scenarioer for fremtidig utvikling i respektive kommuner. Scenariobeskrivelsene skulle vise ?null-utvikling?, moderat og sterk utvikling i kommunene 20 år fram i tid. Forhold som skulle inkluderes i scenarioene var hensynet til villrein, næringsutvikling, landbruk, reiseliv og andre relevante forhold. Scenarioene skulle benyttes som innspill til utarbeidelse av regionalplanen. Denne rapporten evaluerer selve prosessgrepet med scenariofremstillinger. Fokus for evalueringen har vært å se på følgende tre forhold: 1. Hvordan ble kunnskap brukt i prosessen og hva lærte deltakerne underveis 2. Hvordan gruppene har balansert bruk og vern 3. Hvorvidt scenariogrepet som sådan har vært vellykket. Vi har i hovedsak tatt utgangspunkt i deltakernes erfaringer gjennom to fokusgrupper (til sammen 7 personer) og enkeltintervjuer av de som har vært involvert i de kommunale arbeidsgruppene (5 personer), og intervju med prosjektledelsen (4 personer). Det fremkommer at det er benyttet ulike kunnskapskilder i arbeidet. Det har vært to standardiserte, faglige innspill; et om villrein og et om økonomiske ringvirkninger av hyttebygging. Andre formaliserte faglige innspill har ikke blitt benyttet i regi av prosjektledelsen og gruppene har heller ikke innhentet slik kunnskap selv. Vi mener at det faglige grunnlaget burde ha innbefattet flere temaer enn de to nevnte, for eksempel knyttet til reiseliv/næringsutvikling og friluftsliv. Deltakerne har en noe varierende oppfatning av kunnskapsgrunnlaget som ble brukt i prosessen. En del kan ikke rekapitulere hvilke faglige innspill som ble presentert. Blant de som husker er vurderingen av relevans og kvalitet varierende. Det er også flere som uttrykte at de savnet innspill på temaer som blant annet reiseliv, bruk/ferdsel og landbruk. De aller fleste av informantene trekker frem erfaringsbasert kunnskap som viktig i tillegg til vitenskapelig kunnskap. De viser til at gruppedeltakerne besitter mye uformell kunnskap som også er nyttig i en sammenheng som scenarioarbeid. Det at gruppene har vært sammensatt av aktører fra mange ulike interessefelt anses som positivt av alle. En del mener de har fått et økt kunnskapsutbytte gjennom prosessen, mens andre sier de ikke sitter igjen med noe utbytte i det hele tatt. Prosjektledelsen mener at alle gruppene har balansert de ulike hensynene bra. Blant gruppedeltakerne er det en tendens til at de vurderer at deres egen gruppe har balansert ulike hensyn bra. Imidlertid er mange av den oppfatning at de andre gruppene har gjort dette på en mindre god måte. I slike tilfeller anså de ofte at villreinhensynene ble nedprioritert på bekostning av utvikling. Imidlertid kan det være slik at hensynet til villreinen ligger som en ubestridt base i bunn slik at den i mindre grad anses som relevant å diskutere, dette ble også uttrykt av flere respondenter. En annen tolkning kan være at en fremhever at villreinhensynene ligger i bunn, men at dette egentlig er en ?unnskyldning? for å styre unna diskusjonen om hva hensyn til villrein faktisk innebærer. På spørsmål til respondentene om de anså scenarioprosessen som vellykket eller ikke, svarte tre (av totalt 11) av respondentene nei. Flere var åpenbart positive til prosessen, men mange la inn det forbeholdet at det avhang av hvordan det endelige planutkastet vil bli seendes ut. De skilte således ikke mellom prosess og resultat. Vi har sammenlignet prosessen i Rondane opp mot en ideell scenarioprosess (Jäger et al. 2010) og finner varierende grad av sammenfall. Med utgangspunkt i en ideell prosess og gjennomføringen i Rondane har vi utledet et sett med kriterier som vi mener bør ligge til grunn for å kunne vurdere hvor vellykket scenarioprosessen var, se tabellen under. Tabell I Suksesskriterier for scenarioprosesser i fbm planarbeid og gjennomføringen i Rondane. Suksesskriterium I Rondane 1. Klart mandat og klargjøring av hvordan scenarioer skal benyttes som innspill i planarbeidet Mangelfullt 2. Tydelige rammer og spesifikasjon av innhold i de ulike scenarioene Mangelfullt Lagt opp for selvstendig 3. (a) Inkludering av mange ulike interessegrupper (b) Erfaringsbasert kunnskap må inn i prosessen, dette sikres gjennom valg av deltakere. (a) Gjennomført på en god måte (b) Stort sett vært tilfelle 4. Retningslinjer for hvem arbeidsgruppene skal bestå av I liten grad vært tilfelle 5. Målrettet og bearbeidet kunnskapsgrunnlag i startfasen av arbeidet. Mangelfull bredde For lite bearbeidet 6. Konsentrert tidsmessig gjennomføring For lenge mellom møtene? 7. Engasjement og forståelse for andre interessenters ønsker og behov Stort sett vært tilfelle 8. Gruppedynamikk og deltakelse Variabelt 9. Balansere ulike hensyn Gjennomført på en god måte 10. Opplevd læring Variabelt Vår konklusjon er at scenarioprosessen i Rondane har vært delvis vellykket. I forhold til målsetninger om bred involvering og bruk av ulike typer kunnskap, kunne andre deltakende prosesser enn en scenarioprosess kanskje være både enklere og like gode/bedre; ikke minst i forhold til å tilfredsstille et spekter av lokale deltakere, i tråd med gode ”governance” prinsipper.
Oppdragsgiver NINAs strategiske instituttprogram REMA 2010.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no