Publikasjon

Tittel Forekomst av langtidsverter i periferien av Gyrodactylus salaris smittede vassdrag i Driva- og Rauma-regionen
Undertittel
Forfattere Solem, Ø., Berg, M., Johnsen, B.O., Jensås, J.G., Hesthagen, T., Bremset, G., Østborg, G.M. & Saksgård, L.
År 2011
Kilde NINA Rapport 704: 19 pp. Norsk institutt for naturforskning, Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2291-4
Referat

Feltundersøkelsene i forbindelse med prosjekt ”Forekomst av langtidsverter i periferien av Gy-rodactylus salaris smittede vassdrag i Driva- og Rauma-regionen” ble gjennomført i perioden 13.-16. september 2010. I Breitela og Kløftetjern som ligger i nedbørsfeltet til Usma, tilhørende Drivaregionen, ble det fanget kun fire brunaurer (Salmo trutta). Alle disse ble fanget i Kløftetjern (nedre vatn). 10 stk multigarn ga ingen fangst i Breitela (øvre vatn). Det er derfor svært lite sannsynlig at det fort-satt finnes regnbueaure (Oncorhynchus mykiss) der. I Gammelsætertjønna i Grøvudalen, hvor det i 2001 ble fanget én lakseunge, ble det kun fang-et brunaure (148 stk). Trolig er den antatte laksen bestemt til feil art, eventuelt kan den stamme fra en ulovlig utsetting. Ingen fangst under prøvefiske i 2010 indikerer at det i dag ikke finnes laks der. I Setervatna, som ligger ovenfor tunnel mellom Innfjord og Åndalsnes, ble det kun fanget brun-aure i det øverste vatnet. Det nederste vatnet ga fangst på tre regnbueaurer og en del brunau-re. Veksten hos disse regnbueaurene var meget god. El-fiske i Sjølåa og bekkene mellom vat-na ga ingen fangst av regnbueaure. Siden det tidligere er blitt registrert en del regnbueaure i bekkene og i utløpselva Sjølåa, er trolig bestanden i dag liten. Til tross for lav fangst, er be-standen av regnbueaure i Setervatna fortsatt levedyktig og selvrekrutterende 36 år etter utset-tingen i 1974. En av regnbueaurene hadde tydelig gytedrakt, og skjellanalyser viser at den hadde gytt våren 2010. Alle regnbueaurene ble fanget utenfor en av innløpsbekkene fra øvre Setervatn. I inn-løpsoset ble det observert en stor lys flekk med fint gytesubstrat. Innløpsbekken(e) fra øvre vatn var forøvrig lite egnet som gyte – og oppvekstområder da de har et svært grovt substrat, i tillegg til kraftig begroing av alger og mose. Dette var også tilfelle for de andre korte innløps-bekkene til det øvre vatnet. Da disse ikke ble el–fisket kan det ikke med sikkerhet fastslås at rekruttering av regnbueaure ikke skjer, til tross for at det ikke bli fanget regnbueaure med garn her. Det virket videre som det rant en god del mer vann ut av vatna enn det som synlig rant inn. Trolig er det en del oppkommer i vatna som kan fungere som gytehabitat for fisk. Lyse flekker med fint gytesubstrat utenfor de små innløpsbekkene i øvre Setervatn forsterker denne obser-vasjonen. Det ble ikke funnet Gyrodactylus salaris på de tre regnbueaurene som ble fanget. Men dette utelukker ikke at det finnes infisert regnbueaure der.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no