Publikasjon

Tittel Rødlister: fra fundament til forvaltning
Undertittel
Forfattere Skarpaas, O., Brandrud, T.E. & Sverdrup-Thygeson, A.
År 2012
Kilde NINA Rapport 609: 64 pp. Norsk institutt for naturforvaltning (NINA), Oslo.
ISBN, ISSN 978-82-426- 2186-3
Referat

Rødlista for arter utgjør en viktig del av beslutningsgrunnlaget for forvaltning av norsk natur. Målet med dette prosjektet har vært å styrke og utvikle verktøy for forvaltning av biologisk mangfold knyttet til rødlista. Det er viktig med økt kunnskap både når det gjelder rødlistas rolle i samfunnsdebatten, grunnlaget for rødlisting av arter, rødlistearters forekomster og utvikling, samt forvaltningsstrategier i forhold til rødlistearter. I dette prosjektet har vi tatt for oss slike problemstillinger på de ulike trinnene i forvaltningen av sjeldne og truete arter fra fundamentet av natur- og samfunnsvitenskap, via etablering av rødlister (trinn 1) og lokalisering av rødlistearter (trinn 2), til den praktiske forvaltningen av rødlistete arter (trinn 3). Samfunnsmekanismer rundt opprettelse og anvendelse av rødlista omtales i en egen rapport (Jørstad & Skogen 2008). Her rapporterer vi de naturvitenskapelige resultatene fra prosjektet. Vårt bidrag til etablering av rødlister (trinn 1) er en ny metode for levedyktighetsanalyse basert på forekomstdata. Med IUCN-kriteriene, som de siste revisjonene av den norske rødlista baseres på, vektlegges kvantitative levedyktighetsanalyser som grunnlag for rødlisting i større grad enn tidligere. De fleste etablerte metoder for levedyktighetsanalyser krever imidlertid data om demografi og populasjonsutvikling over tid, men for mange arter finnes bare informasjon om sted- og tidfestede forekomster (vitenskapelige samlinger, herbarier, krysslister, osv.). Vi har utviklet en metode for levedyktighetsanalyse basert på forekomstdata, som muliggjør levedyktighetsanalyse for langt flere arter (kapittel 2). Denne metoden kan gi realistiske estimater av utdøingsrisiko fra forekomstdata, hvis man tar hensyn til observasjonsusikkerhet i analysen. Metoden bør imidlertid bare brukes der datagrunnlaget er tilstrekkelig. Med foreliggende data for Norge, er det mulig å beregne trender og levedyktighet for en del karplanter, og noen sopp, insekter og lav. For mange artsgrupper krever forvaltning av rødlistearter koblinger til miljøegenskaper som muliggjør lokalisering av artene og miljøer de trives i (trinn 2). Vi har analysert forholdet mellom arter og miljøvariabler i hotspots for enkelte store grupper av rødlistearter: hul eik og kalklindeskog (kapittel 3). For hule eiker har vi sett på betydningen av miljøvariabler knyttet til enkelttrær og omgivelser for rødlistete billearter, og utviklet prediksjonsmodeller for artsrikdom basert på disse miljøvariablene. Vi ser klare forskjeller mellom billesamfunn i hul eik i skog og kulturlandskap, mellom trær med ulike egenskaper (f.eks. omkrets, hulrom, dødved i omgivelser) og mellom hulrom og krone i enkelttrær. Slik variasjon kan brukes til å predikere hotspots, og må tas hensyn til i forvaltningen, men er foreløpig vanskelig å knytte til kart fordi stedfestet informasjon om relevante miljøvariabler mangler. For kalklindeskoger er det enklere å koble forekomster til geografisk informasjon om naturmiljø og påvirkninger. Våre analyser antyder at forekomsten av denne naturtypen er om lag halvert i forhold til ”urnaturen” i indre Oslofjord. Det er imidlertid stor geografisk variasjon i potensialet for kalklindeskog, både knyttet til topografi og arealdekke. I kalklindeskog er sannsynligheten for å treffe på rødlistearter av sopp størst i partier med mineraljord og dominans av lind og hassel, og til dels eik. Likevel finner vi flest forekomster av rødlistearter på flatere partier med moldjord og innslag av andre treslag, fordi disse miljøbetingelsene er vanligst i landskapet. God praktisk forvaltning av rødlistearter (trinn 3) forutsetter omfattende kunnskap om arter i konkrete landskaper og en måte å systematisere denne på i forhold til virkemidler og tiltak, dvs. en forvaltningsplan. På grunnlag av data som allerede er samlet inn gjennom bl.a. ARKO, og supplerende feltstudier av de store rødlistegruppene sopp og insekter, har vi forsøkt å skissere hvordan slike forvaltningsplaner for rødlistearter vil kunne se ut i to konkrete eksempler fra Larvik og Lunner (kapittel 4), som kan karakteriseres som viktige biomangfold-kommuner og representanter for hotspot-regioner for store grupper av rødlistearter (insekter og sopp). Denne studien viser at stedfestet kunnskap om rødlistearter kan brukes til å skreddersy forvaltningstiltak for å fange opp rødlistearter, og at det er et betydelig potensial for å forbedre forvaltningen av rødlistearter. I studieområdene ligger 30-40% av de kjente forekomstene av rødlistete sopparter i områder uten noen slags forvaltning rettet mot å ivareta biologisk mangfold (med unntak av generelle hensyn i skog bruket). Med målrettet planlegging og lokale tiltak tilpasset artenes fordeling og arealkrav (f eks kalkarter versus vedboende arter av sopp) vil det være mulig å fange opp flere av rødlisteartene med relativt liten arealinnsats, selv om verneambisjonen trolig bør ligge høyere i hotspot-regioner (10-15%) enn den nasjonale målsettingen (5%) dersom ivaretagelse av rødlistearter i skog skal oppnås. Vårt prosjekt har bidratt med ny forskning og forvaltningsverktøy knyttet til rødlista. Videre utvkiling når det gjelder etablering og bruk av rødlista vil være tjent med en nøye vurdering av den samfunnsmessige konteksten (Jørstad & Skogen 2008), anvendelse av kvantitative metoder for levedyktighet, kontinuerlig videreføring og videreutvikling av kartleggings- og overvåkingsarbeid for biologisk mangfold og relevante miljø- og påvirkningsfaktorer, samt en systematisering av planarbeidet for å ivareta det mest utsatte biologiske mangfoldet.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no