Publikasjon

Tittel Kunnskapsoppsummering om ål og forslag til overvåkingssystem i norske vassdrag
Undertittel
Forfattere Thorstad, E.B., Larsen, B.M., Finstad, B., Hesthagen, T., Hvidsten, N.A., Johnsen, B.O., Næsje, T.F. & Sandlund, O.T.
År 2011
Kilde NINA Rapport 661: 69 pp. Norsk instiutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2243-3
Referat

Bakgrunn og metoder Ålen gyter i Sargassohavet og har vandringer til oppvekstområder i ferskvann, brakkvann og saltvann i Europa og områdene rundt Middelhavet. Bestanden av ål er i dramatisk tilbakegang i hele Europa, og rekrutteringen av glassål er i dag kun 1-9 % av nivået på 1970-tallet. Den europeiske ålen antas å tilhøre en felles bestand, noe som betyr at faktorer som påvirker bestanden i andre deler av Europa også vil påvirke bestanden i Norge, og omvendt. At ulike vassdrag ikke har egne bestander av ål, og at avkom ikke nødvendigvis vender tilbake til foreldrenes oppvekstplass, har som konsekvens at arten bør forvaltes som en samlet bestand. Ålen er ført opp i Norsk Rødliste 2010, kategorisert som kritisk truet. I denne rapporten presenteres et forslag til overvåking av ål i norske vassdrag, etter oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN). Norsk og internasjonal litteratur er benyttet som kunnskapsgrunnlag. En oversikt over norsk litteratur er inkludert, og det er gjort en oppsummering av kunnskap om ål i Norge. For kartlegging av aktuelle overvåkingslokaliteter har vi også hatt samtaler med representanter fra Fylkesmennenes miljøvernavdelinger, og en rekke andre personer med kunnskap om ål og ålefangst i norske vassdrag. Ålen har fått liten oppmerksomhet i Norge i forhold til mange andre land, og det er gjort få undersøkelser av ålen her til lands. Det finnes ingen oversikt over omfanget av ålefangst i ferskvann, men dette fisket har lange tradisjoner og omfattet både kommersiell fangst og fiske til eget bruk. Norge ligger i utkanten av ålens utbredelsesområde, og har trolig hatt mindre tettheter enn de beste områdene i Sør-Europa, Mellom-Europa og på de britiske øyer. Avkastningen i form av årlig utvandring av blankål varierer mellom 0,1 og 10 kg/ha i noen få undersøkte norske vassdrag. Med ålens sterke tilbakegang i Europa, er sannsynligvis andelen norsk ål i totalbestanden økende, og dermed også dens viktighet for den totale produksjonen av ål. Forslag til overvåkingssystem Forslaget til overvåkingssystem for ål er utarbeidet på grunnlag av biologiske, metodiske og økonomiske vurderinger. Siden det i dag ikke foregår overvåking av ål i norske vassdrag, anbefaler vi å etablere overvåking med kjente metoder. Framtidig kunnskap om andre metoder kan endre en slik prioritering, og det er behov for å sette av ressurser til utprøving og testing av nye overvåkingsmetoder. Flere av ålens livsstadier kan overvåkes i vassdragene; åleyngel under oppvandring (rekruttering), gulål, eller blankål under utvandring. Overvåking av hvert av de tre livsstadiene innebærer både fordeler og ulemper. Et nasjonalt overvåkingssystem bør omfatte både oppvandrende yngel og utvandrende blankål for å kunne avdekke endringer i rekrutteringen til vassdrag, samt endringer i oppvekstforhold og produksjon. Dette bør suppleres med overvåking av gulålstadiet, fordi kostnadseffektive metoder for overvåking av gulål innebærer at flere vassdrag kan overvåkes innenfor begrensede ressurser. På grunn av den store spredningen i ålens alder, som blant annet kan påvirkes av leveforholdene, er det viktig å samle inn data for aldersfordeling. Kjønnsfordelingen er også sannsynligvis bestemt av miljøforholdene. Vekst- og kjønnsfordeling i de ulike vassdragene må overvåkes for å kunne avdekke potensielle endringer i miljøforholdene og bestandssammensetningen over tid. Det er aktuelt å etablere overvåking i alle fylker unntatt Troms, Oppland og Hedmark. I disse tre fylkene synes ålebestanden å være for tynn til at det bør prioriteres overvåking. Dette gjelder også Finnmark, med unntak av at vi anbefaler overvåking i Halselva ved Talvik, siden utvandrende blankål allerede telles (se nedenfor). Et overvåkingsprogram for ål bør omfatte: 1) Intensiv overvåking i noen få vassdrag, med årlig registrering av både oppvandrende yngel og nedvandrende blankål. 2) Ekstensiv, årlig overvåking med enklere metoder som dekker flere vassdrag. 3) Overvåking av miljøgifter i ål, samt infektive agens som kan forårsake sykdommer (inkludert parasitter). Intensiv overvåking Dataserien fra Imsa i Rogaland, som omfatter både oppvandrende yngel og nedvandrende ål, er unik og verdifull både i norsk og internasjonal sammenheng. Basert på de lange dataseriene, og de allerede installerte og velfungerende fiskefellene, anbefaler vi at det etableres intensiv overvåking i Imsavassdraget. Det bør også etableres intensiv overvåking i Halselva ved Talvik i Finnmark. Bestanden er relativt tynn i Halselva, men siden det allerede finnes ei heldekkende felle og en tidsserie med registreringer av nedvandrende ål, bør denne serien opprettholdes og styrkes, samt at det bør gjøres forsøk på å registrere oppvandrende yngel. Ved etablering av intensiv overvåking i Imsa og Halselva bør fangstinnretninger og prosedyrer gjennomgås og kvalitetssikres. Det bør samles inn informasjon om viktige livshistorieparametre som stadium, lengde, vekt og alder på oppvandrende og utvandrende ål. Uten at det bygges nye, kostbare installasjoner er det ingen andre lokaliteter enn Imsa og Halselva som klart peker seg ut for intensiv overvåking med totaldekkende feller for oppog nedvandrende ål. En eventuell bygging av slike feller bør ses i sammenheng med overvåking av andre fiskearter som laks, sjøørret og sjørøye. Ekstensiv overvåking Ekstensiv årlig overvåking foreslås gjennomført ved el-fiske, samt på lokaliteter hvor det tidligere eller helt fram til i dag har foregått fangst av ål med ulike andre metoder og hvor det relativt enkelt kan etableres overvåking. Denne tilnærmingen innebærer en kostnadseffektiv overvåking. Det foreslås at det etableres overvåking på minst 10 lokaliteter der det allerede finnes eller tidligere har vært et system for fangst eller registrering av ål på ulike livsstadier. Flere aktuelle steder spredt over landet er identifisert. Når det gjelder el-fiske bør fangst og registrering av ål inkluderes i allerede pågående overvåkingsserier for laks og sjøørret. Dette gjelder for eksempel overvåking i kalkede vassdrag. Det er også viktig at ål inkluderes ved eventuell etablering av framtidige overvåkingsserier som baseres på el-fiske. Et prosjekt bør gjennomføres for å samle historiske åledata som allerede finnes fra el-fiske i ulike vassdrag. Det bør opprettes en database og resultatene analyseres i et samarbeid mellom de institusjoner som har slike datasett. Dette kan brukes til å analysere tidstrender i tetthet og utbredelse, samt kartlegge hvilke som er de best egnede vassdragene for videre overvåking. Det bør etableres tilpasset overvåking av ål ved el-fiske i minst 15 nye vassdrag, fortrinnsvis i vassdrag hvor det er kjent at det finnes ål, hvor det finnes tidligere innsamlede data og som er relativt uberørte av forsuring og andre menneskelige påvirkninger. Prioriteringer Nedenfor er ei punktvis liste med forslag til overvåkingssystem for ål og arbeidsoppgaver knyttet til dette. Forslaget er et minimumsprogram for overvåking, siden ålen av ukjente årsaker er i sterk tilbakegang, og det finnes lite kunnskap om ålen i Norge. Programmet bør etableres i løpet av de nærmeste to årene. Selv om alle punkter bør inngå i overvåkingen, presenteres lista i prioritert rekkefølge for å gi en tidsmessig anbefaling av hvilke deler av arbeidet som bør gjennomføres først. 1) Videreføring av intensiv overvåking i Imsa i Rogaland og Halselva i Finnmark og gjennomgang av eksisterende prosedyrer. Innføre innsamling og analyser av ulike prøver for bestandsovervåking. Etablering av oppgangsfelle i Halselva. 2) Sikre at overvåking av ål inkluderes eller opprettholdes i allerede etablerte langstidsserier hvor man benytter el-fiske. 3) Samle og analysere allerede eksisterende el-fiskedata med registreringer av ål fra ulike institusjoner. 4) Etablere overvåking i minst 10 lokaliteter der det allerede finnes eller tidligere har vært et system for fangst eller registrering av ål. 5) Etablere spesielt tilpasset overvåking av ål i minst 15 nye vassdrag ved el-fiske. 6) Overvåking / registrering av forekomst av svømmeblæreparasitt i minst 10 nye vassdrag per år i en femårsperiode. 7) Overvåking av miljøgifter (minst tre vassdrag per år i kommende femårsperiode) og andre sykdomsagens enn ålens svømmeblæreparasitt (minst fem nye vassdrag per år i kommende femårsperiode). 8) Problemrettet kunnskapsinnhenting som omfatter undersøkelser av hvor stor andel av ålebestandene som forekommer henholdsvis i sjøen og ferskvann i ulike deler av landet, og hvilke faktorer som påvirker dette. 9) Etablering av intensiv overvåking av ål i ytterligere to-tre nye vassdrag. 10) Testing og utprøving av nye overvåkingsmetoder, som video og DIDSON-sonar. Overvåking av ål i vassdragene bør samordnes med overvåking av ål i sjøen.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no