Publikasjon

Tittel Fiskesamfunnet i Savalen Alvdal og Tynset kommuner
Undertittel Betydningen av reguleringsinngrep, beskatning og avbøtende tiltak
Forfattere Johnsen, S.I., Kraabøl, M., Sandlund, O.T., Rognerud , S., Linløkken , A., Wærvågen , S.B. & Dokk , J.G.
År 2011
Kilde NINA Rapport 720: 47 pp + vedlegg. Norsk institutt for naturforskning (NINA),.
ISBN, ISSN 978-82-426- 2307-2
Referat

Savalen er en av de første innsjøene i Glommas nedbørfelt som er regulert. Allerede i 1924 ble den første reguleringen gjennomført med bygging av Sivilla kraftverk. I 1966 ble det gitt konsesjon for en ny regulering på 4,7 m. Denne reguleringen ble delvis gjennomført i 1971, da Savalen ble regulert med tre meter, mens den fulle reguleringshøyden på 4,7 meter ble utnyttet fullt ut fra og med 1976. Som avbøtende tiltak etter reguleringen er regulant pålagt å sette ut 6000 tosomrig ørret årlig. Undersøkelse av fiskesamfunnet både før og etter de ulike reguleringene har avdekket store svingninger i bestandsstørrelse og vekstmønster for både røye og ørret, samt store endringer i innslaget av viktige næringsdyr som marflo og skjoldkreps. Undersøkelser gjennomført etter siste regulering i 1976, viser imidlertid et relativt likt bilde av fiskesamfunnet. Siste større undersøkelse i Savalen ble gjennomført i 2000/2001, og det var derfor ønskelig at det ble gjennomført en ny undersøkelse i 2010. Hensikten med denne undersøkelsen har vært å: • gi en generell beskrivelse av fiskesamfunnet i Savalen • skaffe grunnlag for en evaluering av dagens utsettingspålegg • beskrive og vurdere naturlig rekruttering av ørret i tilløpsbekkene • gi en oversikt over mulige tiltak for en bedre forvaltning av fiskebestandene i Savalen Sammenlignet med de andre undersøkelsene som er gjennomført etter siste regulering i 1976, synes det som fiskesamfunnet i Savalen i relativt liten grad har endret seg. Både ørret- og røyebestanden synes å være tynne, og individer av begge arter har god årlig tilvekst og er av god kvalitet. Det var betydelige forskjeller i habitatbruken til ørret og røye. I bunnære grunne områder dominerte ørret og ørekyt, mens røye dominerte langs bunnen i dypere områder og i de frie vannmasser. Basert på fangstregistreringer og opplysninger fra oppsyn og sentrale personer med tanke på fisket i Savalen ble avkastningen av røye beregnet til ca fire tonn (2,6 kg ha-1), mens samlet avkastning for ørret ble beregnet til 0,7 tonn (0,6 kg ha-1). Røyebestanden viser få tegn til overbefolkning, og fangstene av røye i ulike habitat under prøvefisket var veldig lave sammenlignet med andre undersøkelser. I tillegg bruker røye strandsona i liten grad, noe som tyder på at tettheten og konkurransen i de andre habitatene ikke er veldig stor. Veksten er god og utholdende, og kondisjonsfaktoren, særlig for fisk > 25 cm synes å være ekstremt god. Fangstdata fra isfiske kan imidlertid indikere at rekrutteringen av røye er økende og det kan derfor være fornuftig å beskatte den mindre røya for å hindre en evt. fremtidig overbefolkning. For å utnytte vekstpotensialet til den større røya bedre, anbefales det å heve minste tillatte maskevidde fra 29 til 35 mm. Dette vil trolig føre til flere røye > 30 cm, og et uttak i kg som ligger på minst samme nivå som i dag. For å beskatte den mindre røya, anbefaler vi i tillegg å bruke garn med maskevidder < 26 mm under høstfiske etter røye. Ørretbestanden er tynn, og individuell tilvekst er veldig bra etter at den har oppnådd størrelser på 20-25 cm. Da bestanden er tynn, er sannsynligvis produksjonen av næringsdyr per fisk i strandsona tilstrekklig til å opprettholde god vekst på tross av de negative effektene av reguleringen. I slutten av august dominerte marflo i dietten, og enkelte ørret hadde flere hundre marflo i magen. Skjoldkreps som ikke har vært påvist i fiskemagene siden 1983, var en viktig del av dietten i juni og ble også funnet i mageprøver juli. God vekst, særlig hos større ørret, indikerer at konkurransen mellom villfisk og utsatt fisk er liten, og det er lite som tyder på at ørretutsettingene påvirker villfiskdelen av bestanden i negativ grad. Med andre ord er det mye som tyder på at dagens utsettinger bidrar til en reell økning av den fangbare delen av bestanden. I reguleringsmagasiner vil ofte overlevelse de første årene i strandsona være flaskehalsen for å oppnå fangbar størrelse. Selv om veksten og trolig overlevelsen i strandsona synes å være god også for fisk < 20 cm i Savalen, vil økt utsettingstørrelse på ørreten kunne bidra til å redusere eventuell konkurranse blant mindre ørret. Vi anbefaler derfor å gjøre et forsøk med utsetting av 4 000 tosomrig (dagens størrelse) og 2 000 tresomrig ørret. For å kunne evaluere tilslaget er det viktig at de ulike utsettingsgruppene merkes ulikt, for eksempel ved finnklipping. For å opprettholde den genetiske variasjonen i ørretbestanden, anbefales det å øke antall stamfisk. Dette bør imidlertid vurderes opp mot den totale oppvandringen av gytefisk i Mogaardsbekken og Sagbekken. Det anbefales også å opprettholde 100 meters sonen for garnfiske, da dette reduserer uttaket av ørret, noe som vil føre til økning av den totale gytebestanden. For å utnytte den årlige tilveksten til større ørret bør fiskeforeningen anmode garnfiskere å bruke garn med 39 eller 45 mm i langrunne områder. Tiltak (oppsummert) • Øke minste tillatte maskevidde fra 29 til 35 mm • Fiske med finmaskede garn (< 26 mm) under høstfiske etter røye • Opprettholde 100 meters sonen for garnfiske • Fortsette med fangstregistreringer for garnfiskere • Gjennomføre et enkelt prøvefiske annethvert år for å se på endringer i vekstmønster og aldersstruktur. • Utarbeide et oppsett og starte opp et forsøk med biotopforbedrende tiltak på enkelte elver.
Oppdragsgiver Glommens og Laagens brukseierforening (GLB), Savalen Fiskeforening.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no