Publikasjon

Tittel Miljøovervåkingsprogram for Ormen Lange landanlegg og Reservegasskraftverk på Nyhamna, Gossa
Undertittel Overvåking av vegetasjon og jord – gjenanalyser og nyetablering av overvåkingsfelter i 2010
Forfattere Aarrestad, P.A., Bakkestuen, V., Stabbetorp, O.E. & Myklebost, Heidi
År 2011
Kilde NINA Rapport 690: 60 pp (inkl. Vedlegg). Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2275-4
Referat

Ormen Lange landanlegg på øya Gossa i Aukra kommune mottar ubehandlet gass og lettolje (kondensat) fra Ormen Lange-feltet i Norskehavet. Ved produksjon av salgsgass og kondensat slipper landanlegget ut CO, CO2, NOx, CH4, NMVOC (inklusive BTEX), SO2 og mindre mengder tungmetaller etter utslippstillatelse gitt av SFT (nå Klima- og forurensningsdirektoratet). Prosessanlegget ble ferdigstilt for drift i 2007, og A/S Norske Shell er operatør. Utslipp av nitrogen og svovelholdige gasser kan generelt påvirke terrestriske økosystemer ved forsuring og gjødsling av jordsmonn og vegetasjon. Utslippene fra landanlegget er beregnet til å ligge under gjeldende kritiske tålegrenseverdier for terrestriske naturtyper, men tålegrenseverdiene i influensområdet ligger nær overskridelsestersklene. For å kunne dokumentere eventuelle effekter av utslipp til luft av forurensende stoffer, ble det i 2008 etablert en overvåking av vegetasjon og jord i influensområdet fra Ormen Lange Landanlegg. Overvåkingen er planlagt videreført ved jevne intervall etter samme metoder som ble benyttet i 2008, med første gjenanalyse i 2010. Overvåkingsparametrenes nytteverdi vil bli fortløpende vurdert. Statnett har etablert et mobilt reservegasskraftverk i det samme området med utslippstillatelser av tilsvarende stoffer som Ormen Lange landanlegg og deltar fra 2010 i et utvidet overvåkingsprogram. Det ble i 2008 opprettet to overvåkingsområder, ett med relativt høy avsetning av nitrogen nord for anlegget innenfor Gule-Stavvikmyran naturreservat i Fræna kommune (lokalitet Gulmyran), og ett sør for landanlegget på øya Gossa (lokalitet Aukra). Avsetningene er estimert ved modelleringer utført ved Norsk institutt for luftforskning (NILU). Innen hvert område utføres det nå en integrert overvåking av vegetasjonens artssammensetning, plantevekst og kjemisk innhold av planter og jord i tre atskilte vegetasjonstyper: næringsfattig, røsslyngdominert fukthei, fastmattemyr og tuemyr på nedbørsmyr. Sistnevnte type ble etablert under feltarbeidet i 2010, mens de to andre ble gjenanalysert etter samme metodikk som i 2008. Parametrene overvåkes innen avgrensede felter. Vegetasjonen overvåkes i permanent merkede ruter (0,5 m × 0,5 m), ti i hver vegetasjonstype på hver lokalitet, totalt 60 analyseruter. I hver rute registreres mengde av karplanter, moser og lav, samt vegetasjonssjiktenes dekning. Plantevekst måles i hvert område på 20 individer av dvergbjørk, røsslyng og furutorvmose. Heigråmose. furutorvmose og lys reinlav analyseres for plantenæringsstoffer og tungmetallene kopper (Cu), nikkel (Ni), kvikksølv (Hg), bly (Pb) og sink (Zn), fem prøver av hver art fra hver lokalitet. Ti jord-/torvprøver knyttet til hver av vegetasjonsanalysene, analyseres for pH, Kjeldahlnitrogen, ekstraherbare kationer, utbyttingskapasitet og basemetning, totalt 30 prøver fra hver lokalitet. Tungmetallene Cu, Ni, Hg, Pb og Zn måles i humusprøver av gytje/dy, 10 prøver fra hver lokalitet. Myrvann analyseres for plantenæringsstoffer og tungmetaller, 10 prøver fra hver lokalitet. De kjemiske analysene av planter og jord utføres av Norsk institutt for skog og landskap og NILU. Det er foreløpig ingen indikasjon på at en eventuell forurensing har påvirket vegetasjonens artssammensetning. Vegetasjonen er stabil på begge lokalitetene både i fukthei og på fastmattemyr. Et fåtall arter som forekom lite frekvent i grunnlagsmaterialet fra 2008, ble ikke gjenfunnet, og noen arter har kommet til. Dette er normalt ved gjenanalyser av vegetasjon. Det var signifikante forskjeller på lengdevekst av planteartene dvergbjørk og røsslyng mellom de to lokalitetene, med høyest vekst på Aukra. Dette er mest sannsynlig knyttet til bedre klimatiske vokseforhold på denne lokaliteten. Stort beitetrykk på lokalitetene gjør disse målingene usikre, og de vurderes tatt ut av overvåkingen. Mange næringsstoffer som ble målt i plantevev fra heigråmose og furutorvmose viste ingen signifikante endringer fra 2008 til 2010 på noen av lokalitetene. Det kjemiske innholdet i plantene har således endret seg lite etter oppstart av Ormen Lange-anlegget, og et eventuelt økt nedfall av stoffer kan foreløpig ikke spores i plantene. Analyser av tungmetaller i plantevev viste også små endringer. Analyser av næringsparametere i jord/torv fra de 60 analyserte vegetasjonsrutene viser generelt små endringer. Endringene er så små at de like godt kan skyldes år-til-år-variasjoner eller variasjon knyttet til prøvetakningen i rutene. Innholdet av tungmetaller i humusprøver fra gytje/ dy varierte noe mellom j lokaliteter og år. Mangel på tydelige trender mellom lokalitetene og relativt stor variasjon i enkeltmålinger tyder på at endringene i tungmetaller kan skyldes annen lokal forurensing. Det samme kan sies om resultatene fra myrvannsprøvene.
Oppdragsgiver Statnett, A/S Norske Shell.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no