Publikasjon

Tittel Landskapet som felles arena for fotografi og økologi
Undertittel Utviklingstrekk med eksempler fra Norge og det vestlige USA
Forfattere Gundersen, V.
År 2011
Kilde NINA Rapport 755: 37 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Lillehammer.
ISBN, ISSN 978-82-426-2345-4
Referat

Både landskapsfotografiet og landskapsøkologi er retrospektive i den forstand at de har land-skapets historie, utvikling og endring som bakteppe. Det er interessant å observere at økologi-en som vitenskap og oppdagelsen av fotografiet oppsto og ekspanderte samtidig på 1800-tallet. Både fotografiet og økologien er relativt nye fagfelt, og begge felt er opptatt av både menneske og natur, og ikke minst forholdet mellom dem. Spørsmålet er, på hvilke områder har landskapsfotografer inspirert og påvirket økologien, og på hvilke områder har økologien påvirket landskapsfotografene. Mange økologer er dyktige landskapsfotografer, og mange landskapsfotografer er engasjert i økologiske spørsmål. Land-skapsfotografer og økologer er, på det mest innlysende feltet, koblet sammen av en felles in-teresse for og opplevelse av landskapet. Likevel er det slik at nesten ingen forskere eller andre fagpersoner har diskutert hvordan disse to feltene har samvirket og påvirket hverandre opp gjennom historien. Rapporten er et første steg til å presentere noen ideer på hva landskapsfo-tografiet og økologien kan ha betydd for hverandre og hva de vil bety for hverandre i fremtiden. Det blir brukt eksempel fra det vestlige USA og Norge for å diskutere sammenhengen mellom fotografi og økologi. De første fotografene som deltok på oppdagelses - ekspedisjonene i det vestlige USA i siste halvdel av 1800-tallet møtte en utemmet, vill og vakker natur. Landskapsfotografiene hadde en avgjørende betydning for opprettelse av nasjonalparkene i USA på slutten av 1800-tallet. Se-nere har disse scenene hatt stor betydning for den posisjon villmarksområder har hatt og har i det amerikanske samfunn og tradisjon. Villmarka står som et symbol på råmaterialet som det amerikanske samfunn har utviklet seg fra. Senere har fotografiet hatt betydning i mange øko-logiske sammenhenger. Et eksempel kan være den betydningen som flyfoto hadde for forstå-else av at landskapet må betraktes som en helhet. Fly- og satellittfoto har hatt stor betydning for landskapsøkologien og for utvikling av teorier knyttet til hvordan strukturer, mønstre og flyt av arter og energi foregikk på landskapsnivå. Senere ble fotografiet brukt aktivt for å skape engasjement i befolkningen i miljøspørsmål. Det ble etter hvert vanligere at tekster utdypet det man så i fotografiet, av miljøkatastrofer eller annen negativ påvirkning. På samme tid som de første landskapsfotografer dokumenterte villmarken i Vesten, hadde Norge hatt en lokal utnyttelse og jordbrukstradisjon som lenge hadde satt sine spor landskapet. Dette preget mange av de fotografiene som ble tatt siste halvdel av 1800-tallet i Norge, enten de hadde fotodokumentariske hensikter i forhold til bondesamfunnet eller formålet var å ta vak-re landskapsprospekter. En håndfull fotografer har hatt spesiell stor betydning for å dokumen-tere landskapet på 1800-tallet i Norge. Disse fotografene har sammen med malere, diktere og andre hatt stor betydning for utvikling av den nasjonalromantiske periode i Norge, og også den arven denne perioden har fått i folks mentalitet den dag i dag. Landskapsfotografiet i Norge har likevel ikke hatt tilsvarende politisk betydning som den man kan observere fra det vestlige USA. Landskapsfotografiet har i Norge vært preget av å vise en vakker natur i harmoni med menneskene, uten en kritisk undertone. Politiske utstillinger som setter spørsmålstegn med menneskets aktivitet i landskapet kom dermed sent til Norge. Prosjekter som gjenfotografering av gamle fotografier tatt av Axel Theodor Lindahl, Anders Beer Wilse, Knut Aune og Kolbjørn Dekkerhus har skapt ny og stor bevissthet blant folk flest om de endringene som forgår i land-skapet er ønsket eller ikke. Noen oppsummeringer fra arbeidet med rapporten: Hva kan landskapsfotografiet ha betydd for økologien? 1) Landskapsbildet kan brukes som dokumentasjon fra et sted på et gitt tidspunkt, og vise hva som har skjedd i ettertiden av naturlig og menneskeskapte endringer. Gjenfotografering av gamle bilder illustrerer og dokumenterer endringer som har skjedd i landskapene. 2) Landskapsbildet og i sær fly- og satelittfoto kan fortsette å sette fokus på betydningen av skala. Dette gjelder særlig videreutvikling av landskapsøkologiske teorier knyttet til fragmente-ring og spredningsøkologi. 3) Fotografiet kan også brukes som et verktøy innen økologien. En visualisering av for eksem-pel tilpasset forvaltning (adaptiv management) innen ulike former for arealbruk. 4) Nye retninger innen fotografiet kan fortsette å stille spørsmål, inspirere og gi ideer til økolo-ger. Hva kan økologien tilby fotografeiringen? 1) Hvis fotografer kan hjelpe økologer å se mer klart, kan økologer hjelpe til å se dypere inn i materien. Det er noen forhold som er lett å visualisere og dokumentere, slik som for eksempel problemer knyttet til erosjon, slitasje, skadeverk etc. Mens andre forhold, som for eksempel, innførte problematiske arter vil være vanskeligere å dokumentere med foto. Et eksempel her er at vakre fremmede arter kan by på store problemer for mer uanselige stedegne arter. 2) Økologer kan utfordre fotografer til å se og portrettere verden på en måte som ikke overfor-enkler, men i stedet utvider vår forståelse.
Oppdragsgiver Norges forskningsråd, Norskog.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no