Publikasjon

Tittel Fiskebiologiske undersøkelser i Altaelva 2010
Undertittel
Forfattere Ugedal, O., Næsje, T.F., Saksgård, L., Thorstad, E. B., Jensen , J.L.A., Chittenden , C.M., Cowley , P.D. & Rikardsen, A.
År 2011
Kilde NINA Rapport 728: 59 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2315-7
Referat

Altaelva er ei av Norges beste elver for sportsfiske etter laks. Stortinget vedtok i 1978 å utbygge og regulere elva for kraftproduksjon. Byggingen av kraftverksdammen ble igangsatt i 1983, og Alta kraftverk ble satt i drift i 1987. Omfattende fiskebiologiske undersøkelser er gjennomført i vassdraget siden 1981. Formålet har vært å dokumentere eventuelle endringer i laksebestanden, finne årsakene til de eventuelle endringene og å foreslå mulige kompensasjonstiltak. Undersøkelsene har også hatt som formål å danne et faglig grunnlag for å tilrå et endelig manøvreringsreglement for Alta kraftverk, som ble fastlagt 5. februar 2010. Undersøkelsene i 2010 var en videreføring av tidligere års undersøkelser. Feltarbeid og datainnsamling var i hovedsak uforandret fra foregående år, og besto av følgende deler: 1) undersøkelser av bestanden av laksunger, 2) undersøkelse av laksungenes fysiologiske kondisjon, 3) registrering av fangster, fangstinnsats og skjellanalyser av voksen laks, 4) telling av gytegroper og gytelaks, og 5) undersøkelser av tettheten av presmolt om våren. I 2010 ble det som i 2009, i tillegg gjennomført en undersøkelse for å estimere totalt antall gytelaks i Sautso. Innsamling av laksunger ble foretatt på ti stasjoner spredt langs hele elva. Tettheten av presmolt ble undersøkt på to større områder i Sautso på senvinteren. I forbindelse med det ordinære sportsfisket ble spørreskjema sendt ut til alle fiskerne som fikk tildelt fiskekort for å beregne fangst per innsats. Det ble også samlet inn og analysert skjellprøver av fisk fanget i sportsfisket. I tillegg ble fangstene av laks undersøkt ved hjelp av fangstoppgaver innrapportert til Alta Laksefiskeri Interessentskap. Antallet gytegroper ble undersøkt i hele elva ved tellinger fra helikopter. Videre ble antall gytelaks i Sautso registrert og estimert ved en kombinasjon av visuell observasjon (drivtelling ved hjelp av snorkling) og merking av fisk. Tetthet og aldersfordeling av laksunger I 2010 ble korrigert ungfisktetthet (dvs. korrigert for ulike vannføringsforhold under el-fisket) på de to hovedstasjonene i Sautso, Tørmenen og Svartfossen, beregnet til henholdsvis 85 og 25 laksunger per 100 m2 (årsyngel ikke inkludert). Dette var lavere tettheter enn i 2009 for begge stasjonene. For de andre hovedstasjonene i elva (Gabo, Mikkeli, Gargia, Sorrisniva) var korrigert ungfisktetthet også lavere i 2010 enn i 2009 med unntak av stasjonen i Sorrisniva. På de to hovedstasjonene i Sautso har utviklingen i ungfisktetthet vært ikke-lineær i løpet av perioden 1981 - 2010. På disse stasjonene avtok ungfisktettheten først, til et minimum ble nådd rundt første halvdel av nittitallet, for deretter å øke igjen. På de fire andre hovedstasjonene (Sorrisniva, Gargia, Mikkeli og Gabo) var det en signifikant lineær økning av ungfisktetthet i undersøkelsesperioden sett under ett, og økningen var mest markant på stasjonen i Gargia. Den negative utviklingen i tetthet av laksunger i Sautso i årene etter kraftutbyggingen antas å skyldes forhold relatert til drift og/eller bygging av Alta kraftverk. I 2001 var det en markert økning i ungfisktetthet på de to hovedstasjonene i Sautso i forhold til de foregående årene. Denne økningen kan blant annet knyttes til økt rekruttering som følge av fang og slipp fiske av voksen laks i sonen. Siden 2001 har ungfisktettheten vært sammenliknbar med situasjonen på starten av 1980-tallet, eller bedre for stasjonen ved Tørmenen. Tettheten av laksunger på stasjonen ved Svartfossen i perioden 2001-2010 varierte fra under halvparten av referanseårene og opp mot samme nivå som referanseårene, med de aller laveste nivåene i 2005 og 2010. Imidlertid synes overlevelsen til eldre laksunger fortsatt dårligere i Sautso enn i øvrige deler av elva. Fysiologisk kondisjon hos laksunger Energiinnholdet til eldre laksunger (to-åringer) fra Tørmenen, i Sautso, var senvinteren 2010 som i vintrene 2008 og 2009, lavere enn i perioden 2003 - 2007. Energimessig sett synes altså de tre siste vintrene å ha vært av de minst gunstigste for laksunger på denne stasjonen de senere årene, med energinivåer som tidligere har vist seg å medføre energiavhengig dødelighet hos laksunger i Altaelva. Tettheter av presmolt På elfiskbare områder i Tørmenen i Sautso ble tettheten av presmolt laks (fisk = 12 cm) i april 2010 beregnet til 6,4 individ per 100 m2. Dette er noe høyere tetthet enn de to foregående årene (henholdsvis 5,2 og 4,2 presmolt per 100 m2 i 2008 og 2009). Tettheten av presmolt i Tørmenen i Sautso de siste tre årene synes imidlertid å være en del lavere enn hva den var på midten av 2000-tallet (henholdsvis 11,6 og 8,0 presmolt per 100 m2 i 2005 og 2006). Fangst av voksen laks I 2010 ble det rapportert fangst av 3771 laks med totalvekt 20 656 kg (inkludert laks som ble sluppet etter fangst), hvorav 2166 var smålaks (grilse, < 4 kg) og 1605 storlaks (= 4 kg). Antallsmessig var 2010 et over middels år med hensyn på fangst av både storlaks og smålaks hvis vi sammenlikner med hele perioden 1974 - 2010. Vektmessig var totalfangsten i 2010 også over middels og den fjerde største på 2000-tallet. Praktisering av fang og slipp fiske ved at laksen settes ut i elva etter at de er fanget, har hatt et økende omfang siden 1995. I 2010 ble 471 storlaks og 274 smålaks sluppet ut etter fangst, noe som utgjorde 29 % av storlaksen og 13 % av smålaksen som ble fanget denne sesongen. Det relative omfanget av fang og slipp fisket har vært størst i Sautso, men er også av betydning i Sandia, Vina og Jøra. Kun en liten andel av fangsten har blitt satt ut i Raipas. Gjennomsnittsvekt for storlaks fanget i 2010 var 10,3 kg og for smålaks 2,0 kg. For både smålaks og storlaks var gjennomsnittsvekta innenfor det som har vært vanlig de senere årene. Fiskerne rapporterte at de fisket 12,1 timer i gjennomsnitt per kortdøgn i 2010, og fangsten var gjennomsnittlig 0,15 laks per time og 1,8 laks per kortdøgn. I 2010 ble det analysert skjellprøver fra 319 laks. I dette materialet kunne sjøalderen bestemmes for 309 villaks. Av disse var 52 % én-sjø-vinter laks, 12 % to-sjø-vinter laks, 32 % tre-sjø-vinter laks og 1,6 % fire-sjø-vinter laks, mens 1,2 % laks hadde høyere sjøalder enn fire år. Alle de fire fiskene med høyere sjøalder enn fire år hadde gytt tidligere og andelen flergangsgytere i materialet var 1,2 %. Andelen rømt oppdrettslaks i sportsfiskefangstene var 3 % (9 av 318 undersøkte laks). I stamfisket om høsten var det to oppdrettslaks (6 %) blant de 33 laksene som ble undersøkt. Vurdert ut fra disse tallene synes andelen oppdrettslaks i Altaelva noe høyere i 2010 enn de foregående seks årene. Ved merking av laks i Sautso i september 2010 var det 22 oppdrettslaks (14 %) av i alt 158 fangede laks. Andelen smålaks i fangstene fra Altaelva har økt betydelig i perioden 1974 - 2010. Fram til 1988 var årlig fangst av storlaks antallsmessig større enn fangsten av smålaks. Fra og med 1988 har derimot fangstene av smålaks vært antallsmessig større enn fangstene av storlaks hvert eneste år, med unntak av 2007 og 2008. Den økte andelen smålaks i skyldes mest sannsynlig andre forhold enn kraftreguleringen. I Sautso har det vært en negativ utvikling i fangstene av laks etter kraftutbyggingen. Fangsten av storlaks i Sautso gikk signifikant tilbake i perioden 1980 - 2010, mens i de andre sonene var det ingen signifikante endringer i fangsten av storlaks. Når det gjelder smålaks, var det ingen signifikant endring i fangstene i Sautso i perioden 1980 - 2010. Dette er imidlertid den eneste sonen hvor fangstene av smålaks ikke har økt betydelig, slik at i forhold til de andre sonene har det vært en relativ nedgang i smålaksfangstene i Sautso. Telling av gytegroper Antall gytegroper registrert i Altaelva i 2010 var 3168. Dette var litt høyere enn i 2009 (2951 gytegroper), men et lavere antall groper enn i perioden 2005 - 2008 (3811-5166 groper). Sandia, Vina og Jøra var både absolutt og relativt sett de viktigste sonene for laksegyting høsten 2010, noe de har vært i hele perioden 1999 - 2010. I Sautso ble det registrert 288 gytegroper i 2010. Dette var 60 groper mer enn i 2009. Antallet gytegroper i Sautso har økt vesentlig siden 1996-97, med toppår i 2002 (434 gytegroper) og 2006 (397 gytegroper). Telling og estimering av gytelaks i Sautso Ved daglige drivtellinger av gytebestanden i Sautso i perioden 8. - 15. oktober ble det registrert mellom 80 og 313 laks per dag. Smålaks utgjorde hovedmengden (mellom 54 og 66 %) av den registrerte laksen alle dagene. Antall mellom- og storlaks observert varierte mellom 28 og 144 per dag. Antallet smålaks som ble registrert under tellingene i 2010 var noe høyere enn i de tre foregående årene. Dette stemmer overens med at smålaksfangsten i Sautso var høyere i 2010 enn de tre andre årene. Antallet mellom- og storlaks som ble registrert under tellingene i 2010 var vesentlig høyere enn i 2009, og omtrent på samme nivå som i 2008. Resultatene fra både gytefisktellinger og gytegroptellinger viser at gytebestanden i Sautso var betydelig større i 2002 - 2009 sammenlignet med i 1996 - 1997. Basert på merking av gytelaks og registrering av andelen merket fisk under drivtellingene høsten 2010 var den totale gytebestanden i Sautso 675 smålaks og 390 mellom- og storlaks. Separate anslag over gytebestanden av hunnfisk blant mellom- og storlaksen tyder på en gytebestand av 92 hunnfisk blant disse. I tillegg ble antallet gytende smålaks hunner anslått å være 29. Gytebestanden av hunnlaks var om lag den samme i 2010 som i 2009. I gjennomsnitt synes hver laksehunn å ha gravd noe over to gytegroper i Sautso. Beregninger av eggdeponering tyder på at antallet rogn som ble gytt i Sausto ligger innenfor gytebestandsmålet for Altaelva. Antall rogn som ble lagt var imidlertid såpass lavt at et vesentlig høyere uttak av hunnlaks ville kunne ført til at Sautso ikke ble fullrekruttert av yngel.
Oppdragsgiver Statkraft Energi AS.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no