Publikasjon

Tittel Wildlife-Human Interactions : From Conflict to Coexistence in Sustainable Landscapes
Undertittel Final report from a joint Indo-Norwegian project 2007-2011
Forfattere Thomassen, J., Linnell, J. D. C. & Skogen, K.
År 2011
Kilde NINA Rapport 736: 83 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2325-6
Referat

På slutten av forrige århundre ble mye fokus rettet mot miljø og bevaring av biologisk mangfold, og mange internasjonale konvensjoner ble ratifisert av de fleste land i verden. Det ble dessuten gjort forsøk på å koble biodiversitet med folks levekår og velvære. Bevaring av en del arter fører imidlertid til konflikter med mennesker. Dette kan igjen være en trussel mot bevaringen av de samme artene og mot forvaltningen av verneområder i mange u-land og for så vidt også i deler av Norge. Dette var bakgrunnen for at den norske ambassaden i India (Delhi) i 2007 initierte et samarbeidsprosjekt på menneske-dyr-konflikter mellom Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Centre for Ecological Science (CES), Indian Institute of Science (IISc). Flere andre institusjoner i India og Norge har også deltatt I prosjektet. Hovedmålet i prosjektet har vært å forstå dynamikken mellom mennesker og dyr i India og Norge og utvikle mekanismer for en bedre sameksistens i landene. Både naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig forskning har vært nødvendig i prosjektet. Hovedfokus ble lagt til noen få arter som elefant, blackbuck og andre gressetere, samt leopard, ulv og havskilpadder – alle arter som stadig kommer i konflikt med menneskets interesser, men som også reflekterer variasjonen i konfliktene. Prosjektområdene dekket en stor del av India og inkluderte: - Kartlegging av menneske-dyr-konflikter over hele India: Spørreundersøkelse sendt til alle lokalavdelinger i Skogdepartementet i India (kap. 3.2.1). - Elefanter i Orissa: Kartlegging av konfliktelefanter i staten Orissa (kap. 3.2.2). - Elefanter i Vest-Bengal: Identifisering av elefantkonflikter i forbindelse med trekkveier mellom fragmenterte skogområder (kap. 3.2.3). - Nilgiri-fjellene: En bred studie av menneske-dyr-konflikter i et av de største uberørte skogområdene i India (kap. 3.2.4). - Leoparder i Akole: En studie av leoparder og sameksistensen med mennesker i kulturlandskap (kap. 3.2.5). - Ulver, hunder og rabies i Nannaj: Kartlegging av omfanget av rabiesinfeksjoner hos ville hundedyr og graden av overføring til mennesker (kap. 3.2.6). - Blackbuck i Nannaj: En studie av beiteskademønsteret omkring Great Indian Bustard Wildlife-reservatet (kap. 3.2.7). - Ødelagte avlinger rundt Tadoba-Andhari tigerreservat: En undersøkelse av hvordan ulike gressetere ødelegger avlinger ved økende avstand fra grensene til reservatet (kap. 3.2.8). - Havskilpadder på Lakshadweep-øyene og lengst Orissa-kysten: En studie av konflikter omkring ressurstilgang mellom lokale fiskere og havskilpadder (kap. 3.2.9 og 3.2.10). - Menneske-dyr-konflikter i flere landskapstyper: Et rammeverk for å undersøke politiske og økonomiske forhold, og en foreløpig sammenlikning mellom områder (kap. 3.2.11). - Apekatter i Terhi Garhwal: En studie av apekatters plyndring av avlinger (kap. 3.2.12). - Toda og hellige bøfler: En studie av konflikter som følge av tiger-predasjon på hellige bøfler, og omgjøring av kulturelt verdsatt beiteområder til skog (kap. 3.2.13). - Interaksjoner mellom mennesker og store rovdyr i Akole, nordvest i Maharashtra: Hvordan sameksistensen mellom mennesker og vilt, spesielt store rovdyr, er i et menneskedominert jordbrukslandskap utenfor mange verneområder (kap. 3.2.14). - Menneske-dyr-konflikter i Biligiri Rangaswamy Temple Wildlife-reservatet: Forstå og avbøte konflikter i sammenheng med Forest Rights Act (kap. 3.2.15). - Internasjonale biodiversitetskonvensjoner: Tolke prosjektresultatene i lys av internasjonale biodiversitetskonvensjoner (kap. 15). KART Denne rapporten har ikke som mål å gå faglig i dybden på de enkelte prosjektene, men derimot gi en oversikt over prosjektet og en vurdering av resultatene. Det er utarbeidet egne rapporter fra hvert delprosjekt, se vedlegg 1 for en oversikt. Indiske og norske samarbeidspartnerne har dratt god nytte av hverandres erfaring. Indiske partnere har hatt nytte av norsk tverrfaglig forskningserfaring i konfliktfylte menneskedominerte landskaper, mens norske partnere har fått verdifullt innblikk i et unikt toleransenivå som finnes på den indiske landsbygda. Videre har norske forskere bidratt med viktig kunnskap innenfor samfunnsforskningsmetoder, GPS-telemetri og genetiske analyser av biologisk materiale samlet i felt (ekskrementer), mens samarbeidende indiske forskere har overført sin erfaring og kunnskap til felles gjensidig læring. Samarbeidet og innsynet i landenes totalt forskjellige forvaltningssystemer og -filosofier har bidratt til nye perspektiver i landene. Prosjektet har publisert artikler i vitenskapelige fagfellevurderte tidsskrifter (og flere vil komme), skrevet mange forskningsrapporter, bidratt til forvaltningsveiledere omkring konflikter, skrevet en rekke populærvitenskapelige artikler i magasiner og aviser, blitt intervjuet i radio og TV, presentert prosjektresultatene til andre forskere og til publikum for øvrig, og til og med satt opp en egen teaterforestilling med tema menneske-leopard-konflikter (se kap. 9 for en liste over formidlinger). Forskningsformidlingen har vært målrettet for å nå rette publikum. Toppfinansiering spesielt rettet mot formidling har vært bevilget av Norges Forskningsrådet Det er også viktig å trekke fram verdien av all uformell kontakt som har skjedd, både ved det samfunnsvitenskapelige forskningsarbeidet og det økologiske. All denne kontakten har medført viktig toveis utveksling av kunnskap og erfaring. I tillegg til uformelle kontakter har prosjektet hatt utstrakt kontakt mot Skogdepartementet i India og med lokale landsbyråd. I kapittel 12 er det satt opp en oversikt over det breie kontaktnettet som har vært en del av de fleste aktivitetene i prosjektet. Prosjektet har også kommet opp med viktige anbefalinger, mulige implikasjoner for politikere og andre beslutningstakere og hvilke utfordringer som må vurderes og implementeres for å få til en bedre sameksistens mellom mennesker og dyr (se kap. 13 og 14). Et viktig mål i prosjektet har vært å utveksle erfaring og gjennomføre forskning omkring menneske- dyr-konflikter slik at vi kan få gode data på økologiske, økonomiske, sosiale og politiske forhold både fra India og Norge. Tverrfaglig forskning, som samler både vitenskapelig og lokal kunnskap, er viktig for å kunne snu forvaltningskonflikter til muligheter for en bedre sameksistens. Dette er også en del av kjerneintensjonene i biomangfoldkonvensjonen og de styrende prinsippene som er utarbeidet (Malawi- og Addis Abeba-prinsippene). Samlet sett mener vi dette prosjektet har vært vellykket. Vi har gjennomført et samarbeidende forskningsprosjekt mellom India og Norge, og i vesentlig grad økt kunnskapsbasen som er nødvendig for å nå målene nevnt over. Vi skal likevel ikke undervurdere de store oppgavene og utfordringene som fortsatt finnes.
Oppdragsgiver Royal Norwegian Embassy, Delhi.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no