Publikasjon

Tittel Gåsejakt i Nord-Trøndelag
Undertittel Resultater fra ulike jaktorganiseringer i 2011
Forfattere Jensen , G.H., Tombre, I., Eythórsson , E., Madsen , J., Søreng , S.U., Gundersen , O.M. & Hovland , P.J.
År 2012
Kilde NINA Rapport 777: 46 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Tromsø.
ISBN, ISSN 978-82-426-2372-0
Referat

Den Svalbardhekkende bestanden av kortnebbgås er i kraftig vekst, og det er, inntil videre, ingen indikasjoner på at veksten vil avta. På grunn av økende konflikter med landbruksinteresser, samt en bekymring for negative konsekvenser for den sårbare arktiske tundra, er det på det internasjonale nivå oppnådd en enighet om å forsøke å øke jaktuttaket slik at en på den måten kan holde bestanden på et akseptabelt nivå. I Norge er Nord- Trøndelag det viktigste jaktområdet for kortnebbgås om høsten, der gjessene mellomlander på vei tilbake mot vinterområdene i Danmark, Nederland og Belgia. En viktig faktor for å øke jaktutbyttet er at gjessene må oppholde seg lengre i regionen. Vi anslår, basert på resultater fra et pågående prosjekt, at en i dag går glipp av flere uker med jaktmuligheter. De siste årenes intensive jakt har bidratt til å jage gjessene ut av området, og gjessene drar fortsatt sørover før snøen blir liggende på bakken mens det stadig er mye ressurser igjen (spillkorn på stubbåker). Vi ser også at dagens jaktpraksis flere steder i regionen medfører at gjessene spres og blir vanskeligere å jakte på. I forskningsprosjektet GOOSEHUNT (2011-2013, med pilotsesonger 2008-2010) med forskere fra NINA, Aarhus Universitet, NIKU og Norut Alta, er målet å finne en optimal balanse der jakten kan intensiveres samtidig som gjessene blir i området og fortsatt utnytter matressursene. I tillegg til feltarbeid og intervjuer med relevante aktører, samarbeider prosjektet med et lokalt enestående initiativ i Levanger kommune der en rekke grunneiere har gått sammen om en lokal organisering av jakten i områdene Skogn, Ekne og Rognland. Det ble også inngått en avtale med Nesset grunneierlag, Levanger kommune, om eksperientell jakt med ett jaktlag i regi av prosjektet i 2011. Det ble gjennomført et lettere jakttrykk for å vurdere hvor lenge en kunne få gjessene til å bli i området, samtidig som vi kontrollerte forstyrrelsen i tid og rom. Prosjektet har også samarbeidet med Egge tildelingsområde i Steinkjer kommune, som gjennomfører en organisert jaktpraksis som årlig evalueres og tilpasses ny kunnskap og erfaringer. Våre undersøkelser i 2011 har gitt et bedre forskningsmessig grunnlag for å vurdere hvordan nivået på jakttrykket påvirker gjessenes tilstedeværelse. Vi ønsker at resultatene skal kunne brukes i tilretteleggingen av jakt i større områder og samtidig demonstrere en adaptiv viltforvaltning også sett i et internasjonalt perspektiv. Når det gjelder målsettingen om større jaktuttak av kortnebbgås, er det for tidlig å trekke konklusjoner fra de ulike jaktorganiseringene. I Egge er uttaket økt betydelig de siste årene, men våre resultater viser at her er et enda større portensiale. I de andre organisereingene har en så langt ikke oppnådd et økt uttak. Endret adferd hos gjessene, mange uerfarne jegere og at noen jaktlag har unngått jaktopplegget i Skognområder (som en reaksjon på det nye jaktregimet), er mulige forklaringer. Gjessene responderte imidlertid på et lavere jakttrykk, og på Nesset medførte det lave jakttrykket at gåsemengden økte betydelig og ble værende lengre. Dette vil igjen gi flere jaktmuligheter. Studiene har også vist at fredete åkre i nærheten av hvileplassene (der høstpløying utsettes) synes viktige for at gjessene skal finne tilstrekkelig med beitearealer uten fortyrrelser slik at de kan oppholde seg lengre i regionen. Det er også flere aktører i Nord-Trøndelag som fremhever eksklusive avtaler med erfarne jaktlag som den mest effektive måten å få til mange fellinger. Uerfarne jegere kan bidra til å skremme gjessene slik at de sprer seg, blir mer sky og vanskeligere å jakte på. Når det jaktes på de samme flokkene er det også viktig å treffe på de skuddmulighetene en får. Av rettferdighetshensyn vil en utvikling mot mer eksklusiv jakt imidlertid møte sterke reaksjoner fra flere miljøer. En opplæring av jegere, med fokus på effektiv og human jakt, samt å få i stand et oppsyn med jakten, vil være viktig for å kunne utvikle jakt til et reelt virkemiddel for forvaltning av kortnebbgås. Samtidig er det viktig å høste erfaringer fra de ulike modellene for jaktorganisering og eksperimentell jakt over flere sesonger for kunne trekke godt funderte konklusjoner om hvordan det kan legges til rette for optimal gåsejakt på lengre sikt. Jaktorganiseringen i Skognområdet har et unikt og stort potensiale. Om flere grunneiere blir tilknyttet ordningen og flere jegere bruker området, vil en kunne høste mange gjess gjennom en slik organisering. Ordningen har et adaptiv element i seg ved at jakttrykket kan tilpasses i tid og rom som en respons på forekomstene av gås. Når etableringsutfordringene overkommes vil en komme videre til en driftsfase av et unikt samarbeid mellom mange aktører i jaktforvaltningen.
Oppdragsgiver Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Norges forskningsråd.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no