Publikasjon

Tittel Optimal design and routing of power lines; ecological, technical and economic perspectives (OPTIPOL)
Undertittel Progress Report 2011
Forfattere Bevanger, K., Bartzke, G.S., Brøseth, H., Dahl, E.L., Gjershaug, J.O., Hanssen, F., Jacobsen, K.-O., Kvaløy, P., May, R., Meås , R., Nygård, T., Refsnæs , S., Stokke, S. & Thomassen, J.
År 2011
Kilde NINA Rapport 762: 52 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2354-6
Referat

Arbeidet inneværende år har stort sett gått som planlagt, og for noen delprosjekter begynner det å komme resultater. Delprosjektet vilt og kraftledningskorridorer fokuserer primært på rydde-beltets potensial som beiteressurs for elg, og representerer en viktig del av PhD-opplegget til Gundula Bartzke. Feltarbeidet foregår i Bangdalen, Namsos kommune. Målsettingen med pro-sjektet er å finne ut hvordan og hvorfor enkelte viltarter bruker områdene i tilknytning til kraftled-ningens ryddebelte. Spesielt fokuseres det på elgens bruk av kraftledningskorridoren, og det trekkes også inn data innsamlet i tilknytning til tidligere prosjekter for å undersøke hvordan elgen bruker områder i tilknytning til andre lineære strukturer slik som vei. I og med at det fremdeles gjenstår en del datainnsamling er det så langt ikke mulig å trekke noen konklusjoner, men arbei-det videre vil bl.a. være konsentrert om å innhente flere data og se på sesongvise forskjeller i ha-bitatbruken langs det valgte kraftledningsavsnittet. Det vil også bli gjort sammenligninger med hvordan elg benytter områder i tilknytning til andre landskapselementer som bebyggelse, elver og innsjøer. Etter hvert vil det også være mulig å si noe om eventuelle adferdsresponser hos elg i forhold til kraftledningskorridorer – eksempelvis om elgen bruker disse mer enn andre landskaps-typer eller om den unngår å krysse kraftledningskorridorens ryddebelte. Bestandseffekter hos skogsfugl som følge av dødelighet pga. kollisjoner. På grunn av lite skogsfugl og vanskelig terreng ble dette delprosjektet flyttet fra Bangdalen til Ogndalen. I mars ble den første datainn-samlingen av ekskrementer foretatt. DNA-analyse av skogsfuglekskrementer, observasjoner av fugler under takseringene av transekter som går på tvers av selve kraftledningen (til sammen et ca. 28 km2 stort område) og funn av kollisjonsdrepte fugler langs det 7 km lange kraftled-ningstransektet, danner grunnlag for de videre analysene. Så langt er det funnet 38 kollisjons-drepte fugler i løpet av 10 patruljeringsrunder. Foreløpige analyser viser at undersøkelsesområ-det har en orrfugl- og storfuglbestand på henholdsvis 1,2 og 0,5 pr km2. Least Cost Path (LCP) Modell for optimalt trasevalg av kraftledninger. Prosjektets målsetting består i å utvikle en brukertilpasset LCP-metodikk basert på økologiske, økonomiske, teknologiske og samfunnsmes-sige kriterier. Utvalg, verdisetting og vekting av tema skal forankres i fagmiljø og organisasjoner, for så å lage et GIS-verktøy som kan brukes i arbeidet med konsekvensutredninger, konsesjons-behandling og nettplanlegging. I samarbeid med Statnett og NVE er det valgt en ”pilot” for å teste denne metodikken. Piloten er en eksisterende kraftledning mellom Klæbu og Viklandet som ble bygget i 2002. Tema og kriterier ut fra økonomisk, teknologisk, samfunnsmessig og økologisk perspektiv er identifisert av forskergruppen i OPTIPOL/LCP, og det videre arbeidet vil nå være å verdisette og kartfeste disse. Arbeidet med verdisetting vil bl.a. skje gjennom en deltakende dia-logprosess der berørte parter i tilknytning til kraftledningsbygging inviteres til å delta. Det første møte vil arrangeres i februar/mars 2012. Hubro i Lurøy. Målsettingen med dette prosjektet er å kvantifisere dødelighetsomfang hos hubro som følge av elektrokusjon og kollisjon med kraftled-ninger i et studieområde på Sleneset, Lurøy, samt identifisere hvilke strukturer som forårsaker størst dødelighet, og forsøke å finne avbøtende tiltak. Tidligere løsninger har bl.a. basert seg på å dekke til linene i opphengspunktene, men det har vist seg at dette øker korrosjonen på linene. Korrosjon på kraftledningsmateriell er et stort problem langs kysten, der man finner det mest kor-rosive miljøet. En amerikansk løsning har vært å montere sittepinner på toppen av stolpene, men det har vist seg at ekskrementene fører til krypstrøm og ytterligere risiko for elektrokusjon. Basert på teknologisk og biologisk kunnskap har vi nå designet en ny type, opphøyet sittepinne. I sam-arbeid med Rødøy-Lurøy Kraftverk i Nordland er disse montert som en forlengelse av stolpetra-versen på noen utvalgte stolper. Samtidig er det montert sitteavvisere som er plastelementer med pigger som hindrer hubroen i å slå seg ned på de uønskede områdene på selve traversen. Resul-tatene så langt har vært svært lovende, og det viser seg at hubroene som har slått seg ned på stolpene har benyttet de nye sittepinnene (se rapportens forsidefoto).
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning, Norges forskningsråd, Norges Vassdrag og energidirek, Statnett.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no