Publikasjon

Tittel Modernisering av Klosterfoss kraftverk
Undertittel Tiltak for å opprettholde nedvandringsmuligheter for fisk forbi kraftverket
Forfattere Kraabøl, M.
År 2011
Kilde NINA Rapport 771: 21 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Lillehammer.
ISBN, ISSN 978-82-426-2365-2
Referat

Den planlagte moderniseringen av Klosterfoss kraftverk omfatter en opprusting og utvidelse av eksisterende kraftstasjon der det vil ikke bli konstruert nye vannveier for kraftproduksjon. Slu-keevnen gjennom de to rørturbinene skal økes med 33 % (tilsvarende 80 m3s-1) fra dagens 240 m3s-1 til 320 m3s-1. Dette vil kunne gi en økning i årsproduksjonen fra dagens 65 GWh til 75 GWh, tilsvarende 15 % økning. Utvidelse av slukeevnen reiser viktige problemstillinger knyttet til fiskevandringer forbi kraftverket. Laks og sjøørret passerer kraftverket både under opp- og nedvandring i ulike livsstadier. Nedstrøms vandringer forbi kraftverket kan skje via to vannvei-er; gjennom turbinene eller gjennom flomlukene. Ivaretakelse av de vandrende fiskebestande-ne betinger at flomlukene i størst grad benyttes som nedvandringsrute, eller at nye fiskepassa-sjer etableres som et tillegg. Generelt sett er turbinene den farligste nedvandringsveien for fisk i alle størrelsesgrupper, og dødelighet mellom 5 og 100 % må påregnes avhengig av fiskestør-relse. Størst dødelighet opptrer hos voksen laks og sjøørret (>40 cm) og minst dødelighet er funnet hos smolt (normal fiskelengde 9,5 – 17,0 cm). I følge beregninger gjort ved Skotfoss kraftverk vil om lag 20-25 % av laksesmolten som passerer turbinene dø som følge av at de treffes av rotorbladene. I tillegg kan voksen og utgytt laks opptil 90 cm passere de 9 cm store lysåpningene på varegrindene foran turbinene, og dermed bli trukket inn i turbinene. I så fall vil dødeligheten bli tilnærmet 100 % for voksen utgytt fisk. Flomlukene ved Klosterfoss antas å gi en helt ufarlig nedvandringsvei for fisk i alle størrelsesgrupper og livsstadier. Det er imidlertid grunn til å anta at en økning i slukeevnen på 33 %, og en tilsvarende reduksjon av forbitapping av vann gjennom flomlukene, vil medføre økt grad av attraksjon mot turbininntakene. Nedvand-rende fisk i alle stadier følger helst hovedstrømmen, og det vurderes derfor som overveiende sannsynlig at den økte vannstrømmen mot turbinene vil gi økt nedvandring av fisk gjennom turbinene dersom den ikke ledes mot flomlukene eller nye fiskepassasjer ved turbininntaket. Turbinpassasje av fisk vil kunne gi en negativ bestandsutvikling i løpet av få år. Den største fiskebiologiske utfordringen ved en utvidelse av slukeevnen ved Klosterfoss vil derfor være å avlede nedvandrende fisk bort fra turbininntaket og over mot flomlukene. Dernest er det viktig å gi alternativ passasjemuligheter for fisk som likevel samler seg foran varegrinda ved turbininn-taket. Tiltak: Vannslipp over nærmeste flomluke i perioder hvor det oppholder seg nedvandrende fisk i inntaksmagasinet til Klosterfoss kraftverk anses som absolutt påkrevet for å gi tilfredsstillende nedvandringsmuligheter for fisk. Som et absolutt minimumstiltak foreslås et vannslipp over flomluka som tilsvarer en vannsøyle på 36 cm. Dette i kombinasjon med innretninger som hindrer fisken å passere turbinene kan opprettholde nedvandringsmulighetene. Denne tiltaks-kombinasjonen vurderes å gi usikker effekt, og det er lite sannsynlig at nedvandringsforholde-ne vil opprettholdes ved denne tiltakskombinasjonen. En akseptabel tiltakskombinasjon omfat-ter etablering av to nye vannveier som nedvandrende fisk kan velge mens de oppholder seg i forkant av varegrinda foran turbininntaket, og anses å kunne gi tilfredsstillende nedvandrings-muligheter. Denne type tiltak er også i tråd med internasjonale erfaringer, og gir normalt en god effekt dersom forholdene legges godt til rette. Denne løsningen vil enten opprettholde eller for-bedre dagens nedvandringsforhold, og vurderes derfor som tilstrekkelig. Den beste tiltakskom-binasjonen vil være at det i tillegg til vannslipp og nye fiskepassasjer etableres en elektrisk fis-kesperre som monteres skråstilt over hovedstrømmen inn mot turbinene. Elektriske impulser over et gradert felt i hovedstrømmen vil medføre en betydelig unnvikelsesrespons hos ned-vandrende fisk, og kan ved korrekt plassering lede fisk direkte mot flomluka. Fisk som eventu-elt ikke blir avledet av elektrisitetsfeltet vil likevel kunne passere kraftverket gjennom de to nye fiskepassasjene. Denne tiltakskombinasjonen har kapasitet til å forbedre nedvandringsforhol-dene sammenlignet med dagens situasjon. Uansett tiltakskombinasjon bør det gjennomføres evaluerende og kalibrerende studier av for-holdet mellom fiskevandringer og vannfordeling i området. Disse feltstudiene bør designes slik at de finner balansepunktet som tar tilfredsstillende hensyn til både kraftproduksjon og fiske-vandringer. Det anbefales telemetristudier som både avdekker storskala forhold som tidsperio-der for nedvandring hos smolt og voksen gytefisk og individuell søkeatferd i inntaksmagasinet (radiotelemetri), og småskala studier som definerer andel fisk som passerer de ulike fiskepas-sasjene (PIT-telemetri). Hensyn til andre fiskearter bør også inkluderes.
Oppdragsgiver Akershus Energi AS.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no