Publikasjon

Tittel Villreinens bruk av Setesdalsheiene
Undertittel Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet 2006–2010
Forfattere Strand, O., Panzacchi, M., Jordhøy, P., Van Moorter , B., Andersen, R. & Bay , L.A.
År 2011
Kilde NINA Rapport 694: 143 pp + vedlegg. Norsk institutt for naturforskning(NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2279-2
Referat

I perioden 2006 tom 2010 har vi studert reinens arealbruk i Setesdal Ryfylke (SR) og Setesdal Austhei (SA). Ved prosjektstart ble det pekt på flere tematiske og geografiske områder (fokus-områder) hvor prosjektet fikk i oppdrag å framskaffe mer kunnskap om reinens arealbruk. For å besvare prosjektets problemstillinger på en tilfredsstillende måte har vi inkludert et relativt om-fattende og mangfoldig datasett, herunder; kulturhistoriske data, lokalkunnskap, data fra over-våkningsprogrammet for hjortevilt, GPS-data fra de radiomerka reinsdyra samt ulike geografis-ke datasett som har vært brukt for å modellere reinens arealbruk og habitatvalg. Dataserier som strekker seg tilbake til 1960-tallet viser at antall reinsdyr i SR har variert mye over tid og at det har vært til dels store lokale variasjoner i dyretallet. I prosjektperioden har det vært mye rein i SA, mens bestanden i SR har vært i vekst. Overvåkningsdata og tellinger av bestanden om sommeren, viser at dyretallet nord for Blåsjø nå samsvarer med målsetningen i gjeldende driftsplan, men at antall reinsdyr sør for Blåsjø er lavt. Vi har påpekt at dette er om-råder hvor det i dag er vanskelig å gjennomføre en presis bestandsforvaltning og at både na-turforhold og menneskelig påvirkning av leveområdene bidrar til å komplisere bestandsforvalt-ningen. Den lave bestandsstørrelsen i sør har trolig gjort at reindyra her har brukt forholdsvis små områder de siste åra. Modellering av reinens arealbruk viser at SR og SA har lite egna vinterhabitat sammenligna med andre norske villreinområder. De samme analysene viser at utbredelsen av godt vinterha-bitat også varierer mye lokalt. I SA finner vi de beste vinteroppholdsområdene nord for Bjørne-vatn, mens vi i SR finner de beste vinteroppholdsområdene langs østsiden av området og sør for Roskreppfjorden og vegen mellom Brokke og Suleskard. Vi har også modellert reinens habitatpreferanser om sommeren og i kalvingsperioden. I SA har reinsdyra en tydelig årstidsavhengig bruk av leveområdet, med vinterbeiter i nord og kalvings- og sommeroppholdsområder i sør. Prosjektet har dokumentert betydningen av Bjørnevatnom-rådet som trekkområde for dyra i SA og vi har i detalj beskrevet migrasjonen mellom vinter, kalvings- og sommeroppholdsområder. I SR har vi ikke funnet den samme årstidsavhengige vandringen mellom geografisk atskilte oppholdsområder. I områdene nord for Blåsjø er det en svak tendens til at dyra trekker vestover om sommeren og at de har et noe større tilhold i om-råder lenger øst og nord gjennom vinteren. I områdene sør for Blåsjø har dyra et trekk sørover om høsten og har vinterbeiter sør for Roskreppfjorden. Områdene rundt vegen mellom Brokke og Suleskard brukes som vinterbeiter. Denne situasjonsbeskrivelsen avviker delvis fra beskri-velser fra 1930-tallet, hvor områder sør for Blåsjø og vest for Roskreppfjorden og Svarte-vassmagasinet beskrives som kjerneområder for villreinen. Disse områdene har vært lite brukt av reinsdyr de siste åra og vi har dokumentert en forflytning av ”kjerneområdet” for denne de-len av bestanden. Den menneskelige påvirkningen av disse områdene er svært kompleks og det har vært lite ut-veksling av dyr over øst–vest-aksen ved Blåsjø i løpet av prosjektperioden. Fragmenteringen av villreinområdet (med utbyggingen av Blåsjø og Svartevassmagasinet), menneskelig aktivitet i disse områdene og stort jaktpress kan til sammen forklare hvorfor SR i dag framstår som et todelt og mer isolert villreinområde. Effektive forvaltningsløsninger (mht. å øke bruken av de sørlige og vestligste delene av villreinområdet) bør derfor fokusere på problemstillinger knyttet til bestands- og arealforvaltningen samtidig. Vi diskuterer mulige forvaltnings- og tilretteleg-gingstiltak i dette området, og anbefaler forvaltningen å opprette ett eller flere geografiske fokusområder knyttet til Svartevassmagasinet, Blåsjø og Store Urevatn. Prosjektet har hatt flere tematiske eller geografiske fokusområder. Disse omfatter; kalvingsom-rådene i SR og SA, bruken av randområdene, effektene av Blåsjø og betydningen av Stein-buskaret som trekkområde, mulige utvekslingsområder til Hardangervidda, trekkområdene nord for Hovden og Bjørnevatnområdet. Funksjonaliteten til flere av disse områdene er kritisk viktig i forhold til at reinsdyra i SA og SR skal ha en tilnærma normal arealbruk og tilgang til viktige oppholdsområder. Både trekkområdet ved Bjørnevatn og områdene nord for Hovden framstår som svært sårbare og vi vurderer disse til å være ved en terskel mht. hva de tåler av framtidig utbygging som trekkområder. Trekkområdene mot Hardangervidda (deriblant Vågslid) framstår også som sterkt påvirka av infrastruktur og det er i dag bare et fåtall områder hvor rei-nen i SR kan søke alternative vinterbeiter. Ett av disse områdene er trekkområdene nord for Hovden og bevaringen av disse er derfor særlig viktig. Rapporten har et oppsummerende ka-pittel der vi diskuterer tilstand, kunnskapsbehov og mulige tilretteleggingstiltak i hvert av fokus-områdene. I enkelte tilfeller har vi forsøkt å utforme anbefalingene som spørsmål og hypoteser, som kan besvares eller testes dersom tiltakene gjennomføres. Vi anbefaler at tiltak og tilrette-legging i disse fokusområdene utarbeides i samarbeid med et bredt spekter av brukere. Ut-strakt brukermedvirkning vil ikke bare føre til at en får kartlagt det faktiske handlingsrommet mht. tilrettelegging, men vil også medføre at det videreutvikles en arena for brukermedvirkning og dialog, noe som vi ser som svært viktig hva angår kompleksiteten i disse forvaltningsoppga-vene. Rapporten har også et kapittel der vi vurderer måloppnåelsen for prosjektet. Stort sett har vi klart å besvare samtlige av prosjektets hovedmål, med unntak av målsetningen om bukkens arealbruk. På dette punktet har vi av merke- og løyvetekniske grunner lyktes dårlig. Vi diskute-rer kunnskapsbehovet for disse villreinområdene spesielt og fremhever enkelte tema/områder hvor forvaltningen vil ha nytte av mer kunnskap. Dette gjelder bukkenes arealbruk, effektene av bestandsstørrelsen for reinens arealbruk, effektene av tilrettelegging i fokusområdene, be-tydningen av jakt for reinens arealbruk (særlig i de sørligste og vestligste delene av SR).
Oppdragsgiver Bykle kommune, Fylkesmannen i Vest-Agder, Norsk Hydro Produksjon AS, Statens Vegvesen, Suldal Kommune, Telemark Fylkeskommune, Valle kommune, Vest-Agder fylkeskommune, Fylkesmannen i Aust-Agder, Sira-Kvina kraftselskap, Agder Energi Produksjon, Fylkesmannen i Telemark, Otteraaens Brugseierforening, Vinje kommune, Tokke kommune, Fylkesmannen i Rogaland, Aust-Agder fylkeskommune, Rogaland fylkeskommune, Gjesdal kommune, Lyse Produksjon, Arendalsvassdragets Brugseierforening, Bygland Kommune, Forsand Kommune, Fyresdal kommune, Hjelmedal kommune, Setesdal Austhei Villreinnemnd, Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane Landskapsvernområde, Sirdal Kommune, SR Villreinlag, Statkraft Region Vest-Norge, Statnett SF Region Sør-Norge, Statskog Sør-Norge, Stavanger Turistforening, Åseral Kommune.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no