Publikasjon

Tittel Elvemusling i Steinkjervassdragene: Status etter 30 år med Gyrodactylus salaris og flere forsøk på å utrydde lakseparasitten i Ogna og Figga
Undertittel
Forfattere Larsen, B.M., Dunca , E., Karlsson, S. & Saksgård, L.
År 2011
Kilde NINA Rapport 730: 79 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA),Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2317-1
Referat

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris har indirekte påvirket bestanden av elvemusling i store deler av Steinkjervassdragene. Siden parasitten ble innført til Figga i 1977 og senere spredte seg til Ogna, har bestanden av laks blitt kraftig redusert. Da larvene til elvemusling er avhengig av å parasittere laks, har mangel på fisk medført redusert rekruttering til bestanden av elve-musling. I tillegg har rotenonbehandling i seks av de siste 18 årene medført fiskedød som har forsterket mangelen på vertsfisk. Det er gjennomført en undersøkelse av elvemuslingbestanden i Ogna og Figga i 2009. Det er undersøkt utbredelse og tetthet av muslinger samt rekruttering og alderssammensetning (leng-defordeling) i ulike deler av vassdragene med referanse til undersøkelser gjennomført på slut-ten av 1990-tallet. Elvemusling ble holdt i bur for å se på effekten av rotenonbehandlingene i 2008 og 2009. Noen viktige resultater fra undersøkelsen er: - Elvemusling er påvist i nær 60 km elvestrekning i Steinkjervassdragene. - Laks er viktigste vertsart for elvemuslingens larver på lakseførende strekning både i Ogna og Figga. I øvre del av Ogna (Skillegrind) derimot er ørret antatt å være primær-vert for muslingene. - Det er genetiske forskjeller mellom populasjonen av elvemusling i øvre del av Ogna (Skillegrind) sammenlignet med delpopulasjonene i midtre og nedre del av vassdraget (Hyllbrua, Brandsegg og Hornemann). Det er ingen genetisk forskjell mellom delpopu-lasjoner av elvemusling i Figga, og disse er samtidig nært beslektet med muslingpopu-lasjonene i nedre del av Ogna. - Produksjonen av laksunger gikk kraftig ned fra tidlig på 1980-tallet i Ogna og Figga på grunn av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Utlegging av lakserogn og utsetting av laksyngel og ettårige laksunger ga imidlertid en betydelig økning i tetthet av laksunger i periodene 1994-1997 og 2003-2005. - I Ogna var det størst tetthet av elvemusling nedenfor Støafossen (nåværende laksefø-rende strekning), og tetthet og antall elvemusling økte fra 1999 til 2009 på grunn av høy nyrekruttering (flere sterke årsklasser). God rekruttering hos elvemusling sammenfalt med høy tetthet av laksunger. Dette medførte stor variasjon i årsklassestyrke hos elve-musling i Ogna nedenfor Støafossen. Til sammen 34 % av muslingene var 3-5 år gam-le (årsklassene 2003-2005), og 21 % av muslingene var 11-13(-14) år gamle (årsklas-sene (1994)1995-1998). Om lag to tredeler av alle muslinger i Ogna nedenfor Støafos-sen var dermed yngre enn 30 år. I Ogna ovenfor Støafossen (Hyllbrua) ble det ikke på-vist rekruttering (eller rekrutteringen var vesentlig svakere enn forventet) i de siste 25-30 årene sannsynligvis på grunn av stengingen av lakseoppgang i Støafossen - Det var størst tetthet av elvemusling i øvre del av Figga, og lavest nedenfor Lø (nåvæ-rende lakseførende strekning). Det var en sannsynlig nedgang i antall muslinger i Figga i løpet av perioden 1999-2009 på grunn av stengingen av lakseoppgang ved Lø. Det var varierende årsklassestyrke i Figga nedenfor fiskesperra ved Lø som i noen grad sammenfalt med høy tetthet av laksunger på grunn av utlegging av lakserogn eller ut-setting av laksyngel. Ovenfor fiskesperra i Figga derimot ble det ikke funnet muslinger mindre enn 50 mm. Dette indikerer en aldring av bestanden med liten eller ingen rekrut-tering. I Figga var 23-25 % av muslingene nedenfor fiskesperra yngre enn om lag 30 år. Ovenfor fiskesperra var tilsvarende andel bare 2-4 %. - Tilveksten til muslingene i lakseførende del av Ogna og Figga var høyere enn gjennom-snittet i de fleste muslingvassdrag. I Ogna var årlig tilvekst 6-8 mm i 5-10 års alder, mens den i Figga var 4-6 mm. Dette medfører at ti år gamle muslinger i Ogna og Figga var hen-holdsvis 51 og 42 mm lange. - Muslingene i Ogna ved Skillegrind hadde vesentlig lavere tilvekst enn muslingene både ved Hyllbrua og på lakseførende del nedenfor Støa (Hornemannshølen og Motorba-nen). Muslinger på 84-85 mm var 53-54 år ved Skillegrind, men bare 17-32 år nedenfor Støafossen. - Elvemusling ved Skillegrind skilte seg dermed ut i forhold til elvemusling i resten av Ogna og i Figga både med hensyn til genetisk sammensetning, årlig tilvekst (lengde) og vertsfiskart for muslinglarvene (”ørretmusling” versus ”laksemusling”). Bruk av surt aluminiumssulfat (AlS) i 2006 og 2007 hadde ingen direkte effekt på de voksne elvemuslingene i Ogna. Det ble ikke påvist dødelighet av muslinger relatert til behandlingen verken i forbindelse med eksponeringsforsøk eller ved observasjoner i vassdraget for øvrig. Men når det ble tilsatt vann med forhøyede aluminiumskonsentrasjoner i den perioden larvene var frittlevende, reduserte det muslinglarvenes vitalitet og mulighet til å infisere laks eller ørret på normal måte. Denne og tidligere undersøkelser har ikke påvist dødelighet eller forflytning av muslinger i for-bindelse med rotenonbehandlingene på grunn av den relativt korte eksponeringstiden og de lave dosene som er benyttet. Det direkte tapet av muslinger begrenset seg til en eller to års-klasser av muslinglarver som døde sammen med fisken de parasitterte på, og i år med utryd-delse av all fisk vil det heller ikke være tilgjengelig vertsfisk i vassdragene når muslinglarvene slippes ut i vannet om høsten. Det er imidlertid observert at muslingene trekker seg sammen og lukker seg når ”rotenonskyen” passerer. Muslingene var helt lukket i minst tre timer, og ne-gativt påvirket i en periode på 5-6 timer under behandlingen i Ogna våren 2001. I Ogna og Fig-ga var det flest gravide muslinger i andre halvdel av august, men det var ingen ting som tydet på at rotenonbehandlingen i 2009 virket negativt inn på produksjonen eller frigivelsen av muslinglar-ver. Når laks er primærvert for larvene til elvemuslingen blir den særlig sårbar i vassdrag med Gy-rodactylus salaris. Parasitten gir høy dødelighet av laksunger, og har indirekte ført til en reduk-sjon i rekrutteringen av elvemusling i Ogna og Figga. Det har vært rekrutteringssvikt i mange år på 1980- og 1990-tallet på grunn av lav tetthet av laksunger. Elvemuslingen har imidlertid en lang reproduktiv periode slik at bestanden kan ta seg opp igjen bare tiltak settes inn som øker antall laksunger i Steinkjervassdragene. Etter rotenonbehandlingene i 1993 og 2001-2002 ble det gjennomført kultiveringstiltak med utlegging av lakserogn og utsetting av laksyngel i vass-dragene. I 1994-1997 og 2003-2005 var det derfor høy tetthet av laksunger som resulterte i svært høy nyrekruttering hos elvemusling. Når oppvekstforholdene generelt er tilfredsstillende slik som i Ogna og i noen grad også i Figga, vil de nyetablerte småmuslingene overleve og gi opphav til gode og sterke årsklasser som er med på å opprettholde bestanden av elvemusling på lang sikt. I handlingsplanen for elvemusling er målet for arbeidet med forvaltning av elvemusling i et lang-siktig perspektiv at den skal finnes i livskraftige populasjoner i hele Norge. Alle nåværende na-turlige populasjoner skal opprettholdes eller forbedres. Ut fra en slik målsetting er det nødven-dig å gjennomføre tiltak i Steinkjervassdragene for å øke rekrutteringen, og tiltak som kan byg-ge opp igjen bestanden av laksunger vil være ett viktig virkemiddel. Siden lakseparasitten G.salaris forårsaker fiskedød i Steinkjervassdragene vil tiltak som reduserer eller utrydder pa-rasitten, være et positivt tiltak også for elvemuslingen.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no