Publikasjon

Tittel Nedre Otta kraftverk
Undertittel Utredning av konsekvenser for harr, ørret og bunndyr i influensområdet
Forfattere Museth, J., Kraabøl, M., Johnsen, S.I., Arnekleiv , J.V., Kjærstad , G., Teigen , J. & Aas, Ø.
År 2011
Kilde NINA Rapport 621: 92 pp + vedlegg. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Lillehammer.
ISBN, ISSN 978-82-426-2199-3
Referat

Bakgrunn: I januar 2009 sendte AS Eidefoss og Opplandskraft DA melding om Nedre Otta kraftverk ut på høring. Det er beskrevet to utbyggingsalternativer i meldinga. Alternativet ”Pillarguri” vil utnytte fallet mellom inntaket til Eidefossen Kraftverk i Ottaelva og Lågen ved Einangen tre km nedstrøms samløpet mellom Ottaelva og Lågen. Dette alternativet vil føre til betydelig redusert vannføring på 18 km elvestrekning (15 km av Ottaelva og tre km av Lågen). ”Pillarguri” vil gi en årlig kraftproduksjon på ca 390 GWh. Alternativet ”Åsåren” vil utnytte fallet i Ottaelva mellom inntaket til Eidefossen kraftverk og Åsåren (Grindhølen). Dette alternativet vil direkte berøre 10 km av Ottaelva og gi en årlig kraftproduksjon på ca 316 GWh. Foreslått minstevannføring ved begge alternativene er 5 m3/s om vinteren og 20 m3/s om sommeren. Dette prosjektet har hatt følgende målsettinger: 1. Identifisere overvintrings-, gyte- og oppvekstområder for harr og ørret i Ottaelva og Lågen (minstevannføringsstrekning) som direkte vil bli berørt av de ulike utbyggingsalternativene. 2. Avdekke den relative betydningen av de potensielle minstevannsføringsstrekningene i Ottaelva og Lågen som overvintrings-, gyte- og oppvekstområder for harr og ørret i hele influensområdet. 3. Beskrive omfanget av vandringer hos harr og ørret for å definere influensområdet til Nedre Otta kraftverk, og omfang av vandringer forbi potensielle problemområder ved eventuell utbygging (f.eks. tunnelutløp og minstevannføringsstrekning). 4. Kartlegge bunndyrsamfunnet og evt. rødlistede arter på prøvestasjoner i Ottaelva og Lågen (minstevannføringsstrekning). 5. Vurdere fiskesamfunnet i Ottaelva basert på innsamling av data på fangst per innsatsenhet (CPUE) ved stangfiske. 6. Foreta konsekvensutredning av Nedre Otta Kraftverk på fiskebestandene i influensområdet basert på vurderingene i punktene 1-5, og gi en grundig beskrivelse av ”før-situasjonen” for fisk og bunndyr. Resultatene skal derfor også kunne danne grunnlag for overvåking og vurderinger av avbøtende tiltak i etterkant av eventuell utbygging. Metoder: Konsekvensutredningen har basert seg på data fra fem undersøkelsesmetoder: 1) Vandringsstudier av harr og ørret ved bruk av radiotelemetri, 2) Gyteregistreringer ved posisjonering av radiomerket gytefisk, stangfiske på gytelokaliteter og befaring av identifiserte gyteområder på lav vannføring våren 2010, 3) Ungfiskstudier med både bærbart og båtbasert elektrofiske, 4) Bunndyrundersøkelser med sparkeprøver og 5) Fangstregistreringer og intervjuer av fiskere. Influensområdet ble definert med bakgrunn i vandrings- og genetikkstudiene fra utredningen av Rosten Kraftverk (Museth et al. 2009a), og omfatter Ottaelva fra Eidefoss og ned til samløpet med Lågen (15 km), samt Lågen fra vandringshinder i Rostenfallene og ned til Harpefoss (54.5 km). Influensområdet ble videre delt inn i fem delområder (D): D1: Ottaelva mellom Eidefoss og Grindhølen (10 km), D2: Ottaelva mellom Grindhølen og samløp Lågen (5 km) D3: Lågen mellom Rostenfallene og samløp Ottaelva (18 km) D4: Lågen mellom samløp Ottaelva og samløp Sjoa (11 km) D5: Lågen mellom samløp Sjoa og Harpefoss dam (26 km). Verdi til ulike delområder er vurdert ut i fra disses betydning for opprettholdelse av produksjon og livshistorievariasjon i hele influensområdet, mens virkning er knyttet til de ulike utbyggingsalternativenes påvirkning av hvert enkelt delområde (D). Hovedresultater for harr, ørret og bunndyr: Telemetristudiene har avdekket at det er store individuelle forskjeller i leveområdenes størrelse for begge arter. Grupper av harr og ørret merket på samme sted til samme tid utviser svært stor variasjon i vandringsmønster og leveområdestørrelse, noe som gir utslag i komplekse vandringssystemer og stor livshistorievariasjon i influensområdet. Harr hadde gjennomgående større leveområder (median = 8 km) enn ørret (median = 3 km). En samlet vurdering av alle resultatene fra studiene av harr og ørret i influensområdet viser at Lågen fra samløpet med Ottaelva og ned til Sjoa (hele D4) er et svært viktig område for alle livsstadier hos disse artene. Det er dokumentert at de dype hølene ved Sandbu og Mæhlum er et svært viktig overvintringsområde for harr og ørret, og at vandringer til gyte- og ernæringsområder, som starter allerede i slutten av mars, fører til at fisk fra dette området koloniserer nær sagt hele influensområdet. Vandringsintensiteten er derfor stor forbi det planlagte tunnelutløpet for Pillarguri-alternativet. I tillegg fungerer Lågen i nordre del av Bredebygden (øvre del av D4) som et viktig oppvekstområde for ungfisk av harr og ørret fra nærliggende gyteområder (Lågen 0 – 2 km nedstrøms samløp Ottaelva), men trolig også oppstrøms beliggende gyteområder i Ottaelva og Lågen. Den relative betydningen av dette området som oppvekstområde for harr synes å være spesielt stor. Den gunstige substratteksturen, de varierte strømforholdene og det store vanndekte arealet i øvre deler av D4 vurderes å ha en sentral betydning for opprettholdelse av tallrike bestander av harr og ørret i hele influensområdet. Sammenlignet med Lågen er tettheten av gyteområder i Ottaelva betydelig større. Dette er trolig noe av forklaringen på at både harr og ørret som ble radiomerket i Ottaelva gjennomgående hadde mindre leveområder enn i Lågen. Samtidig er det dokumentert gytevandringer til både harr og ørret fra Lågen til Ottaelva. Fiskebestanden i Ottaelva består derfor både av stasjonære og vandrende individer og andelen harr og ørret som forflytter seg mellom Lågen og Ottaelva er større i D2 enn i D1. Det er bl.a. dokumentert gytevandringer hos harr fra Sandbu / Mæhlum helt opp til Eidefoss (15 km opp i Ottaelva) og gytevandringer hos ørret fra Lågen på Selsvollene til Skridu (12 km opp i Ottaelva). Spesielt i nedre deler av Ottaelva (D2) er det betydelige forflytninger av fisk mellom Ottaelva og Lågen. Vanntemperaturen i Ottaelva er betydelig høyere enn i Lågen om våren og høsten, og dette vurderes som en viktig drivkraft for fiskevandringer mellom disse elvene. Bunnfaunaen i influensområdet høy diversitet, men uten påviste rødlistearter. I forhold til næringssituasjonen for fisk viste prøvene et variert utvalg av døgnfluer, steinfluer og fjærmygg og disse er viktig næring for ørret og harr. Næringsbetingelsene vurderes å være noe bedre i Lågen enn oppover Ottaelva. Både Åsåren-alternativet og Pillarguri-alternativet gir i prinsippet de samme virkningene på de respektive regulerte elvestrekningene. For Pillarguri-alternativet ligger tunnelutløpet nedenfor samløpet mellom Ottaelva og Lågen. Vandringsproblemer på dette punktet vil kunne ødelegge det etablerte vandringssystemet mellom Lågen og Ottaelva og mellom Lågen oppstrøms og nedstrøms samløpet med Ottaelva. Lågen i Bredebygden har de viktigste overvintringshølene som er kjent i hele elvesystemet, og det er grunn til å tro at mengden harr og ørret er omtrent like stor. Dette området har således en slags ”hjertekammer-funksjon” for både sentrale og perifere deler av influensområdet. Dynamikken i denne vandringsforbindelsen kan derfor bli ødelagt eller forringet fordi tunnelutløpet etter all sannsynlighet vil skape betydelige problemer med forbivandring. I tillegg vil minstevannføringsstrekningen bli vesentlig lenger ved Pillarguri-alternativet sammenlignet med Åsåren-alternativet. Den vil omfatte de svært produktive strekningene fra nordre del av Bredebygden og opp til samløpet, og derfra videre opp til Eidefossen kraftverk i Ottaelva. Dette kan gi forbivandringsproblemer ved samløpet og ved en rekke kritiske punkter oppover i Ottaelva under minstevannføring. Summen av potensielle problemer for vandringer vil derfor etter all sannsynlighet medføre at andelen av harr- og ørretbestandene som foretar vandringer vil bli betydelig redusert. For den stedegne andelen av harharr og ørret vil Pillarguri-alternativet forringe de viktige oppvekstområdene fra nordre del av Bredebygden og hele veien opp til Eidefossen i Nedre Otta. Bestandsstørrelsen til stedegen harr og ørret vil derfor etter all sannsynlighet bli vesentlig lavere på denne strekningen etter regulering. Konklusjonen på vurderingene av virkningene av Pillarguri-alternativet er at inngrepet slik det er skissert i meldingen vil medføre svært store negative virkninger både for harr og ørret uansett livshistoriestrategi. Skadeomfanget vurderes som uopprettelig med tiltak. Konklusjonen på vurderingene av virkningene av Åsåren-alternativet er at inngrepet slik det er skissert i meldingen vil medføre stor negative virkninger for harr og middels negativ virkning ørret uansett livshistoriestrategi. Skadeomfanget kan reduseres til middels og liten negativ virkning for henholdsvis harr og ørret ved effektive tiltak knyttet til minstevannføring og lokkeflommer. Konsekvensvurderinger: Influensområdet til Nedre Otta kraftverk er tidligere definert som Lågen fra Harpefossmagasinet til Rosten og Ottaelva fra samløpet med Lågen til Eidefoss. Utbyggingsalternativene ”Åsåren” og ”Pillarguri” vil få størst negative konsekvenser i henholdsvis delområde 1 og delområde 1,2 & 4 gjennom at vannføringen blir betydelig redusert. Selv om konsekvensene for bunndyr og fisk i hele influensområdet kan betraktes som mindre enn for de direkte berørte delområdene, legges konsekvensene i disse delområdene til grunn for en samlet vurdering av konsekvenser. Åsåren-alternativets konsekvenser for harr, ørret og bunndyr i D1 vurderes til: Harr Ørret Bunndyr D1: Stor negativ (---) Middels negativ (--) Stor negativ (---) Pillarguri-alternativets konsekvenser for harr, ørret og bunndyr i D1, D2 og D4 vurderes til: Harr Ørret Bunndyr D1: Stor negativ (---) Middels negativ (--) Stor negativ (---) D2: Middels negativ (--) Stor negativ (---) Stor negativ (---) D4: Svært stor negativ (----) Svært stor negativ (----) Middels negativ (--) En samlet vurdering av konsekvensene av Åsåren- og Pillarguri-alternativet på harr, ørret og bunndyr vurderes til: Alternativ Delområde Åsåren Pillarguri D1 & D2 (Ottaelva) Middels negativ (--) Stor negativ (---) D3, D4 & D5 (Lågen) Liten negativ (-) Svært stor negativ (---) Anleggsperioden antas å gi store til middels negative konsekvenser (--(-)) både for harr, ørret og bunndyr for begge alternativer. Produksjonen av fisk og bunndyr antas å bli såpass negativt påvirket av anleggsvirksomheten at årsklassene som produseres i anleggsårene vil bli redusert. Det forventes at denne midlertidige nedsettelsen av produktiviteten ikke vil gi langsiktige konsekvenser på bestandenes produktivitet, men det er betydelig usikkerhet knyttet til denne vurderingen. Oppdragsgiver har bedt om en økologisk vurdering av virkningene ved å øke minstevannføringen om sommeren til 30 m3s-1 sammen med en gradvis reduksjon av minstevannføringen ned til 5 m3s-1 fra 1. januar. Dette innebærer at ørreten vil velge sine gyteplasser ut i fra en vannføring på 30 m3s-1, og at vannføringen senkes gradvis ned til 5 m3s-1 ved årsskiftet. Rogn som ligger nedgravd i grusen vil derfor bli sårbar overfor tørrlegging etter vannføringsreduksjonen og påfølgende frost/isdannelse utover ettervinteren. Det er svært sannsynlig at dette vil medføre betydelig økt dødelighet på rognstadiet hos ørret, og at produksjonen av ørretunger og bunndyr vil avta i betydelig grad som følge av en slik praksis. Reduksjon i vanndekt areal på den årstiden vil også trolig medføre økt dødelighet til fiskeunger som står nede i substratet i arealer som vil bli tørrlagt. Avbøtende tiltak: De samlede konsekvensene av Åsåren-alternativet på harr, ørret og bunndyr kan trolig reduseres fra stor negativ (---) til middels negativ (--) i Ottaelva (D1 og D2) og fra liten negativ (-) til liten/ubetydelig negativ konsekvens Lågen (0/-) ved å gjennomføre to viktige avbøtende tiltak; 1) øke minstevannføringene til 10 m3s-1 om vinteren og 30 m3s-1 om sommeren, 2) teknisk utforming og etablering av et vannføringsregime som sikrer oppvandringsmuligheter for harr og ørret forbi tunnelutløpet i Grindhølen. Økt vanndekt areal vil redusere skadeeffektene på bunndyrproduksjonen og vil i større grad opprettholde antall oppholdssteder og gytemuligheter for harr og ørret på minstevannføringsstrekningen (D1). En tidsmessig optimal og effektiv manøvrering av lokkeflommer vil kunne opprettholde tilgangen til D1 for oppvandrende fisk ved at forholdet mellom drifts- og minstevannføringen utjevnes i perioder. Konsekvensene av Pillarguri-alternativet omfatter arealreduksjoner for både bunndyr- og fiskeproduksjon, passasjeproblematikk forbi tunnelutløpet ved Bredebygden, og bortfall av influensområdets aller viktigste overvintrings- og gytelokaliteter. Tiltak som reduserer konsekvensene fra svært stor (----) til stor (---) anses som urealistisk å gjennomføre i forhold til de økonomiske forhold som tiltaksalternativet er tuftet på. Beslutningsrelevant usikkerhet: Det er vanskelig å fastsette funksjonaliteten til de ulike gyteområdene ved redusert vannføring. Både ørret og harr gyter på grusforekomster som er lokalisert på steder som under nåværende vannføringsregime gir vanndybde, vannhastighet og substrattekstur innenfor artenes preferanser. Forekomsten og plasseringene av disse gyteområdene er en funksjon av nåværende vannføringsregime og sedimentasjonsprosesser. Hvorvidt artenes preferanser for gyteforhold fortsatt blir oppfylt etter en regulering er vanskelig å fastslå med sikkerhet. I denne utredningen vurderes de beslutningsrelevante usikkerhetene som relativt små for de enkelte delområdene. Unntaket er delområde D5 (samløp Lågen/Sjoa-Harpefoss), hvor det kun har blitt peilet enkelte fisker. D5 vil bli nærmere undersøkt i 2010. Tallmaterialet er innsamlet med antatt tilfredsstillende representativitet i forhold til geografiske og sesongmessige variasjoner. Det bemerkes også at vurderingene er gjort under forutseting av at Nedre Otta vil være den eneste kraftutbyggingen i influensområdet, og at de samlede negative konsekvensene for fiskebestandene i utredningsområdet følgelig vil bli større dersom de øvrige utbyggingene som er under vurdering oppstrøms og nedstrøms blir gjennomført.
Oppdragsgiver Eidsiva Vannkraft.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no