Publikasjon

Tittel Natur i endring. Terrestrisk naturovervåking i 2010: Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl
Undertittel
Forfattere Framstad, E. (ed.)
År 2011
Kilde NINA Rapport 702: 135 pp. Norsk institutt for naturforskning, Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2289-1
Referat

Resultatene fra Program for terrestrisk naturovervåking (TOV) viser endringer i overvåkingsområdene som kan knyttes til endringer i bl.a. klimaet og forurensningsbelastninger, samt til naturlige variasjoner. I flere sørlige områder i både granskog og bjørkeskog har store moser vist framgang som er konsistent med mildere klima og lengre vekstsesong. I en del av de sørlige overvåkingsområdene tyder en viss framgang for nitrogenelskende arter også på noe økt tilgang på nitrogen. Hos epifytter på trær tyder framgang for mer varmekjære arter og tilbakegang for kuldetolerante arter på sammenheng med mildere klima. Hekkesesongen for svarthvit fluesnapper følger maitemperaturen nokså tett. For bestandsnivå og produksjon hos fugl og smågnagere er det ikke funnet indikasjoner på negative effekter av forurensninger. Endring i utmarksbruk kan ha påvirket markvegetasjonen i noen områder. Det er ikke observert noen fremmede arter i overvåkingsområdene. Noen få truete og sårbare arter er observert, i hovedsak lavarter. Markvegetasjonen har siden oppstart i 1988 blitt overvåket i 11 områder i granskog (10 i regi av Norsk institutt for skog og landskap, 1 i regi av Universitetet i Oslo) og i 6 områder i bjørkeskog (i regi av NINA). Markvegetasjonen i disse områdene har blitt registrert hvert 5. år ved vegetasjonsøkologiske ruteanalyser (noen av granskogsflatene nå bare hvert 8. år). I 2010 ble markvegetasjonen undersøkt i bjørkeskog i Børgefjell og granskog i Paulen naturreservat (Vest-Agder). I Børgefjell ble det registrert totalt 76 arter i 2010, en liten tilbakegang sammenlignet med tidligere registreringer (80-82 arter); antall arter av bladmoser og lav har gått mest tilbake. I perioden 2005-2010 gikk mengden av fire arter av karplanter, to moser og én lav tilbake, mens kun én karplanteart og to bladmoser gikk fram. Markvegetasjonens sammensetning viste signifikant endring både i 2005-2010 og for hele perioden 1995-2010, mot artsfattigere vegetasjon typisk for tørrere og fattigere voksesteder, noe som kan skyldes en effekt av endret beitetrykk. I Paulen ble det registrert totalt 85 arter i 2010, en liten tilbakegang siden 2005 (89 arter) og 1990 (87 arter). Antall arter av karplanter og levermoser har gått tilbake, mens antall arter av bladmoser har vært stabilt og antall lavarter har økt litt. I perioden 2005- 2010 gikk fire karplantearter og seks mosearter signifikant tilbake i mengde, mens ingen arter økte i mengde i perioden. Det var signifikante endringer i den rikere delen av markvegetasjonens sammensetning i perioden 2005-2010, mens både den fattigere og den rikere delen endret seg over perioden 1990-2010. Endringene skyldes trolig samvirkning av flere faktorer, som nitrogennedfall, klimaendringer og naturlige variasjoner i smågnagersykluser og tresjiktet. I de 17 områdene med overvåking av markvegetasjonen har de noe mer basekrevende artene gaukesyre og fugletelg vist tilbakegang i sørlige områder fram til 1998, noe som kan skyldes en forsinket respons på langvarig jordforsuring og utarming av jorda. For fugletelg har tilbakegangen fortsatt i flere sørlige granskogsområder også etter 1998, mens gaukesyre har hatt framgang i flere områder. Graset smyle har hatt framgang i flere av de sørlige områdene, noe som kan knyttes til en gjødslingseffekt ved nitrogentilførsel i nedbøren. Framgang for smyle i fjellbjørkeskog kan også knyttes til lokal påvirkning fra bjørkemålerangrep. I de fleste av områdene, unntatt helt i nord, har etasjemose hatt klar framgang sammen med andre større moser, noe som kan knyttes til lengre og mildere høster de siste 20 årene. Epifyttvegetasjonen (lav, moser, sopp, alger) på stammer av bjørk (furu i Solhomfjell) blir kartlagt med 5 års mellomrom i TOV-områdene. I 2010 ble epifytter kartlagt på nytt i overvåkingsområdene i Solhomfjell og Børgefjell. Lavdekningen i Solhomfjell var forholdsvis lav, men viste en svak økning (fra 13% til 15%) i perioden 1990-2010. Skadeomfanget på lav ble kraftig redusert i perioden. I Børgefjell har lavdekningen vært høy og stabil (ca 75%) de siste 15 årene, og skadeomfanget er lavt og synkende. Her har dekningen av mer varmekjær vanlig kvistlav økt, mens fjellbjørkeskogspesialisten snømållav har redusert dekning, noe som kan knyttes til en trend mot mildere klima og lengre vekstsesong. For kongeørn viser tidsseriene (1990/93-2010) ingen entydige tegn til redusert reproduksjon i de sørligste områdene. For kongeørn registrerte vi i 2010 relativt lav produksjon i Børgefjell (0,23 unger pr territorium), Gutulia (0,08) og Solhomfjell (0,15), men middels til god produksjon i Lund (0,38 unger pr territorium), Møsvatn (0,43) og Åmotsdalen (0,53). For jaktfalk var det god produksjon i Åmotsdalen (1,3 unger pr territorium) og middels produksjon i Møsvatn (0,75) og Børgefjell (0,70). I 2010 var det godt tilslag for svarthvit fluesnapper i fuglekassene i Åmotsdalen, mens det var nokså få par som brukte kassene i Lund, Solhomfjell og Gutulia. De parene som hekket, hadde nokså god produksjon, unntatt i Åmotsdalen der både klekkesuksess og ungeoverlevelse var litt lavere enn for øvrige områder. Det har ikke vært systematiske forskjeller mellom nordlige og sørlige områder de siste 10 årene. Takseringene av spurvefugler de siste 20 årene viser ingen forskjeller i bestandsvariasjoner mellom de to sørlige og mest forurensede områdene og de fem områdene lengre nord. Antall observasjoner av regulært forekommende spurvefuglarter var i 2010 lavere enn i foregående 5-årsperiode for alle områdene unntatt Lund. Særlig var nedgangen stor for Solhomfjell og Dividalen. Også for artene med mer typisk invasjonsartet opptreden (gråsisik, bjørkefink og grønnsisik) registrerte vi lave bestander i 2010. Det ble registrert lite frø på bjørk i alle områdene unntatt Børgefjell, men mye målerlarver i Åmotsdalen. Vi ser ingen klar årsak til de lave bestandsobservasjonene for spurvefugl i 2010. Et arealrepresentativt nettverk med 515 takseringsruter for bestandsovervåking av terrestriske hekkefugler er planlagt for landet. Hittil er det etablert slike rutenett i Midt-Norge, Øst-Norge, Sørlandet, Vestlandet, Nordland/Troms og deler av Finnmark, der hhv 84, 91, 55, 49, 47 og 32 statistisk representative takseringsruter er etablert pr 2010. For 2010 er det rapportert takseringer eller besøk for hhv 65, 79, 42, 34, 26 og 33 av disse rutene. Det er registrert 177 identifiserte arter og ca 29 750 ’par’ fugler knyttet til 279 av disse rutene. Dette gir i snitt ca 107 par pr rute. Løvsanger er gjennomgående mest vanlige art (20% av observasjonene), men ellers varierer de mest dominante artene noe mellom regionene. Tellingene så langt indikerer at ca 60 arter er så vanlige at vi vil kunne få holdbar informasjon om deres bestandsendringer på landsbasis innenfor en 10-årsperiode. Rundt 30 arter av spurvefugl, seks vadefuglarter, samt flaggspett, ringdue og gjøk er tilstrekkelig vanlige til å få holdbare resultater på regionalt nivå. Mildere klima og lengre hekkesesong/vekstsesong i fjellet forventes å gi økte fuglebestander i disse områdene. En bestandsindeks basert på data fra 1000 faste tellepunkt i overvåkingsområdene i fjellet (Møsvatn, Gutulia, Åmotsdalen, Børgefjell, Dividalen) for perioden 1993 – 2010 viser økning i bestanden for arter knyttet til skogshabitater, mens det er tegn til nedgang for arter knyttet til åpne naturtyper. Vi tolker de langsiktige endringene mer som en effekt av klima (eks. tidligere vår, men økte muligheter for kuldeperioder i hekketida, lengre vekstsesong) enn som en effekt av endringer i habitat. Også reproduksjonstidspunkt hos svarthvit fluesnapper viser en klar sammenheng med mai-temperaturen. Viktigste mål med smågnager- og rypetakseringene er å få en oversikt over deres bestandsutvikling som grunnlag for å tolke endringer i andre observasjoner, bl.a. ungeproduksjonen for kongeørn og jaktfalk. Fangstene av smågnagere høsten 2010 viste oppgang til middels eller høye bestander i de fleste TOV-områdene (Lund 11, Solhomfjell 5,8, Møsvatn 5,3, Gutulia 11,8, Åmotsdalen 26,5, Børgefjell 6,3 fangster pr 100 felledøgn), med unnak for Dividalen som bare viste en svak oppgang (2,2). Sammenlignet med takseringene av lirype i 2009 gikk bestand og ungeproduksjon opp i Lund og Åmotsdalen (hhv 53,6 og 33,7 fugl pr km2), mer marginalt opp i Gutulia og Børgefjell (hhv 15,5 og 25,6 fugl pr km2), men ned i Møsvatn og Dividalen (hhv 10,7 og 16,1 fugl pr km2). Jaktstatistikken for Solhomfjell tyder på økt bestand av orrfugl, fra allerede nokså høyt nivå de foregående årene. Dataene for smågnagere og hønsefugl høsten 2010 tyder på potensielt bedre produksjon for kongeørn og jaktfalk i 2011 for de fleste av TOV-områdene, men utviklingen i smågnagerbestanden er usikker.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no