Publikasjon

Tittel Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Surna. Fagrapport 2011
Undertittel
Forfattere Johnsen, B.O., Hvidsten, N.A., Bongard, T. & Bremset, G.
År 2011
Kilde NINA Rapport 700: 117 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2286-0
Referat

I årene 2002-2010 er det utført undersøkelser i Surna med formål å bedre kunnskapen om bestandsstatus av laks og sjøaure. Kunnskapen skal brukes i vurderinger av relevante kompensasjonstiltak for å bøte på effekter av reguleringen av vassdraget ut over dagens utsettingspålegg av laksunger. Reguleringen ble iverksatt i 1968 og berører vannføringen i ca 2/3-deler av den lakseførende strekningen av vassdraget. Vannføringen i de midtre deler av Surna (mellom Trollheim kraftverk og utløpet av Rinna) er betydelig redusert, mens elva nedenfor utløpet av kraftverket er påvirket av kjøringen av kraftverket. Surna ovenfor samløpet med Rinna er ikke direkte berørt av reguleringene. Selv om reguleringen av Surna har resultert i et redusert laksefiske, har laksefangstene vært betydelige også etter reguleringen. Gjennomsnittsfangst av laks for årene 1969 - 2010 var 4,9 tonn. Sammenlignet med dette var fangstutbyttet i årene 2003, 2004, 2007, 2008 og 2009 lavt mens årene 2005 og 2006 kan karakteriseres som middels lakseår (5,3 og 4,7 tonn). I både 2002 og 2010 var fangstene godt over middels (henholdsvis 6,6 og 7,4 tonn). Fangstene av sjøaure økte jevnt på 1990 – tallet fram til 2002 og Surna var et betydelig sjøaurevassdrag i landsmålestokk. Fra og med 2003 begynte imidlertid fangstene å avta og årene 2004 - 2010 kan karakteriseres som godt under middels når det gjelder fangsten av sjøaure Sportsfiskefangstene av laks og sjøaure ble i all hovedsak tatt nedenfor Trollheim kraftverk I skjellprøvematerialer av laks innsamlet i sportsfiskesesongen i perioden 2002 – 2010 varierte andelen villaks mellom 54 og 90 %. De resterende andelene har vært utsatt smolt eller settefisk og rømt oppdrettslaks. Skjellmaterialet av villaks ble de fleste årene dominert av flersjøvinter fisk. Gjenfangstratene i sportsfisket for smolt utsatt årene 2001-2003 og i 2008 var relativt lave (henholdsvis 0,49 0,46, 0,44 og 0,42 %,), men innenfor det som er vanlig ved utsettinger i norske vassdrag og i tråd med tidligere resultater ved utsettinger av Carlin-merket smolt i Surna. I årene 2002 - 2010 varierte andelen rømt oppdrettslaks i sportsfisket i Surna mellom 2 og 11 %. I undersøkelsesperioden er det gjennomført både registrering av gytegroper og telling av gytefisk Foreliggende erfaringer gjør det nødvendig å benytte en kombinasjon av flere metoder for å kartlegge gytebestandene i Surnavassdraget. Fangst med lys og håv er egnet i sidevassdrag og øvre deler av hovedstrengen. Drivtelling er den beste metoden i hovedstrengen nedstrøms Bolme og i nedre del av Lomunda. Gytegropregistrering er godt egnet i hovedstrengen nedstrøms Trollheim kraftverk. På grunn av varierende driftsvannføring gjennom Trollheim kraftverk (TK) gjennom døgnet, kan det være store metodiske svakheter knyttet til elfisket på strekningen nedstrøms TK. Elfiskeresultatene fra denne strekningen kan derfor gi et feilaktig bilde av ungfiskbestanden nedstrøms TK. De fleste år ble det registrert lave tettheter av laksunger nedstrøms Trollheim kraftverk. Veksten hos fiskunger var også betydelig lavere nedstrøms kraftverket enn oppstrøms kraftverket. Områdene oppstrøms Trollheim kraftverk stod for hovedtyngden av presmoltproduksjonen i åtte av de ni årene i perioden 2002 – 2010. Bunndyrundersøkelser ovenfor og nedenfor utløpet fra Trollheim kraftverk viste store forskjeller i forekomster nær land av for eksempel Baetis rhodani og små fjærmygglarver. Andre fjærmyggarter, og døgnfluen Ameletus inopinatus klarer de vekslende forholdene bedre. Det er sannsynlig at lave antall bunndyr nær land skyldes fluktuerende vannstand nedenfor kraftverket. De eksponerte artene som lever på overflaten av substratet er mer sårbare for vannstandsendringer. Det er samtidig disse artene som er mest utnyttbare som yngelmat. Et godt tiltak vil være å bruke lengre tid på vannstandssenkningene. Vannkvalitetsundersøkelsene som ble gjennomført våren 2010, viste god vannkvalitet for parametrene som ble målt. Emneord: Surna, laks, sjøaure, vannkraftregulering, fisketetthet, vekst, presmoltproduksjon, fiskeutsettinger, bunndyr, vannkvalitet.
Oppdragsgiver Statkraft Energi AS.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no