Publikasjon

Tittel Fisketurismen i Glomma ved Tolga
Undertittel Utredning av konsekvenser ved utbygging av Tolga kraftverk
Forfattere Dervo, B.K.
År 2011
Kilde NINA Rapport 760: 38 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Lillehammer.
ISBN, ISSN 978-82-426- 2351-5
Referat

Bakgrunn: Tolgafallene, en av de siste strykstrekningene i Øvre Glomma som ikke er regulert til kraftproduksjon, er kjent for et godt fiske etter både harr og ørret. Det finnes også sik, stein-smett, ørekyt, lake, gjedde og abbor i denne delen av Glomma. Opplandskraft DA sendte i januar 2010 melding om Tolga kraftverk ut på høring (Opplandskraft 2010). Opplandskraft DA presenterte i meldingen 5 ulike utbyggingsalternativer av Tolga kraft-verk, hvor av 4 alternativ har vært gjenstand for konsekvensutredning. Alternative plasseringer av dam og inntak er Hummelvoll og Lensmannsfossen, og alternative kraftverksutløp er ved Kleven og Eidsfossen. Lengden på minstevannføringsstrekningene i de ulike alternativene va-rierer mellom 8 og 12 km. Foreslått minstevannføring sommer og vinter er henholdsvis 10-12 m3/s og 5 m3/s. Felles for alle de fire utbyggingsalternativene er etablering av dam med inntak til kraftverk, inn-taksmagasin som ikke skal reguleres, minstevannførings-strekning og driftsvannsutløp fra kraftverket (tunnelutløp). Etablering av et elvekraftverk i Tolgafallene berører derfor problems-tillinger knyttet til effekter på fiskeressursene, fiskeutøvelsen og fisketurismen. Det er tidligere gjennomført KU for friluftsliv og reiseliv (Melby 2010). Formålet med denne rap-porten er å se nærmere på fisketurismen. Målsetting og metoder: Prosjektet har beregnet omsetning og forventet utvikling av reiselivet knyttet til fisketurisme i influensområdet til utbyggingen. Tre typer data er hentet inn; 1) Fiske-kortstatistikk med omsetning og fordeling på kategorier av kortkjøpere, korttyper, soner og år, 2) Regnskapstall for reiselivsbedriftene i offentlige registre, 3) Informasjon om et utvalg av rei-selivsbedrifter, deres omsetning, utvikling og planer for et utvalg av bedrifter. For å beregne total omsetning for fisketurisme er det tatt utgangspunkt i fiskekortsalg fordelt på brukergrupper (lokale, regionalt tilreisende, norske turister og utenlandske turister) og forbruk og forbruks-mønster som ble kartlagt av INNOFINN (se f. eks. Øian m. fl. 2010). Konsekvensvurderingene er gjort med standard KU-metodikk (Statens vegvesen 2006). Resultater: Samlet forbruk i 2011 knyttet til fiske i influensområdet (fiske i Glomma) er bereg-net til omkring 3,99 millioner kr med utgangspunkt i antall solgte fiskedøgn og 4,72 millioner kroner med utgangspunkt i tall for antall overnattinger. Gjennomgangen av salget av fiskekort og omsetning viser store variasjoner mellom de ulike kortområdene. Salget av fiske-kort/omsetning pr km elv er 3 til 5 ganger så høy i Eidsfossen og Fluefiskesona hvor det er strenge regler for redskapsbruk, uttak av fisk og fangstvindu (minstemål og maksmål), sam-menlignet med sonene som har tradisjonelle fiskeregler (Os Erlia og Glomma-Tunna utenfor Fluefiskesona) med ingen fangstbegrensninger og kun minstemål. Oversikten over kort-salg/omsetning det siste 10-året viser at salget stagnerer og går litt ned i Os-Erlia og Glomma-Tunna utenfor Fluefiskesona, mens den har økt 2-300 prosent i samme periode i de områdene som har satset på tilrettelegging for fluefiske. Kartlegging av fiskeressursene viser at det er en vesentlig større andel med fisk over 30 cm i sonene med strenge fangstbegrensinger, sam-menlignet med Os og Erlia og Glomma-Tunna utenfor Fluefiskesona. Omsetning for utvalget av bedrifter vi har studert i influensområdet viser samme tendens som fiskekortsalget. Overnat-tingsbedrifter som ligger i området med tradisjonell forvaltning har stagnasjon eller nedgang i omsetning, men bedriftene som satser på et moderne og tilrettelagt fiske har betydelig vekst. Økt fiskekortsalg skjer hovedsakelig til utenlandske turister. I Fluefiskesona er det en svak øk-ning også for norske fiskere. I områdene med tradisjonell forvaltning er det en svak nedgang i kortsalget. Fisketurismen, slik den framstår i dag i hele influensområdet, har et betydelig utviklingspoten-sial. Ved 0-alternativet er dette potensialet med ulike forutsetninger, anslått til mellom 9 og 15 millioner kr, mens dagens verdi er anslått til rundt 4 millioner kr. Selv med et 0-alternativ som resultat, vil det kreve en betydelig innsats for å løse ut dette potensialet. Konklusjon: Verdien av influensområdet er vurdert til stor for reiselivet. Konsekvensvurde-ringen for de fire utbyggingsalternativene 2A, 2B, 3A og 3B er vurdert til henholdsvis middels, liten til middels, middels til stor og middels (Melby 2010). Ved flytting av tunnelutløpet ved Kle-ven ca 460 meter nedstrøms, vurderer Melby (2012) konsekvensen for alternativ 2B justert opp til middels. Alternativene er rangert med 2B som det beste, så 3B og 2A og med 3A lavest prio-ritert. Museth m. fl. (under utarb.) vurderer verdien av influensområdet for ørret til henholdsvis stor for alternativ 3A, stor/middels for alternativ 3B, middels til stor for alternativ 2A og middels for alternativ 2B. Ved flytting av tunnelutløpet ved Kleven ca 460 m nedstrøms det opprinnelige foreslåtte området, vil i følge Museth m. fl. (under utarb.) verdien til influensområdet oppjuste-res til stor verdi for alternativ 3B og middels til stor for alternativ 2B. Verdien av influensområ-det for harr blir vurdert til stor for alternativ 3A, middels for alternativ 3B og 2A og liten for alter-nativ 2B. (Kilde Museth m. fl. under utarb.). Konsekvensen av utbyggingsalternativene 2A, 2B, 3A og 3B for fisk og bunndyr samlet er vurdert til henholdsvis middels til liten negativ, liten ne-gativ, middels negativ og middels til liten negativ (Kilde Museth m. fl. under utarb.). Gjennomgangen av fisketurismen i influensområdet til det planlagte Tolga kraftverk og generell kunnskap om fisketurister, gir ikke grunnlag for å endre verdivurderingene eller vurderingene av konsekvenser for de ulike utbyggingsalternativene for tema reiseliv gjort av Melby (2010). Tradisjonelt har avbøtende tiltak i forbindelse med kraftutbygginger vært rettet inn mot fiske-ressursen og næringsdyr, elvelandskapet og landskapet rundt fysiske anlegg og eller generelle næringsfond. Avbøtende tiltak i forhold til fisketurisme konkret har i liten grad vært noe tema tidligere. Et aktuelt avbøtende tiltak kunne tenkes å være et næringsfond eller prosjektstøtte. Skal dette få effekt må det øremerkes tiltak direkte rettet mot fisketurismenæringen i influens-området. Tiltak bør i så fall rettes inn mot hele verdikjeden Tilstrekkelige avbøtende tiltak vil kunne redusere de negative konsekvensene av en kraftut-bygging i forhold til fisketurismen i influensområdet. Hvis det gjennomføres tiltak som optimali-serer fiskereglene med hensyn på fisketurisme i hele influensområdet (f. eks. dagens regler i Fluefiskesona), gjøre de ulike bedriftene og deres produkter tydeligere og aktiv markedsføring i utlandet minst på samme nivå man i dag gjennomfører for Kvennan Flyfishing, vil de negative effektene av de ulike alternativene kunne reduseres, dvs. til ingen eller liten negativ konse-kvens for de ulike alternativene. Alternativ 2B og 3B vil være lettest å kompensere med avbø-tende tiltak. Med tilstrekkelige tiltak for disse to, vil forventet utvikling kunne være på nivå med det som er beskrevet for 0-alternativet. Alternativ 3A vil være mest utfordrende å kompensere, men også for dette alternativet vil det være mulig å utvikle fisketurismen utover dagens omset-ningsnivå. Det er imidlertid viktig å understreke at en kraftutbygging vil gi et fisketurismepro-dukt som har en lavere verdi og være mindre interessant hos grupper av fiskere, enn et vass-drag uten kraftutbygging.
Oppdragsgiver Eidsiva Vannkraft.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no