Publikasjon

Tittel Småkraftverk og sjeldne moser og lav
Undertittel Kunnskap og kunnskapsmangler
Forfattere Evju, M., Hassel , K., Hagen, D. & Erikstad, L.
År 2011
Kilde NINA Rapport 696: 33 pp. Norsk instutt for naturforskning, (NINA) Oslo.
ISBN, ISSN 978-82-426-2281-5
Referat

Det er stor og økende interesse for utvikling av småskala vannkraft i Norge. Små kraftverk kan påvirke biologisk mangfold negativt gjennom ødeleggelse, forringelse eller oppsplitting av leveog funksjonsområder. Både i utredningen og saksbehandlingen av småkraftverk er det et stort fokus på rødlistearter, og rødlistete moser og lav i bekkekløfter og fossesprøytsoner blir trukket spesielt fram. Dette er artsgrupper som er vanskelige å identifisere i felt, samtidig som kunnskap om artenes utbredelse, populasjonsstørrelser og sårbarhet er mangelfulle. En større gjennomgang av miljøundersøkelser i forbindelse med småkraftverk fant at rødlistete lav sjelden ble registrert, mens rødlistete moser ikke ble registrert i det hele tatt. I denne rapporten forsøker vi å synliggjøre kunnskap og kunnskapsmangler om rødlistete moser og lav i områder aktuelle for småkraftutbygging, med hovedfokus på artsgruppen moser. Rapporten er først og fremst en sammenstilling av eksisterende kunnskap. Bekkekløfter framviser stor variasjon når det gjelder forekomst av arter. Artsforekomster bestemmes av flere faktorer, som stabilitet i fuktighetsforholdene, treslagssammensetning og berggrunn. Rødlistete moser og lav forekommer både i tilknytning til skogen og til selve vannstrengen. Endring av lokale fuktighetsforhold i retning av tørrere forhold, gjennom f.eks. hogst av vassdragsnær skog og reduksjon av vannstrømmen, påvirker trolig artene negativt. I tillegg vil regulering av vannstrømmen endre frekvens av flommer og påvirke isgangen i elven/ bekken. Dette kan ha en negativ effekt på arter knyttet til død ved i eller nær vannstrengen. Mange av artene er svært sårbare for forringet habitatkvalitet og oppsplitting av leveområder, fordi de har svært spesifikke habitatkrav kombinert med begrenset spredningsevne. Vi vet imidlertid lite om ulike arters tålegrenser i forhold til fuktighetsforhold, og det er et stort behov for eksperimenter og overvåking av naturlige og utbygde bekker og elver for å få reell kunnskap om artenes sårbarhet og om effekten av avbøtende tiltak som minstevannsføring. Det er dessuten vanskelig å dokumentere reelle forekomster av rødlistete moser og lav gjennom dagens miljøundersøkelser, både fordi eksisterende kunnskap om artene er mangelfull, og fordi miljøundersøkelsene lider under mangel på kompetanse, mangel på kunnskap om artenes utbredelse og knappe kartleggingsressurser. Dagens situasjon, som på den ene siden bidrar til uforutsigbarhet for utbyggerne og på den andre siden kan medføre at arter og naturverdier kan gå tapt på grunn av kunnskapsmangel, er utfordrende både for utbyggere og for forvaltningen. Mange ulike aktører er involvert i disse problemstillingene, og alle må utfordres for å komme fram til en bedre håndtering av de sjeldne artene i småkraftprosjekter. Saksbehandlingen i forvaltningen skal lede fram til at de ”riktige” prosjektene får konsesjon og kan bygges ut, mens de andre blir avvist. For at forvaltningen av truete og sårbare arter skal være kunnskapsbasert, trengs økt kunnskap om artenes forekomst, miljøkrav og sårbarhet. Økt fokus i miljøundersøkelsene på naturtyper og livsmiljøer som er dokumentert viktige for rødlisteartene, kan bidra til å fange opp forekomster av rødlistearter. Miljøundersøkelsene må både ha fokus på selve vannstrengen, men også på sideterreng som kan bli påvirket av veger og rørgate. Utrederne som tar på seg slike oppdrag, må være kritiske til egen kompetanse og må aktivt søke å bygge opp egen kompetanse og samarbeid med spesialister og mer erfarne utredere. Utbyggerne kan gjøre søknadsprosessen mer forutsigbar gjennom å gjøre noen tidlige forundersøkelser som kan indikere om dette vil bli et problematisk prosjekt eller ikke. Utbyggerne må gjennomføre vedtatte prosjekter best mulig gjennom tiltak som reduserer negative miljøeffekter.
Oppdragsgiver Norges forskningsråd.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no