Publikasjon

Tittel Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget
Undertittel
Forfattere Thorstad, E.B., Fiske, P., Staldvik , F. & Økland, F.
År 2011
Kilde NINA Rapport 747: 32 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2336-2
Referat

Undersøkelser av beskatningsrater og bestandsstørrelse i Namsenvassdraget ble gjennomført i 2007, 2008 og 2010. Laks ble fanget for merking i kilenøter Namsfjorden og merket med Lea-merker (alle år) og radiosendere (kun i 2010). Lea-merker er små, nummererte plastmerker som ble festet nedenfor ryggfinnen til fisken. Den eneste informasjonen som ble innhentet om fisken etter merking med Lea-merker, var opplysninger fra fiskere om eventuelle gjenfangster. For de radiomerkede fiskene ble vandring og oppholdssteder registrert når de passerte automatiske lyttestasjoner ved Steinan og Lilleøen (9,3 og 17,0 km oppstrøms fra munningen av Namsen), samt ved manuell peiling fra bil annenhver uke fram til gyteperioden i slutten av oktober. Prosjektet hadde som formål å undersøke: 1. Beskatningsrater og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget. 2. Hvor stor andel av gjenfangster i elva som ble rapportert. Et sikrere tall på rapporteringsprosent reduserer usikkerheten ved beregning av beskatningsrater basert på merking og gjenfangst. 3. Hvor stor andel av laks merket i Namsfjorden som vandret opp i Namsenvassdraget og andre nærliggende vassdrag. 4. Hvor lang tid laksen oppholdt seg i elva før de ble fanget. I løpet av de tre undersøkelsesårene ble til sammen 1130 laks merket, hvorav 1041 med Lea-merker og 89 med radiosendere. Av disse ble 1030 identifisert som villaks på vei inn til gyting, hvorav 941 med Lea-merker og 89 med radiosendere. Videre ble det merket 35 ville vinterstøinger, 53 rømt oppdrettslaks og 12 laks av usikker opprinnelse. Beskatningsraten for radiomerket laks som vandret opp i Namsenvassdraget i 2010, var mellom 22 og 29 % (13-17 av 58 laks ble fanget av sportsfiskere). Beskatningsraten oppgis som et intervall, fordi fire radiomerkede laks forsvant fra Namsen før fiskesesongen var slutt uten at det ble registrert ved de automatiske loggerne at de vandret ut i sjøen igjen. Dette er mest sannsynlig urapporterte gjenfangster, selv om for eksempel teknisk feil ved senderne ikke kan utelukkes. Resultatene viser dermed at minst 76 % av gjenfangstene av radiomerkede laks ble rapportert. Beregnede beskatningsrater var relativt like enten man legger radiomerkingen eller Leamerkingen til grunn. Hvis vi antar at 76 % av gjenfangstene i elva ble rapportert, så var beskatningsraten for Lea-merket villaks i Namsenvassdraget 23 % i 2007, 25 % i 2008 og 18 % i 2010. Hvis vi på samme måte som i tidligere undersøkelser antar at mellom 50 og 70 % av gjenfangstene ble rapportert, så var beskatningsratene for Lea-merket villaks 26- 38 % i 2007, 28-40 % i 2008 og 20-29 % i 2010. Beskatningsratene varierte altså relativt lite mellom år, og var dessuten på samme nivå som funnet ved merkeundersøkelser i 1993-1995. Det var en tendens til at beskatningsraten i Namsen var større for storlaks enn for mellomlaks og smålaks. Beskatningsraten var lavere for laks som ble merket mot slutten av sesongen (juli og august) enn for laks som ble merket tidlig i sesongen (mai/juni), noe som kan skyldes at laksen som kommer inn tidlig i sesongen utsettes for fiske over en lengre periode. Laks identifisert som flergangsgytere ut fra skjellanalyser hadde lavere beskatningsrate enn de som ikke ble identifisert som flergangsgytere. Det var ingen forskjeller i beskatningsrater mellom hunner og hanner. Fiskerne brukte ulike kanaler for å rapportere om gjenfangster av radiomerket laks. Av gjenfangster i elver ble 29 % rapportert ved oppringing til telefonnummer oppgitt på senderen, 12 % ved postforsendelse til adresse som var oppgitt på senderen, 35 % ble levert til lokal sportsbutikk og turistinformasjon som ble annonsert på infoplakater og avisannonser om prosjektet, mens de øvrige 24 % ble rapportert via ulike andre kanaler. Fra sjølaksefisket ble 44 % rapportert ved oppringing til telefonnummeret som var oppgitt på senderen, 44 % ved postforsendelse til adresse som var oppgitt på senderen, og de øvrige 12 % via andre kanaler. Resultatene viser altså at oppringing av oppgitt telefonnummer og bruk av lokale innleveringssteder var populære måter å rapportere om gjenfangster på. At mange fiskere brukte lokalt annonserte innleveringssteder som det ikke var gitt informasjon om på selve merkene, viser at det er viktig å spre informasjon om prosjektet blant fiskere og grunneiere i lokalmiljøet, og at slik informasjon faktisk når fram. Av radiomerket laks i Namsfjorden i 2010 ble totalt 85 % registrert etter merking, mens 65 % vandret opp i Namsenvassdraget. De som ikke ble registrert etter merking kan ha gått opp i vassdrag som ikke ble peilet, de kan ha dødd i sjøen, eller de kan ha blitt gjenfanget i sjøen eller andre vassdrag enn Namsenvassdraget uten at det ble rapportert. Laksen brukte kort tid (i gjennomsnitt 2,2 dager) fra merking til første registrering i Namsen. Vandringshastigheter i denne fasen var i gjennomsnitt 20,4 km per dag. De fleste av de radiomerkede laksene som ble gjenfanget i sportsfisket i Namsenvassdraget (9 av 12), ble fanget i løpet av de første tre dagene etter at de hadde kommet opp i elva (gjennomsnittlig etter 5,0 dager, median 1,5 dager). Av Lea-merket laks ble halvparten (51 %) fanget i løpet av de første 15 dagene etter merking i fjorden, mens 70 % ble fanget i løpet av de første 25 dagene. En oppsummering av resultater fra andre undersøkelser viser at laksen gjerne blir beskattet i løpet av de første tre ukene etter at de har gått opp i elva. Dette betyr at laksen er mest fangbar i oppvandringsfasen, og at de blir mindre fangbare etter at de har ankommet stedet nær gyteplassen, hvor de gjerne står i ro i flere uker og måneder fram mot gyting. Imidlertid er det en del laks som også beskattes etter lengre tid i elva. Dersom vi antar at 20-29 % av laksen i Namsen blir beskattet betyr dette at mellom 20 000 og 30 000 laks gikk opp i Namsen i 2010. Dersom disse beskatningsratene benyttes i vurdering av oppnåelse av gytebestandsmål i Namsenvassdraget i stedet for de som ble benyttet av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, blir resultatene svært like (måloppnåelse på 181 % med vitenskapsrådets beregninger og 175 % med de nye beskatningsratene). Usikkerheten rundt måloppnåelsen blir imidlertid betydelig mindre med de nye beskatningsratene.
Oppdragsgiver Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no